Redigerer Østerrike (avsnitt)

== Næringsliv ==
{{Utdypende|Østerrikes økonomi}}<!--Denne tabellen bør oppdateres-->
{| class=wikitable style=align:right
|-
! Økonomiske nøkkeltall !! Verdi !! % av BNP !! År, kilde
|-
| BNP || 322,4 mrd US$ || || 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) || 3,5 % || || Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Industriproduksjon || 7,5 % |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Konsumpriser 2006 || 1,7 % |||| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2007 || 2,1 % |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Renter 3 mnd 2006 || 3,38 % |||| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Renter 3 mnd 2007 || 4,60 % |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Arbeidsløshet || 4,2 % |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 || -3,2 % |||| ''The Economist'' mai 2008
|-
| Handelsbalanse || 1,5 mrd $ |||| Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Betalingsbalanse || 12,3 mrd $ || 12,9 % || Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Budsjettbalanse |||| -0,5 % || Q3 2007, ''The Economist'' nov 2007
|-
| Utviklingshjelp || - 0,68 mrd US$ || || 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb || 37.373 US$ |||| 2005, ''UNDP Database''
|}
Østerrike har en velutviklet [[markedsøkonomi]] og høy levestandard (ifølge en ny OECD-studie verdens 7.-rikeste land) og er nært knyttet til [[EU|Den europeiske union]], og da spesielt [[Tyskland]]. Medlemskapet i EU har tiltrukket utenlandske investorer, sammen med nærheten til de nye ansøkerland. Langsom økonomisk vekst i Tyskland og resten av verden har senket veksten til 1,2 % i 2001. For å møte stigende konkurranse fra både EU og de sentraleuropeiske land, vil Østerrike behøve å styrke sin kunnskapsintensive [[industri]]er, en fortsatt deregulering av servicesektoren og lavere [[skatt]]. 

Østerrikes [[bruttonasjonalprodukt]] var i 2010 på 286,2&nbsp;milliarder euro, noe som ga et BNP per capita på 34&nbsp;120 euro.<ref>[http://www.statistik.at/web_de/statistiken/volkswirtschaftliche_gesamtrechnungen/index.html Statistik Austria: «Das System der Volkswirtschaftlichen Gesamtrechnungen (VGR)»] Besøkt 31. mars 2012</ref> 

=== Bergverksdrift ===
[[Fil:Erzberg3.jpg|thumb|Erzberg, hvor det utvinnes jernmalm]]
Bergverksdrift har i de siste årtier mistet en del av sin betydning. Utvinningen av [[bly]] i [[Bad Bleiberg]] i [[Kärnten]], som kan spores helt tilbake til 800&nbsp;f.Kr.,<ref>Jf. minemuseet ''Terra Mysticas'' kronologiske oversikt på [http://www.terra-mystica.at/chronik.html hjemmesiden] {{Wayback|url=http://www.terra-mystica.at/chronik.html |date=20120102110055 }}</ref> er i dag nedlagt på samme måte som mange av [[jernmalm]]- og [[brunkull]]gruvene.

=== Land- og skogbruk ===
Østerrikes [[landbruk|land]]- og [[skogbruk]] er kjennetegnet ved mange små bedrifter, særlig på grunn av de mange fjellbøndene. Siden 1960 er antallet bedrifter halvert, mens bedriftenes arealstørrelse i tilsvarende periode er fordoblet. Tendensen går dermed i retning av større bedrifter, men 61 % har fortsatt et dyrkingsareal på under 20&nbsp;ha., mens kun 4 % har et dyrkingsareal på over 100&nbsp;ha. I alt reduseres antallet bedrifter årlig med ca.&nbsp;5000. Det er i dag omkring {{Formatnum:190000}} land- og skogbruksbedrifter, hvorav knapt 40 % drives av fjellbønder.<ref>
Statistiske data i dette avsnittet stammer fra: ''Statistik der Landwirtschaft 2006'', Statistik Austria, Wien, 2007
[http://www.statistik.at/web_de/dynamic/statistiken/land_und_forstwirtschaft/gesamtrechnung/landwirtschaftliche_gesamtrechnung/publdetail?id=215&listid=215&detail=429 online] {{Wayback|url=http://www.statistik.at/web_de/dynamic/statistiken/land_und_forstwirtschaft/gesamtrechnung/landwirtschaftliche_gesamtrechnung/publdetail?id=215&listid=215&detail=429 |date=20121109132605}}</ref>

[[Fil:GruenerVeltlinerWeissenkirchen.jpg|thumb|150px|Vin er en viktig eksportvare]]
Der er 1,38 millioner hektar dyrkbar mark i Østerrike, hvorav 56,3 % benyttes til [[korn]]produksjon, 11 % til [[Vegetabilsk olje|oljeplanter]], 6,3 % til [[kløver]] og 1,6 % til [[potet]]er. Største kornproduserende delstat er Niederösterreich, som har 60 % av landets samlede areal for korn (ekskl. mais).

