Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====.... Forsterket protestantisk misjon===== 
Fra protestantisk side ankom også en rekke nye aktører på misjonsmarken i disse årene. I [[1900]] skal 61 protestantiske misjonsselskap ha virket i landet, fra alle hovedretninger innen protestantismen. I [[1906]] var tallet økt til 67, og i [[1919]] til 130.<ref>Milton Theobald Stauffer, Tsinforn C. Wong, M. Gardner Tewksbury (red.): ''The Christian Occupation of China: A General Survey of the Numerical Strength and Geographical Distribution of the Christian Forces in China, Made by the Special Committee on Survey and Occupation, China Continuation Committee, 1918-1921'', China Continuation Committee, Shanghai 1922, s. 34</ref> 
{| class="wikitable" align="left" style="text-align:center; width:38%"
|+ ''Tabell med utvalg av protestantiske misjonsselskap som kom til Kina 1901-1914''
! Gruppe !! Fra !! Tros- retning !! An- komst !! Primær misjonsmark i Kina  
|-
| <small>Finska Missionssällskapet</small> || <small>Finland</small> || <small>Luthersk</small> || <small>1901</small> || <small>Mandsjuria, Mongolia</small>   
|-
| <small>[[Det Norske Misjonsselskap|Det Norske Missionsselskab]]</small> || <small>Norge</small> || <small>Luthersk</small> || <small>1902</small> || <small>Hunan</small>   
|-
| <small>American Lutheran Brethren Mission</small> || <small>USA</small> || <small>Luthersk</small> || <small>1902</small> || <small>Hubei, Henan</small>   
|-
| <small>Evangelical Association of North America</small> || <small>USA/ Canada</small> || <small>Evangelisk</small> || <small>1904</small> || <small>Hunan</small>   
|-
| <small>Den svenske Mongolmisjon</small> || <small>Sverige</small> || <small>Luthersk</small> || <small>1905</small> || <small>Mongolia</small>   
|-
| <small>Augustana Synod</small> || <small>USA</small> || <small>Luthersk</small> || <small>1905</small> || <small>Henan</small>
|-
| <small>Gen. Missionary Board of the Free Methodist Church of North America</small> || <small>USA/ Canada</small> || <small>Metodistisk</small> || <small>1905</small> || <small>Henan</small>   
|-
| <small>[[Den Norske Misjonsallianse]]</small> || <small>Norge</small> || <small>Luthersk</small> || <small>1910</small> || <small>[[Zhili]] ([[Chahar]]<nowiki></nowiki>delen)</small>   
|-
| <small>[[De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon|Norges frie evangeliske Hedningemission]]</small><ref>Navn fra 1920, ''Ad hoc''-organisert i 1910</ref> || <small>Norge</small> || <small>Pinse- vennene</small> || <small>1910</small> || <small>[[Zhili]] ([[Chahar]]<nowiki></nowiki>delen)</small>    
|-
| <small>Missionary Society of the Church of England in Canada</small> || <small>Canada</small> || <small>Anglikansk</small> || <small>1910</small> || <small>Henan</small>   
|-
| <small>Pentecostal Assemblies of the World</small> || <small>USA</small> || <small>Pinse- vennene</small> || <small>1910</small> || <small>Shanxi</small>   
|-
| <small>Mennonite Brethren Church</small> || <small>USA</small> || <small>Mennonitter</small> || <small>1911</small> || <small>Fujian</small>   
|-
| <small>Pentecostal Missionary Union for Great Britain and Ireland</small> || <small>Storbritannia</small> || <small>Pinse- vennene</small> || <small>1912</small> || <small>Yunnan</small>   
|-
| <small>Swedish Independent Baptist Mission</small> || <small>Sverige</small> || <small>Baptistisk</small> || <small>1913</small> || <small>Shaanxi</small>   
|-
|}
Det kan tenkes at dette antallet ligger noe for lavt; enkelte mindre grupper kan ha blitt oversett av forskerne.  En stor del av de tilkommende protestantiske misjonærgruppene (men ikke alle) la vekt på å etablere seg i ''xiàn'' (县, [[fylke (Kina)|fylke]]r) som ikke hadde noen protestantisk misjon fra før. I [[1920]] var det således kun 106 av Kinas og Mandsjurias i alt 1&nbsp;704 fylker der det ikke var noe form for protestantisk misjonsvirksomhet.<ref>Albert Feuerwerker: ''The Foreign Establishment in China in the Early Twentieth Century'', Ann Arbor (Michigan) 1976</ref> Noen få av de nye gruppene, kanskje litt tilfeldige, nevnes i tabellen ved siden av.

