Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Krigsforbrytelser ====

En rekke hendelser under første verdenskrig kan betegnes som [[krigsforbrytelse]]r, det vil si brudd på internasjonalt anerkjente lover på det tidspunktet hendelsen fant sted. Både sentralmaktene og entententemaktene utførte handlinger som anses som krigsforbrytelser, men knapt noen ble dømt for det.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/atrocities|tittel=Atrocities|besøksdato=18. november 2017|forfattere=|dato=24. januar 2017|forlag=International Encyclopedia of the First World War|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.1914-1918-online.net/article/leipzig_war_crimes_trials|tittel=Leipzig War Crimes Trials|besøksdato=20. november 2017|forfattere=Gerd Hankel|dato=21. oktober 2016|forlag=1914-1918 Online: International Encyclopedia of the First World War|sitat=}}</ref> Etter hvert som konflikten utviklet seg økte ofte antallet av brudd mot krigens rett, egne brudd ble forsvart med at fienden hadde gjort det først. Tilsvarende ble ytterligere eskalering, for eksempel i dårlig behandling av krigsfanger, begrenset av frykt for hva fienden kunne gjøre. En særlig sak var den asymmetriske situasjonen ved bruk av tropper fra andre kontinenter, som Afrika og Sentral-Asia, Tyskland anså det som barbarisk og brudd på krigens rett. På tross av krigsforbrytelser på begge sider ble krigens folkerett stort sett fulgt under første verdenskrig.<ref>Horne, s. 566–568, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> Mye av bakgrunn for hard fremferd mot sivile fra tyske, østerriksk-ungarske og russiske styrker var en overdreven frykt for motstand fra sivile.<ref>Horne, s. 572, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>

=====Tyske styrker i Belgia=====
De tyske invasjonsstyrkene anså all motstand, som sabotasje av jernbanelinjer, som illegal og umoralsk. De skjøt belgiere som utførte slike handlinger og brente bygninger som hevn. I tillegg antok de at de fleste sivile var potensielle [[franktirør]]er, og tok derfor gisler fra befolkningen som noen ganger ble drept. Den tyske armeen henrettet over {{formatnum:6500}} belgiske og franske sivile mellom august og november 1914. Ofte skjedde det i tilfeldige henrettelser av grupper av sivile, beordret av tyske offiserer på lavere nivå. Den tyske hæren ødela 15–{{formatnum:20000}} bygninger, mest kjent var universitetsbiblioteket i [[Leuven]] (fransk: Louvain), og skapte en bølge av flyktninger på rundt én million mennesker. Over halvparten av tyske regimenter i Belgia var involvert i større hendelser.{{sfn |Horne |Kramer |2001 |loc=ch 1–2, esp. p. 76}} Tusener av belgiske arbeidere ble sendt til Tyskland for å arbeide i fabrikker. Britisk propaganda dramatiserte «voldtekten av Belgia», og det fikk mye oppmerksomhet i USA, mens tyskerne hevdet at det både var i henhold til krigens lover og grunnet franktirører, som under [[den fransk-tyske krig]]en i 1870.<ref name="Watson-127-131"/><ref>The claim of franc-tireurs in Belgium has been rejected: {{harvnb |Horne |Kramer |2001 |loc=ch 3–4}}</ref>

=====Østerriksk-ungarske styrker i Serbia og Galicja=====
De østerriksk-ungarske styrkene i Serbia gikk hardt frem mot den serbiske sivilbefolkningen under invasjonen i 1914, i løpet av et par uker ble mellom {{formatnum:3500}} og {{formatnum:4000}} sivile massakrert.<ref name="Watson-142"/> De østerriksk-ungarske styrkene behandlet sivilbefolkningen i [[Galicja]] som fiender, spesielt [[rutenere]] (den ukrainskspråklig minoriteten i det østre Galicja) ble hardt rammet, begrunnet med antatt sympati for Russland. Mellom 25–30 tusen ble myrdet i forbindelse med krigføringen høsten 1914.<ref name="Watson-151-155"/>

