Redigerer Østromerriket (avsnitt)

=== Religion ===
[[Fil:Christ_Pantocrator_Deesis_mosaic_Hagia_Sophia.jpg|thumb|Mosaikk fra 1100-tallet i kirken [[Hagia Sofia]] i Konstantinopel.]]
Den før nevnte bruken av ordet «romersk» om det som er knyttet til Konstantinopel, lever på religionens område til en viss grad videre på [[arabisk]] blant kristne i området innerst ved Middelhavet mellom Tyrkias og Egypts grenser. De kristne som sluttet seg til bysantinsk tradisjon i disse områdene fordeler seg i dag mellom  [[den ortodokse kirke]] og [[den gresk-katolske kirke]], som følger [[gresk ritus]], men i lærespørsmål tilhører [[katolisisme]]n og anerkjenner [[Pave]]n i [[Roma]] som overhode. Paradoksalt nok er det de ortodokse som går under betegnelsen «romere», mens katolikkene kalles ''melkitter'', etter malak (= konge), noe som snarere bringer tankene henimot en statskirkelig størrelse.

Østromerriket introduserte kristendommen i store deler av Øst-Europa, noe som etter hvert førte til etableringen av det såkalte bysantinske samvelde (et uttrykk oppfunnet av historikere på 1900-tallet). Tidlige østromerske misjonærer<ref>Eksempelvis brødrene [[Kyrill av Saloniki|Kyrillos]] og [[Methodios]] som misjonerte i Øst-Europa på 800-tallet. På 900-tallet ble [[Kievriket]] kristnet av storfyrst [[Vladimir I]] under sterk påvirkning fra hans hustru [[Anna Porfyrogenita]], datter av den østromerske keiser [[Romanos II Porfyrogennetos]].</ref> spredde den ortodokse kristendommen til de slaviske folkene, hvor det fortsatt er den dominerende religionen, spesielt i dagens [[Bulgaria]], [[Romania]], [[Nord-Makedonia]], [[Serbia]], [[Russland]] og [[Ukraina]], og den er fortsatt [[Hellas|grekernes]] religion.

Mindre kjent i Vesten er den innflytelsen som bysantinsk religiøs autoritet hadde på millioner av kristne i øst og sør – de [[koptisk kristendom|koptiske kristne]] i [[Egypt]] og [[Etiopia]], og de kristne i [[Georgia]] og [[Armenia]]. Dette er kirker som i det vesentlige deler ortodoks tro, men til dels skiller seg ut ved at de ikke har sluttet seg til alle dekreter fra [[konsilet i Kalkedon|konsilet i Khalkedon]].

[[Robert Byron]], en av 1900-tallets [[grekofil]]e, hevdet at Østromerrikets storhet kom fra det han kalte en trippelfusjon; en romersk kropp, et gresk hode og en mystisk sjel.