Skandinavisk misjon ble ikke bare styrket med nye misjonsselskaper, men også med forsterket innsats fra dem som allerede var ankommet. Under bokseropprøret hadde alle [[Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund]]s misjonærer unntatt én reist fra Kina, men høsten [[1901]] kunne de vende tilbake. Og   i [[1902]] sendte forbundet ti nye misjonærer for å forsterke sin stab ved misjonene i det nordvestlige [[Hebei]] og sørvestlige [[Hunan]], og åpnet i de følgende år en rekke nye misjonsstasjoner. [[Marie Monsen]] og [[Knut Samset]] kom på den tiden. I [[1909]] kom legemisjonæren [[Tønnes Frøyland]], som bygde et sykehus i [[Laohekou]] og ble drept av en røverbande i [[1914]]. Arbeidet på deres felt, særlig i Hunan-delen, ble også forsterket av amerikanske lutheranere sendt av ''The Board of Foreign Missions of the Lutheran Church in America''. Det samarbeidende amerikanske ''[[Hauge Synodes Kinamission]]'', som nesten utelukkende hadde utvandrede norskfødte eller norsk-amerikanske misjonærer<ref>Thorstein Himle (red.): Evangeliets Seier: Festskrift for Hauge Synode Kinamissions 25 Aars Jubilæum, Minneapolis, Minnesota: Hauge's Norwegian Evangelical Lutheran Synod, 1916, 2. 234-243</ref> på sitt felt som grenset til Kinamissionsforbundets i øst<ref>Thorstein Himle (red.): Evangeliets Seier: Festskrift for Hauge Synode Kinamissions 25 Aars Jubilæum, Minneapolis, Minnesota: Hauge's Norwegian Evangelical Lutheran Synod, 1916, s. 30, og kart bak</ref>, styrket også sitt nærvær i Hubei og i Henan.

Svenska Missionsförbundet utvidet fra tre til syv misjonsstasjoner i Hubei, og deres amerikanske søsken ''The Swedish Evangelical Mission Covenant of America'', som arbeidet i samme provins, gjorde det samme. Det Danske Missionsselskab, som fra 1896 hadde virket i det sørlige Mandsjuria, utvidet slik at de hadde stasjoner i alle tre Mandsjuriaprovinsene.<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 575-576</ref>

''China Inland Mission'' fortsatte å befeste sin fremskutte stilling, også etter stifteren Hudson Taylor trakk seg tilbake (1903) og døde (1905). Den spredte sin virksomhet til nye områder (dvs ''okkuperte'' tidligere ''uokkuperte'' områder, en ordbruk som på datidens engelsk kunne være grei nok - «opptatt» ''(occupied)'' av andre misjonsselskaper - men som senere ble tatt opp som krenkende og bevis på kolonoalistisk mentalitet fra kinesiske nasjonalisters side) og åpnet 52 nye stasjoner før 1911. Veksten fortsatte også etterpå, bare litt langsommere.<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 580-581, 583-584</ref> De trengte helt frem til [[Ürümqi]] i vest og til grensetraktene til [[Tibet]] i [[Sichuan]] og [[Gansu]]. Nordiske misjoner koordinerte med ''China Inland Mission'', og slik var det at [[Det norske misjonsforbund|Det Norske Missionsforbund]] fikk sitt felt i [[Longjuzhai]] i [[Shaanxi]] (1903) og øvrige skandinaver utvidet eller begynte sitt arbeide.<ref>Kenneth Scott Latourette: ''A History of Christian Missions in China'', London 1929, s. 582-583</ref>    
 
Den sterke innsprøytning av misjonærer til Kina hadde også den side at det er vanskelig å ha forbedringer både av kvantitet og kvalitet samtidig. Ikke alle var så godt utdannet. Noen mener at dette først og fremst var et problem på protestantisk side.<ref>Kenneth Scott Latourette: «Roman Catholic and Protestant Missions in China: Some Comparisons», i ''The International Review of Missions'', 1926, s. 173</ref> Andre misjonshistorikere istemmer i at den teologiske utdannelse den gang kunne være svak i den protestantiske misjon,<ref>Miner Searle Bates: «The Theology of American Missionaries», i J.K. Fairbank (red.): The Missionary Enterprise in China and America, Cambridge, MA, 1974, s. 135-138</ref> men at dette også tildels var tilfelle blant katolikkene.<ref>Georg Evers: «Die Rolle der christlichen Mission als Werkzeug gesellschäftlicher und kultureller Veränderung am Beispiel Chinas», i Roman Malek (red.): «Fallbeispiel» China: Ökumenische Beiträge zu Religion, Theologie und Kirche im Chinesischen Kontext, Nettetal: Steyler Verlag, 1996, s. 190</ref>

Med [[YMCA]] gjorde forkjemperne for ''«[[Social Gospel|The Social Gospel]]»'' sitt definitive inntog innen amerikanskinspirert protestantisme i Kina. De senere kinesiske YMCA-ledere gjorde sitt for å sinifisere denne teologiske retningen ved å bringe den i samklang med enkelte konfucianske verdier.<ref>Jun Xing: ''Baptized in the Fire of Revolution: The American Socian Gospel und the YMCA in China, 1919-1937'', doktoravhandling, University of Minnesota, 1993</ref>

....

....

 
Manchu-keiserdømmet opphørte reelt i [[1911]] da det ble innsatt et republikansk styre, skjønt [[Puyi|den siste keiser]] fortsatte som «ikke-regjerende», med unntak av noen få dagers restaurasjon i [[1917]]. For noen år kunne det virke som om tingenes vante tilstand skulle fortsette, om enn under nye ledere. Men med «[[4. mai-bevegelsen|den litterære revolusjon]]» i 1917, da blant annet det gamle skriftspråket måtte vike for det mål som ble brukt i vanlig dagligtale brast for godt de demningene som hadde holdt utviklingen tilbake. Nå ble nye og radikalt forskjellige ideer kjent meget raskere og opphevet ugjenkallelig den gamle konfucianske statsideologis monopol.<ref>''Dictionnaire d'Histoire et de Géographie Eccléstiastiques'', XII. bind, Paris 1953, sp. 720-721</ref>