=====Russiske styrker i Øst-Preussen=====
De russiske styrkene som invaderte Øst-Preussen i august 1914 fòr hardt frem. Sett i forhold til områdets mindre befolkning var ødeleggelsene og sivile tap på linje med de tyske styrkenes fremferd i Belgia, som både i datiden og for ettertiden er kjent i et helt annet omfang. Rundt {{formatnum:100000}} bygninger ble skadet eller ødelagt, over halvparten av mindre byer ble rammet og mer enn en fjerdedel av landsbyer og bondegårder ble skadet eller ødelagt. Om lag {{formatnum:1500}} sivile ble drept, mange ved kollektiv avstraffelse, og hundrevis av kvinner ble voldtatt.<ref>Watson 2014, s. 171, 176</ref>

=====Russiske styrker i Galicja=====
De russiske erobrerne i Galicja var spesielt ute etter den jødiske delen av befolkningen. Den ble plyndret, mange kvinner voldtatt og mange ble myrdet.<ref name="Watson-183,193"/> Under [[Gorlice-Tarnow-offensiven]] i 1915, hvor tyske og østerriksk-ungarske styrker stort sett drev russiske styrker ut av Galicja og de polske delene av Russland, ble 3,3 millioner sivile deportert østover av russiske styrker under retretten.<ref>Watson 2014, s. 268</ref>

=====Italienske styrker i Libya=====
Under italiensk offensiv i [[Libya]] i 1917 ble sivilbefolkningen bombet, angrepet med stridsgass, og sultet ut ved blokade. De sivile tapene ved massakrene var svært store.<ref>Strachan 2001, s. 752</ref>

=====Osmanske styrker i Mesopotamia=====
Etter det britiske nederlaget ved [[beleiringen av Kut]] i 1916 ble de fleste overlevende soldatene (rundt {{formatnum:10000}} mann) sendt ut på en marsj i ørkenen som få av de overlevde.<ref>Prior, s. 314, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>

=====Baralonghendelsen=====
Den 19. august 1915 ble den tyske ubåten «U-27» senket av det britiske Q-skipet HMS «Baralong», og alle tyske overlevende ble skutt av «Baralong»s besetning etter ordre fra skipssjefen Godfrey Herbert. Mordene ble rapporter til media av amerikanske borgere som var om bord på «Nicosia», et britisk lastefartøy med krigsforsyninger, som ble stoppet av «U-27» kun minutter før hendelsen.<ref>Halpern, Paul G. (1994). ''A Naval History of World War I''. Routledge, s. 301; {{ISBN|1-85728-498-4}}</ref><ref>Watson 2014, s. 235-236</ref>

[[Fil:"HM Hospital Ship, Llandovery Castle".png|miniatyr|Det canadiske hospitalskipet «Llandovery Castle», ententemaktene anså senkingen som en krigsforbrytelse]]
;Torpederingen av HMHS «Llandovery Castle»
Det kanadiske hospitalskipet HMHS «Llandovery Castle» ble torpedert av den tyske ubåten SM «U-86» til tross for at det var beskyttet av [[Genèvekonvensjonene]]. Kun 24 av totalt 258 av medisinsk stab, pasienter og besetning, overlevde. Overlevende rapporterte at ubåten gikk til overflaten, seilte på livbåter, og brukte maskingeværer på overlevende i sjøen. Ubåtens skipssjef, Helmut Patzig, ble anklaget for krigsforbrytelser etter krigen, men unngikk rettsforfølgelse ved å flykte til [[fristaden Danzig]], hvor tysk lov ikke var gjeldende.<ref name="Davies2013c">{{cite book|first=J D|last=Davies|authorlink=J. D. Davies (historian and author)|title=Britannia's Dragon: A Naval History of Wales |url=https://archive.org/details/britanniasdragon0000davi|year=2013 |publisher=History Press Limited |isbn=978-0-7524-9410-4 |page=[https://archive.org/details/britanniasdragon0000davi/page/158 158]}}</ref>

