Redigerer Wolfgang Amadeus Mozart (avsnitt)

=== Kammermusikk ===
Svært sentralt i Mozarts kammermusikkproduksjon står de 23 [[strykekvartett]]ene. Hans første forsøk stammer fra 14-årsalderen, og de kommende år så flere tilnærminger til denne formen, blant annet kvartettene KV 168-173. Man finner også de tre divertimentiene KV 136-138, men disse er mer som ouverturer i italiensk stil å regne, tresatsige i formen hurtig-langsom-hurtig, og spilles i dag som oftest for strykeorkester.

Mozarts høydepunkt i genren nås med de seks kvartettene K387, K421, K428, K458, K464 og K465, skrevet i Wien mellom [[1782]] og [[1785]]. De er ikke bare inspirert av Haydns arbeider; de er sågar dedisert til ham. Etter dette fulgte kun fire kvartetter, [[Hoffmeister-kvartetten]], tilegnet vennen og forleggeren [[Franz Anton Hoffmeister]], og de tre ''Preussen-kvartettene'', K575, K589 og K590, tilegnet kongen av Preussen, [[Fredrik Wilhelm II av Preussen|Fredrik Wilhelm II]]. Kongen selv spilte [[cello]], og verkene har tildels betydelige cellostemmer.

Blant de i forhold fåtallige [[strykekvintett]]ene (K46, K174, K515, K516, K593 og K614) for to fioliner, to bratsjer og cello, må særlig nevnes kvintetten i g-moll (K516), som av mange regnes som hans beste. og i C-dur KV 515. I kvintettgenren må ikke glemmes hans vidunderlige kvintett i A-dur for [[klarinett]] og [[strykekvartett]], ei heller hans kvintett for [[piano]], [[obo]], [[klarinett]], [[valthorn]] og [[fagott]] i Ess-dur, KV 452, et verk Mozart regnet blant sine aller beste. Beethoven var klart inspirert av dette da han noen år senere skrev sitt verk i samme toneart for samme besetning.

Blant øvrige komposisjoner er verdt å nevne de seks fullførte trioene for [[piano]], [[fiolin]] og [[cello]], de to kvartettene som i tillegg til nevnte besetning også inkluderer [[bratsj]], og trioen for [[piano]], [[klarinett]] og [[bratsj]]. Blant betydningsfulle verker for strykere må nevnes de to duettene for [[fiolin]] og [[bratsj]], og [[stryketrio]]en for [[fiolin]], [[bratsj]] og [[cello]], udiskutabelt et av Mozarts beste verker.

Selv om de er overraskende lite spilt, må også de utallige [[sonatene]] for [[piano]] og [[fiolin]] nevnes. De første ble komponert vinteren 1763-1764, og ble utgitt som sonater for [[cembalo]] med valgfri fiolinstemme i Paris i 1764. De første mesterverkene skriver seg fra Mannheim og Paris i 1778. Den mest berømte, den inderlige og sørgmodige sonaten i e-moll KV 304 skriver seg fra perioden rundt hans mors død i Paris, selv om man selvsagt ikke uten videre kan knytte disse hendelsene sammen. Senere fulgte en rekke mesterverker av svært høy kvalitet, kronet med den sublime sonaten i A-dur KV 526, som også ble hans siste.

Det finnes også et utall andre verker for diverse kombinasjoner; man henvises til en grundig verkliste for oversikt over disse.