Redigerer
Wales
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kultur == Wales har en egen kultur med sine egne kulturelle særtrekk, herunder et eget språk, skikker, høytidsdager og musikk. Wales har tre [[UNESCO]] [[Verdensarven|verdensarvsteder]]: [[Edvard I av England|Kong Edvard Is]] slott og bymurer: [[Harlech Castle]], [[Beaumaris Castle]], [[Caernarfon Castle]] og [[Conwy Castle]] ([[Gwynedd]]) (fra 1986), [[Pontcysyllteakvedukten]] (fra 2009) og [[Blaenavon industrielle landskap]] (fra 2000).<ref>{{Cite web|url=http://whc.unesco.org/en/statesparties/gb |title=World Heritage – United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland |publisher=[[UNESCO]] |year=2010 |accessdate=25. juni 2014 |work=[[Verdensarven|UNESCO Verdensarven]] nettside}}</ref> [[Eisteddfod]] er en form for tradisjonell kulturfestival med røtter tilbake til det 12. århundre. Siden 1861 avholdes den nasjonale Eisteddfod i Wales, en festival som har vokst til å bli Europas største musikk- og diktfestival.<ref>{{kilde www|etternavn=Williams|fornavn=Sian|tittel=Druids, bards and rituals: What is an Eisteddfod?|url=http://www.bbc.co.uk/guides/ztbk87h|utgiver=BBC|besøksdato=2. mars 2016|arkiv-dato=2016-03-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160309044033/http://www.bbc.co.uk/guides/ztbk87h|url-status=død}}</ref> === Mytologi === {{Utdypende|Walisisk mytologi}} Levningene av religiøse og [[mytologi]]ske forestillinger hos de førkristne, [[Hedendom|hedenske]] [[britonere]], den stedegne [[walisisk]]talende befolkningen i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] (Wales, England, og sørlige Skottland), har blitt overlevert til ettertiden i en meget endret utgave i [[middelalderen]]s walisiske manuskripter som ''[[Llyfr coch Hergest]]'' (''Hergests røde bok''), ''[[Llyfr Gwyn Rhydderch]]'' (''Rhydderchs hvite bok''), ''[[Boken til Aneirin|Llyfr Aneirin]]'' (''Boken til Aneirin''), og ''[[Llyfr Taliesin]]'' (''Boken til Taliesin''). [[Prosa]]fortellingene i de hvite og røde bøkene er kjent kollektivt som ''[[Mabinogion]]'', en tittel gitt til dem av deres første oversetter, [[Charlotte Guest]], og er siden også benyttet av senere oversettere. Dikt som ''[[Cad Goddeu]]'' (''Slaget ved trærne'') og [[Mnemoteknikk|mnemoniske]] (det som hjelper hukommelsen) tekstlister som ''[[De walisiske triader]]'' og ''[[Tretten skatter på øya Britannia]]'', inneholder også en del mytologisk materiale. Disse tekstene omfatter også de tidligste formene av [[legende]]n om [[Arthur av britene|kong Arthur]] og den tradisjonelle historien til [[sub-romersk Britannia]]. Andre kilder er den [[latin]]ske historiske samlingen ''[[Historia Britonum]]'' (''Britonenes historie'') fra [[800-tallet]], og [[Geoffrey av Monmouth]]s latinske pseudo-krønike ''[[Historia Regum Britanniae]]'' (''De britiske kongenes historie'') fra [[1100-tallet]], foruten også en del senere [[folkeminne]] som ''Walisisk eventyrbok'' av W. Jenkyn Thomas fra [[1908]]. === Nasjonalbiblioteket === [[Fil:WNLW_08.jpg|mini|[[Wales’ nasjonalbibliotek|Det nasjonale bibliotek i Wales]] i [[Aberystwyth]]]] [[Wales’ nasjonalbibliotek|Det nasjonale bibliotek i Wales]] holder til i [[Aberystwyth]], og inneholder noen av de viktigste samlingene i Wales, herunder John Williams bibliotek og samlingen fra [[Shirburn Castle]].<ref name="Davies594">Davies (2008) s. 594</ref> I tillegg til samlingen av trykt materiale har også nasjonalbiblioteket en stor samling av portretter og fotografier, publikasjoner som postkort, plakater og [[Ordnance Survey]]-kart.<ref name="Davies594" /> === Litteratur === {{Utdypende|Walisisk litteratur}} Wales kan påberope seg en av de eldste ubrutte litterære tradisjoner i Europa.<ref name="Davies464">Davies (2008) s. 464</ref> Den litterære tradisjonen i Wales strekker seg tilbake til [[500-tallet]], og med [[Geoffrey av Monmouth]] og [[Gerald av Wales]] har landet to av de mest fremtredende forfatterne på [[latin]] i [[middelalderen]].<ref name="Davies464" /> De tidligste utgavene av walisisk lyrikk, med poeter som [[Taliesin]] og [[Aneirin]] har ikke overlevd i sin originale form, men i versjoner fra middelalderen og har gjennomgått omfattende språklige endringer.<ref name="Davies464" /> Walisisk poesi og [[folklore]] og kunnskap har overlevd gjennom århundrene. De ansatte poetene for kongene skrev hymner til disse, mens adelskapets poeter foretrakk [[cywydd]] diktformen.<ref name="Davies688-9">Davies (2008) ss. 688–689</ref> Denne perioden er kjent for å ha frambrakt en av Wales mest framtredende poeter, [[Dafydd ap Gwilym]].