Der er drøyt {{Formatnum:32000}} vinbønder i landet, som dyrker [[vindruer]] på {{Formatnum:48557}} hektar hvorav 75 % går til hvitvin. Det største vinarealet ligger i Niederösterreich, som har 60 % av det samlede vindyrkningsarealet etterfulgt av Burgenland med 30 %. [[Vin]] er samtidig et viktig landbruksprodukt til eksport. Hovedimportører av vinen er med 2/3 Tyskland og deretter Sveits og [[USA]].

Fruktproduksjonen består primært av [[eple]]r, [[pære]]r, [[fersken]], [[aprikos]], [[plommer]], [[kirsebær]] og [[valnøtt]]er, som dyrkes på i alt {{Formatnum:7669}} hektar. Steiermark er langt den største fruktprodusenten av delstatene.

Dyreproduksjonen består primært av [[svin]], [[tamfe|kveg]], [[får]] og [[geit]]er. Svin står for 57 % av den samlede dyrebesetning i Østerrike, mens kveg står for 36 %.

På grunn av de små størrelsene på produsentene utsettes Østerrikes landbruk for stigende konkurransepress fra de nye EU-landene, og landet satser derfor i stigende omfang på kvalitetsprodukter, samt bio- og [[økologi]]produkter. Med en samlet andel på knapt 10 % har Østerrike den største tetthet av økologisk drevne landbruk i EU.

Skogdrift er også en viktig næring på grunn av de store skogsarealene som leverer tre til foredling i tre- og papirindustrien. Tre eksporteres primært til det sydeuropeiske området.

=== Turisme ===
[[Fil:SprüngeDamüls04.jpg|thumb|Vinterturismen har stor betydning for Østerrike]]
[[Fil:Wegweiser im Sonntagkar HQ.jpg|thumb|Østerrike har et meget stort nett av vandreruter]]
Østerrike har gode forutsetninger for [[turisme]]. Med Alpenes dominans i Østerrike er det tallrike muligheter for å dyrke [[alpin skiidrett]]. Særlig delstatene Vorarlberg, Tyrol og Salzburg tilbyr mange skiområder som er velutstyrt med gondolbaner, stol- og skiheiser. De store skiområdene i de Østerrikske alper råder over minst 50 forskjellige heisanlegg og opp til 100&nbsp;km preparerte skibakker. Områdene er imidlertid ikke alltid sammenhengende, og det tilbys derfor busstransport mellom skistedene. Også i de østlige delstatene fins mange skiområder som ofte kombineres med andre vintersportsmuligheter, for eksempel med [[langrenn]]sløyper, [[Aking|akebaner]] og [[spa]]. Den alpine skisporten er en viktig drivkraft for turismen i Østerrike og er en betydelig inntektskilde for landet.

For sommerturismen spiller fjellene også en stor rolle for aktiv ferie med fjellvandring og fjellklatring. Landskapet gir muligheter for andre villmarksopplevelser som [[rafting]], [[rappell]]ering, [[mountainbike|mountainbiking]] og [[paragliding]]. Det varme, stabile sommerværet i den sørlige og sørøstlige delen av landet gir også gode muligheter for badeferie ved de mange sjøene, f.eks. [[Neusiedler See]] og [[Ossiacher See]]. Mange sjøer oppnår ganske varme temperaturer på grunn av liten gjennomstrømning og intensiv solstråling. Også [[Bodensjøen|Bodensee]] i landets nordvestlige hjørne på grensen til [[Tyskland]] og [[Sveits]] er et populært mål for badeferie.

Storbyturismen omfatter primært [[Wien]] og de 8&nbsp;delstatshovedstedene. Mer enn halvparten av storbyturistene besøker Wien, mens [[Salzburg]] og [[Innsbruck]] også er godt besøkte. Så følger [[Linz]], [[Graz]] og [[Klagenfurt]] etterfulgt av de mindre byene [[Bregenz]], [[Sankt Pölten|St.&nbsp;Pölten]] og [[Eisenstadt]]. Østerrike tilbyr kulturmessig mange opplevelser på grunn av landets historisk betingede status som kulturtilbyder. En rekke musikkbegivenheter trekker hvert år et stort publikum til landet, f.eks. [[festspillene i Salzburg]] og Bregenz, som avholdes hvert år i juli og august, og [[Nyttårskonserten]] i [[Wiener Musikverein]]. [[Opera]], klassisk musikk og kunstutstillinger utgjør en stor del av kulturtilbudet i Østerrike.