=====Bruk av kjemiske våpen=====
{{Utdypende|Giftgass i første verdenskrig}}
Den første vellykkede bruken av giftgass fant sted ved det andre slaget ved Ypres 22. april til 25. mai 1915. Gass ble deretter brukt av alle de krigførende nasjonene under første verdenskrig. Det er anslått at kjemiske våpen forårsaket totalt 1,2 millioner tap (døde og sårede).<ref name="Duffy-Gas"/> Britenes tap omfattet rundt 180 tusen grunnet kjemiske våpen og de forårsaket om lag en tredjedel av amerikanske tap. Den russiske armeen anslås å ha tapt rundt {{formatnum:500000}} mann ved kjemiske våpen under første verdenskrig.<ref>Schneider, Barry R. (28 February 1999). Future War and Counterproliferation: US Military Responses to NBC. Praeger, s. 84; {{ISBN|0-275-96278-4}}</ref> Bruken av kjemiske våpen var et klart brudd med [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907]], som forbød bruk av slike våpen.<ref>{{cite book|url= |title=The Anatomy of the Nuremberg Trials: A Personal Memoir |first=Telford |last=Taylor |date=1. november 1993 |publisher=Little, Brown and Company |isbn=0-316-83400-9 |accessdate=20. juni 2013}}</ref><ref>{{cite book|url= |title=Cornerstones of Security: Arms Control Treaties in the Nuclear Era |first1=Thomas |last1=Graham |first2=Damien J. |last2=Lavera |date=Mai 2003 |pages=7–9 |publisher=University of Washington Press |isbn=0-295-98296-9 |accessdate=5. juli 2013}}</ref>

Virkningen av giftgass var ikke begrenset til de stridende. Sivile var utsatt for gass, da vinden blåste gassen til bebodde områder, og de fikk sjelden noe forhåndsvarsel. Sivile hadde som regel heller ikke tilgang til gassmasker. Mellom {{formatnum:100000}} og {{formatnum:260000}} sivile ble utsatt for giftgass under krigen, og titusener av dem døde, enten under eller etter krigen, av skadene giftgassen hadde forårsaket. Hærførere på begge sider visste at giftgass ville skade sivile, men fortsatte allikevel å bruke det. Den britiske feltmarskalken [[Douglas Haig]] skrev i sin dagbok: «Mine offiserer og jeg var klar over at slike våpen ville skade kvinner og barn i nærliggende byer, da sterke vinder var vanlig ved fronten. Men siden våpenet skulle brukes mot fienden, var ingen av oss særlig bekymret».<ref>{{cite book|title=The Poisonous Cloud: Chemical Warfare in the First World War|first=L. F.|last=Haber|date=20. februar 1986|pages=106–108|publisher=Clarendon Press|isbn=0-19-858142-4}}</ref><ref>{{cite book|title=Dew of Death: The Story of Lewisite, America's World War I Weapon of Mass destruction|url=https://archive.org/details/dewdeathstorylew00vile|first=Joel A.|last=Vilensky|date=20. februar 1986|pages=[https://archive.org/details/dewdeathstorylew00vile/page/78 78]–80|publisher=Indiana University Press|isbn=0-253-34612-6}}</ref><ref>{{cite book|title=Handbook of Chemical and Biological Warfare Agents, Second Edition|first=D. Hank|last=Ellison|date=24. august 2007|pages=567–570|publisher=CRC Press|isbn=0-8493-1434-8}}</ref><ref>{{cite book|title=War Made New: Weapons, Warriors, and the Making of the Modern World|url=https://archive.org/details/warmadenewweapon0000boot|first=Max|last=Boot|date=16. august 2007|pages=[https://archive.org/details/warmadenewweapon0000boot/page/245 245]–250|publisher=Gotham|isbn=1-59240-315-8}}</ref>

=====Russland=====
Etter [[den russiske revolusjon]] og under [[den russiske borgerkrigen]] ble mellom {{formatnum:60000}} og {{formatnum:200000}} sivile jøder myrdet, de fleste i [[det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]], stort sett dagens [[Ukraina]].<ref>{{cite web |url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0016_0_15895.html |title=Pogroms |work=Encyclopaedia Judaica|publisher=Jewish Virtual Library|accessdate=17. november 2009}}</ref>