<ref>Davies (2008) s. 191</ref> Etter [[anglisering]]en av det walisiske adelskapet har denne tradisjonen blitt borte.<ref name="Davies688-9" /> === Sport === [[Fil:Millennium Stadium, Cardiff, Wales.jpg|mini|[[Millennium Stadium]] i Cardiff]] Wales har over 50 nasjonale særforbund innen idrett som styrer og organiserer idrettsaktivitetene.<ref>{{Cite web |url=http://www.sportwales.org.uk/about-us/how-we-can-help/working-in-partnership/national-governing-bodies-of-sport/ngb-websites.aspx?lang=en& |title=NGB websites: About us: Sport Wales – Chwaraeon Cymru |publisher=Sport Wales |year=2010 |accessdate=23. juni 2014 |work=Sport Wales' nettside |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120310074525/http://www.sportwales.org.uk/about-us/how-we-can-help/working-in-partnership/national-governing-bodies-of-sport/ngb-websites.aspx?lang=en& |archivedate=2012-03-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120310074525/http://www.sportwales.org.uk/about-us/how-we-can-help/working-in-partnership/national-governing-bodies-of-sport/ngb-websites.aspx?lang=en& |arkivdato=2012-03-10 |url-status=død }}</ref> De fleste av disse sørger også for nasjonale landslag og nasjonale representanter for internasjonale konkurranser og turneringer. Wales er representert i store mesterskap og turneringer som [[Verdensmesterskapet i fotball]], [[Verdensmesterskapet i rugby]], [[Verdensmesterskapet i rugby league]] og [[Samveldelekene]]. Under Olympiske leker deltar walisiske utøvere sammen med engelske, skotske og nordirske utøvere som en del av [[Storbritannia under OL|Storbritannia]]. Selv om fotball tradisjonelt har vært mest populær i det nordlige Wales, har [[rugby union]] en sterk posisjon og blir ansett som et symbol på walisisk identitet og et uttrykk for nasjonal bevissthet.<ref>Davies (2008) s. 782</ref> [[Wales' herrelandslag i rugby union]] deltar i den årlige [[Seksnasjonersturneringen]] og har også deltatt i alle verdensmesterskapene. Wales var vertskap for [[Verdensmesterskapet i rugby union 1999|verdensmesterskapet i 1999]] og det ble spilt kamper i Cardiff under [[Verdensmesterskapet i rugby union 2015|verdensmesterskapet i 2015]] da England var arrangør. De fem profesjonelle lagene som erstattet de opprinnelige klubbene i 2003, ble i 2004 erstattet av fire regionlag: [[Scarlets]], [[Cardiff Blues]], [[Newport Gwent Dragons]] og [[Ospreys (rugbylag)|Ospreys]].<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/rugby_union/welsh/2913753.stm |title=Questions facing Wales' regional plans |accessdate=23. juni 2014 |date=3. april 2003 |publisher =BBC |work=[[BBC Sport]] nettside}}</ref><ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/rugby_union/welsh/3754959.stm |title=WRU axe falls on Warriors |accessdate=23. juni 2014 |date=1. juni 2004 |publisher=BBC |work=[[BBC Sport]] nettside}}</ref> De walisiske regionslagene spiller i ligaen [[Pro14]], som også har med lag fra Irland, Italia og Skottland, og de internasjonale turneringene [[Anglo-Welsh Cup]], [[European Rugby Champions Cup]] og [[European Rugby Challenge Cup]]. Wales har siden 1992 hatt sin egen fotballiga, [[Welsh Premier League]].<ref>{{Cite web|url =http://www.welshpremier.com/History.ink |title = A Brief History of the League |accessdate = 23. juni 2010 |publisher= Welsh Premier League |author=Evans, Alun}}</ref> Av historiske grunner har imidlertid seks walisiske klubber spilt i [[Ligasystemet i engelsk fotball|det engelske ligasystemet]]: [[Cardiff City FC|Cardiff City]], [[Swansea City AFC|Swansea City]], [[Newport County AFC|Newport County]], [[Wrexham AFC|Wrexham]], [[Colwyn Bay FC|Colwyn Bay]] og [[Merthyr Town FC|Merthyr Town]]<ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/blogs/waleshistory/2010/11/the_cardiff_and_swansea_derby.html |title=The Cardiff and Swansea Derby |accessdate=23. juni 2014|date=5. november 2010 |publisher=BBC |work=[[BBC Cymru Wales]] nettside}}</ref> Kjente walisiske fotballspiller gjennom årene har vært blant andre [[John Charles]], [[Ian Rush]], [[Ryan Giggs]], [[Gareth Bale]] og [[Aaron Ramsey]]. I internasjonal [[cricket]] har Wales og England hatt et felles landslag, administrert av [[England and Wales Cricket Board]] (ECB). Dette landslaget blir kalt [[England cricket team]], eller kortere bare 'England'.<ref>{{Cite web |url =http://www.ecb.co.uk/ecb/ |title =What we do at the ECB |accessdate =23. juni 2014 |publisher =[[England and Wales Cricket Board]] |archive-date =2014-06-24 |archive-url =https://web.archive.org/web/20140624020944/http://www.ecb.co.uk/ecb/ |url-status =yes }}</ref> Fra tid til annet har det vært dannet et [[Wales cricket team|walisisk landslag]] som har delta i noen avgrensede turneringer. [[Glamorgan County Cricket Club]] er det eneste walisiske laget i England and Wales County Championship.