=== Virksomheter og handel ===
Østerrike har en av verdens største [[Masseproduksjon|industrisektorer]], og industrien er kjennetegnet ved å være moderne og produktiv. Virksomhetenes størrelse er primært små eller mellomstore. Virksomheter med under 10 ansatte utgjør omkring 40 %, mens virksomheter med under 100 ansatte utgjør knapt 80 %. Den største andelen av produksjonen skjer innenfor maskin- og stålindustri, bilproduksjon (for eksempel motorer og tilbehør), kjemisk industri, møbelproduksjon og til dels også elektro- og elektronikkindustrien.<ref>Österreich 2006 – Präsidentschaft der Europäischen Union, Österreichs Wirtschaftssektoren [http://www.eu2006.at/de/Austria/Overview/sectors.html#industrie online] {{Wayback|url=http://www.eu2006.at/de/Austria/Overview/sectors.html#industrie |date=20110815173313 }}</ref> De gamle statlige industriene er stort sett privatisert.

Virksomheter innenfor [[service]]sektoren utgjør i dag størstedelen av det Østerrikske næringslivet. Det er først og fremst [[turisme]], [[handel]] og [[bank]]virksomhet som er representert innenfor sektoren. De Østerrikske bankene nyter fortsatt fordel av den i Østerrike strenge bankkonfidensialiteten. Etter at landet ble med i EU ble anonymiteten ved alminnelige bankkonti opphevet, men det er fortsatt slik at myndigheder ikke kan få kontoopplysninger uten rettslig tillatelse.

=== Samhandel ===
Østerrikes [[handelsbalanse]]underskudd har de siste årene blitt redusert, slik at landet i 2006 hadde et underskudd på 0,5 millioner euro. De største samhandelslandene er [[Tyskland]], [[USA]], [[Italia]], [[Sveits]], [[Frankrike]], [[Tsjekkia]] og [[Ungarn]], med Tyskland som det absolutt største samhandelsland. 30 % av Østerrikes samlede [[eksport]] går til Tyskland, mens 40 % av Østerrikes samlede [[import]] kommer fra nabolandet i nord.

Østerrikes samhandel med Norge er forholdsvis beskjeden. Østerrike eksporterte varer til Norge for {{Formatnum:3709400000}}&nbsp;kr i 2010<ref>[http://www.ssb.no/emner/09/05/uhaar/tab-17.html ssb.no: «Import etter handelsområder, verdensdeler og land. 2005-2010.»]</ref>, noe som var en liten nedgang fra året før. Importen i samme periode hadde en verdi på {{Formatnum:4670500000}}&nbsp;kr<ref>[http://www.ssb.no/emner/09/05/uhaar/tab-18.html ssb.no: «Eksport etter handelsområder, verdensdeler og land. 2005-2010.»]</ref>, en tredobling siden 2005. Tall fra 2008 viser at Østerrikes eksport til Norge bare sto for 1,8 % av den totale eksporten til land utenfor EU.<ref>[http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_OFFPUB/KS-AR-09-010/EN/KS-AR-09-010-EN.PDF Eurostat: «External and intra-European Union trade» (s&nbsp;328). Besøkt 31. mars 2012]</ref>

I forhold til den samlede handel med utlandet er de største importgruppene målt i verdi maskiner og kjøretøy, olje og gass, kjemiske og medisinske produkter, stål- og metallvarer samt klær. De største eksportgruppene målt i verdi er stål- og metallvarer, maskiner og kjøretøy, kjemiske og medisinske produkter, drikkevarer og tre.<ref>Alle data fra: ''Der Außenhandel Österreichs 2006'', Statistik Austria [http://www.statistik-austria.at/web_de/static/der_aussenhandel_oesterreichs__020008.pdf online]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Arbeidsløshet ===
I siste kvartal 2011 var det {{Formatnum:179000}} [[arbeidsledighet|arbeidsledige]] i Østerrike, 4,2 % av arbeidsstyrken.<ref>[http://www.statistik.at/web_de/statistiken/arbeitsmarkt/index.html Statistik Austria], besøkt 31. mars 2012</ref>