Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Misjon og stormakter=====
Mens kristendommen tidligere hadde en prestisje blant kineserne som ble forsterket av den vitenskap og kultur den representerte, som under [[Kangxi-keiseren]], var den nå assosiert med vestmaktenes maktapparat. Det skyldtes også den store tilstrømningen av misjonærer. Det var nå særlig protestantene som var synlige, med 6&nbsp;500 misjonærer i [[1920]] (katolikkene hadde samtidig 3&nbsp;000 utenlandske prester, søstre og lekmisjonærer, og med et større antall kinesiske prester osv. og deres større/tynnere spredning utover landet fremsto de som noe mindre «truende» for de nye anti-kristne bevegelser som var et storbyfenomen).<ref>Jessie Gregory Lutz: ''Chinese Politics and Christian Missions: The Anti-Christian Movements of 1920-28'', Cross Cultural Publications, Notre Dame (Indiana) 1988, s. 41</ref> Særlig de amerikanske misjonærene gjorde seg sterkt gjeldende, med et relativt sterkt nærvær i traktatsbyene og med mange nye høyere skoler.<ref>Chao i ''The Chinese Recorder'', Shanghai 1911-1930, LIII, s. 743-748</ref> De norske protestantiske misjonærer derimot hadde sine misjonsmarker inne i landet og bidro ikke noe særlig til å vekke anti-kristne byakademikeres uro.
[[Fil:Cathedral in Xujiahui.jpg|thumb|right|[[Xujiahui-katedralen i Shanghai|Xujiahuikirken]], den katolske domkirken i [[Shanghai]], ble bygd mellom [[1905]] og [[1911]]. Den er Kinas største kirke.]]