<ref>{{Cite web |url=http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |title=History of Welsh county cricket |accessdate=23. juni 2014 |publisher=[[Glamorgan County Cricket Club|Glamorgan Cricket]] |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090328032604/http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |archivedate=2009-03-28 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090328032604/http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |arkivdato=2009-03-28 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2009-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090328032604/http://www.glamorgancricket.com/detail-item.php?int_id=54&str_page_name=13 |url-status=yes }}</ref> Wales har gjennom årene også hatt en rekke individuelle utøvere som har utmerket seg i sine grener, som [[snooker]]-spillerne [[Ray Reardon]], [[Terry Griffiths]], [[Mark Williams (snookerspiller)|Mark Williams]] og [[Matthew Stevens]].<ref>{{Cite web |url=http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/sport/community/pages/snooker.shtml |title=Snooker |accessdate=23. juni 2014 |date= |publisher=BBC |work=BBC Wales south east |archiveurl=https://archive.today/20120719125631/http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/sport/community/pages/snooker.shtml |archivedate=2012-07-19 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/sport/community/pages/snooker.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-22 |arkiv-dato=2012-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121111122040/http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/sport/community/pages/snooker.shtml |url-status=unfit }}</ref> Kjente friidrettsutøver er blant andre [[Colin Jackson]] ([[110 meter hekk]]) som har hatt verdensrekorden og vunnet flere olympiske gullmedaljer, samt verdensmesterskap og europamesterskap, samt [[Tanni Grey-Thompson]] som har vunnet 11 gullmedaljer i [[paralympiske leker]].<ref>{{Cite news|url=http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/halloffame/sport/colin_jackson.shtml |title=Colin Jackson, Record breaking 110m hurdler |accessdate=23. juni 2014 |year=2009 |publisher=BBC |work=BBC Wales south east |archiveurl=https://archive.today/20120719110627/http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/halloffame/sport/colin_jackson.shtml |archivedate=2012-07-19 |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite news|url =http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk_politics/wales/8593755.stm |title=Paralympian Tanni Grey-Thompson becomes people's peer |accessdate=23. juni 2014|date=29. mars 2010 |publisher=BBC|work=[[BBC News]] nettside}}</ref> Syklisten [[Nicole Cooke]] ble i 2008 både [[Sykling under Sommer-OL 2008|olympisk mester]] og verdensmester i [[landeveissykling]]. Wales har også hatt en sterk tradisjon innen boksing, med [[Joe Calzaghe]] som var [[WBO]]-verdensmester i [[super mellomvekt]], og deretter vant en rekke andre titler.<ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/halloffame/sport/joe_calzaghe.shtml |title=Joe Calzaghe, Wales's greatest ever boxer? |accessdate=23. juni 2014 |publisher=BBC |work=BBC Wales south east |archiveurl=https://archive.today/20120731025632/http://www.bbc.co.uk/wales/southeast/halloffame/sport/joe_calzaghe.shtml |archivedate=2012-07-31 |url-status=dead }}</ref> Andre tidligere walisiske verdensmestere er [[Enzo Maccarinelli]], [[Freddie Welsh]], [[Howard Winstone]], [[Percy Jones (bokser)|Percy Jones]], [[Jimmy Wilde]], [[Steve Robinson (bokser)|Steve Robinson]] og [[Robbie Regan]].<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/boxing/7313653.stm |author=Davies, Sean |title=Wales' boxing world champions |accessdate=23. juni 2014|publisher=BBC|work=[[BBC Sport]] nettside|date=25. mars 2008}}</ref> [[Tommy Farr]], kalt «Tonypandy Terror» holdt på å slå [[tungvekt]]smesteren [[Joe Louis]] da han var på høyde av sin karriere i 1937.<ref>[http://trove.nla.gov.au/ndp/del/page/8039402 Crowd Yells Fury as Louis Gets the Verdict] ''[[Daily News (Perth, Western Australia)]]'', 31. august 1937, på Det australske nasjonalbiblioteket, Trove</ref> Wales har vært vertskap for flere internasjonale mesterskap, som Samveldelekene i 1958, [[Verdensmesterskapet i rugby union 1999|verdensmesterskapet i rugby union i 1999]] og [[Ryder Cup 2010]]. === Media ===
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon