Redigerer Vikna (avsnitt)

== Næringsliv ==
Nærøysund utgjør et felles [[arbeidsmarked]]. I 2013 var 74 % av de sysselsatte i Vikna i privat sektor.<ref>{{Kilde bok|tittel=Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015–2025|utgiver=Nærøy kommune|år=2014|side=5|url=http://www.naroy.kommune.no/NK/Intern.nsf/FilA/213350DAFD4D8B5AC12579E900370B74/$FILE/Strategisk%20n%C3%A6ringsplan%20for%20Ytre%20Namdal%202015%20-%202025.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180107061212/http://www.naroy.kommune.no/NK/Intern.nsf/FilA/213350DAFD4D8B5AC12579E900370B74/$FILE/Strategisk%20n%C3%A6ringsplan%20for%20Ytre%20Namdal%202015%20-%202025.pdf|arkivdato=7. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Kommunereformen Vikna kommune. Utredning august 2016|utgiver=Vikna kommune|år=2016|side=42–43|url=https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/824621/Utredning%20kommunereform%20Vikna%20kommune%20august%202016.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180117190940/https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/824621/Utredning%20kommunereform%20Vikna%20kommune%20august%202016.pdf|arkivdato=17. januar 2018}}</ref>

=== Fiskeri, havbruk og maritim næring ===
[[Fil:MS Viknatrans (2011) (crop).jpg|thumb|left|Brønnbåten MS «Viknatrans» i trafikk for Norsk Fisketransport/[[NTS (selskap)|NTS]] i Vikna. {{byline|William Lee-Wright}}]]
[[Fil:Vikna-Vandsøy (8219827631).jpg|thumb|Sjarker til kai på Vandsøya i Vikna. {{byline|Nord-Trøndelag fylkeskommune}}]]
[[Fil:Trønderbas (2881088167).jpg|thumb|MS «Trønderbas» til kai i Trondheim. {{byline|Trondheim Havn}}]]

Sjømatselskapene med forretningsadresse i Vikna hadde en samlet inntjening på over 3 milliarder kroner i 2016. De er for det meste eid av lokale investorer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/09/19/Ingen-tjener-like-mye-som-oppdrettsbransjen-15327221.ece|tittel=Ingen tjener like mye som oppdrettsbransjen|dato=19. september 2017|forfatter=Okkenhaug, Håkon|verk=Namdalsavisa|besøksdato=6. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171006212140/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/09/19/Ingen-tjener-like-mye-som-oppdrettsbransjen-15327221.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref>

Havbruket har vært en toneangivende næringsvei i Vikna siden 1980- og 1990-årene. Midt-Norsk Havbruk har kontor på Rørvik og samarbeider med Bjørøya Fiskeoppdrett i Flatanger om å drive oppdretts- og settefiskanlegg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.t-a.no/nyheter/article8981183.ece|tittel=Revolusjonen i Nærøysundet|forfatter=Larsen, Bjørn Sigurd|dato=19. januar 2014|verk=Trønder-Avisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005121009/http://www.t-a.no/nyheter/article8981183.ece|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/23/Fosser-fram-med-Harry-ved-roret-14919146.ece?rs27053|tittel=Fosser fram med Harry ved roret|forfatter=Aftret, Tone|dato=23. juni 2017|verk=Namdalsavisa|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005052324/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/06/23/Fosser-fram-med-Harry-ved-roret-14919146.ece?rs27053|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref> SalmoNor har kontor på Rørvik og driver oppdretts- og settefiskanlegg.<ref>{{Kilde www|url=https://salmonor.no/?page_id=2|tittel=Om SalmoNor|utgiver=SalmoNor|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005100942/https://salmonor.no/?page_id=2|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref> De tre selskapene eier fiskeslakteriet SalmoSea på Flerengstrand, nord for Rørvik. Slakteriet var tidligere en del av fiskeeksportbedriften Nils Williksen/Williksen Export med røtter tilbake til 1883.<ref>{{Kilde www|url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=68224|tittel=Nils Williksen AS skifter navn til Salmosea|verk=Fiskeribladet|dato=1. august 2019|forfatter=Furuset, Anders|besøksdato=9. juni 2020}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://williksen.com/group/|tittel=Group|utgiver=Nils Williksen|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170706124959/http://williksen.com/group/|arkivdato=6. juli 2017}}</ref> Emilsen Fisk driver oppdrettsanlegg og servicebåtrederi med base på Løvøya.<ref>{{Kilde www|url=http://emilsenfisk.com/om-oss/|tittel=Om oss|utgiver=Emilsen Fisk|besøksdato=4. oktober 1920}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/04/29/Viste-stolt-fram-sin-nye-kystperle-13346688.ece|tittel=Viste stolt fram sin nye kystperle|forfatter=Hatland, Lena Erikke|dato=29. april 2016|verk=Namdalsavisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125172553/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/04/29/Viste-stolt-fram-sin-nye-kystperle-13346688.ece|arkivdato=25. januar 2018}}</ref> Emilsen Fisk samarbeider med [[SinkabergHansen]], som har fiskeslakteri og hovedkontor på Marøya ved Nærøysundet.<ref>{{Kilde www|url=https://kyst.no/nyheter/emilsen-fisk-og-sinkaberghansen-i-tettere-samarbeid/|tittel=Emilsen Fisk og SinkabergHansen i tettere samarbeid|utgiver=kyst.no|dato=31. oktober 2017|besøksdato=4. januar 2018|url-status=yes}}</ref> Sterling White Halibut driver et klekkeri for kveiteyngel på Reipholmen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/06/21/%E2%80%93-Hoppende-glade-13349900.ece|forfatter=Aune, Kjell Vidar|dato=21. juni 2016|tittel=– Hoppende glade|verk=Namdalsavisa|besøksdato=23. februar 2018|arkiv-dato=2018-02-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180224052848/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/06/21/%E2%80%93-Hoppende-glade-13349900.ece|url-status=død}}</ref>

Slakteriene bearbeider opptil 100&nbsp;000 tonn laks i året. Avskjær fra fiskeslakteriene går til Vital Rørvik i Stakkskardet, nord for Rørvik, som produserer og eksporterer fiskeolje og fiskemel til Europa og Amerika.<ref>{{Kilde www|url=https://nyn.no/2016/03/godt-rustet-for-oljet-framtid/|tittel=Godt rustet for oljet framtid|utgiver=Næring i Ytre Namdal|dato=17. mars 2016|forfatter=Lysø, Tom|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180107174911/https://nyn.no/2016/03/godt-rustet-for-oljet-framtid/|arkivdato=7. januar 2018}}</ref> Viplast på Garstad produserer isoporkasser for fiskeprodukter; på det meste over 20&nbsp;000 kasser om dagen.<ref>{{Kilde www|url=http://viplast.no/om-oss/|tittel=Om oss|utgiver=Viplast|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160820013320/http://viplast.no/om-oss/|arkivdato=20. august 2016}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/10/31/20-trailere-finner-vegen-fra-Viplast-hver-dag-15531800.ece|tittel=20 trailere finner vegen fra Viplast hver dag|forfatter=Hatland, Lena Erikke|dato=31. oktober 2017|verk=Namdalsavisa|besøksdato=20. april 2018|arkiv-dato=2018-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180421030507/https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/10/31/20-trailere-finner-vegen-fra-Viplast-hver-dag-15531800.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref>

I 2016 ble det ilandført 7&nbsp;679 tonn villfanget fisk i Vikna. Etter omstruktureringer i fiskeflåten fra 1950- og 1960-årene er ikke fiskeriene like arbeidsintensive som før, men Vikna står fortsatt for halvparten av Nord-Trøndelags fiskeflåte: I 2016 hadde Vikna 80 registrerte fiskefartøyer, 102 personer i fiskermanntallet med fiskeri som hovederverv, og 17 som bierverv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Statistikk-yrkesfiske/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fartoey-i-merkeregisteret|tittel=Fartøy i merkeregisteret|utgiver=Fiskeridirektoratet|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005051108/http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Statistikk-yrkesfiske/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fartoey-i-merkeregisteret|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Statistikk-yrkesfiske/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskere-fra-fiskermanntallet|tittel=Fiskere fra fiskermanntallet|utgiver=Fiskeridirektoratet|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005051346/http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Statistikk-yrkesfiske/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Fiskere-fra-fiskermanntallet|url-status=død}}</ref> Det største fiskebåtrederiet er [[Ivan Ulsund Rederi]] med flaggskipet MS «Trønderbas», en kombinert snurper og tråler som er Trøndelags største fiskefartøy.<ref>{{Kilde www|url=http://ivanulsund.no/historie/|tittel=Rederiets historie|utgiver=Ivan Ulsund Rederi|besøksdato=4. oktober 2017|arkiv-dato=2017-10-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171005051814/http://ivanulsund.no/historie/|url-status=død}}</ref>

Det er fiskemottak på Rørvik og Vandsøya, hvor det er størst aktivitet under skreifisket i mars–april. På Vandsøya ble det landet 700 tonn fisk fra 40–50 fartøyer under skreisesongen i 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/pluss/magasin/2016/03/24/Heimfiskerne-i-Vikna-12287154.ece|tittel=Heimfiskerne i Vikna
|forfatter=Holstad, Grete og Nygård, Kim|dato=24. mars 2016|verk=Adresseavisen|besøksdato=5. oktober 2017}} {{Abonnement påkreves}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.t-a.no/incoming/2016/04/22/Det-lokale-matfatet-12635262.ece|tittel=Det lokale matfatet|forfatter=Olsen, Jonas|dato=22. april 2016|verk=Trønder-Avisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005051813/http://www.t-a.no/incoming/2016/04/22/Det-lokale-matfatet-12635262.ece|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=51751|tittel=Viknafiske er ikke det samme uten Vandsøya|forfatter=Sandvik, Kjersti|dato=8. mars 2017|verk=Fiskeribladet|besøksdato=4. oktober 2017}} {{Abonnement påkreves}}</ref> Fiskekjøper er Rørvik Fisk, som foredler fisk og skalldyr fra åtte mottak i Ytre Namdalen og på Sør-Helgeland. Hvert år produserer fabrikken på Rørvik rundt 500 tonn fiskemat, som fiskekaker, fiskeboller og fileter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rff.no/om-oss/om-selskapet|tittel=Om selskapet|utgiver=Rørvik Fisk|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005100934/http://www.rff.no/om-oss/om-selskapet|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref> Gjerts Gourmet på Løvøya produserer fiskedelikatesser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/09/14/Suksess-med-gourmet-13598710.ece|tittel=Suksess med gourmet|dato=14. september 2016|forfatter=Hatland, Lena Erikke|verk=Namdalsavisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171005051832/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/09/14/Suksess-med-gourmet-13598710.ece|arkivdato=5. oktober 2017}}</ref>

Investeringene i fiskeri og havbruk har økt ordreinngangen hos verftsindustrien og mange håndverksbedrifter. Både Viknaslipen i Hansvika og Båt- og Motorservice ved Austafjord driver nybygg av fiskebåter, oppdrettsbåter, ferger og småbåter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/01/27/Stort-marked-for-de-mindre-b%C3%A5tene-13341136.ece|tittel=Stort marked for de mindre båtene|forfatter=Nordbøe, Sturla|verk=Namdalsavisa|dato=27. januar 2016|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180106173236/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2016/01/27/Stort-marked-for-de-mindre-b%C3%A5tene-13341136.ece|arkivdato=6. januar 2018}}</ref> Det finnes også verft som for det meste utfører reparasjoner og vedlikehold, som Rørvik Marina og Lauvøya Maritime. Hansvik Båt har produsert småbåter i glassfiberarmert plast siden 1965, i en årrekke med produksjons- og lagerlokaler i Rørviks havneområde. Siden 2012 har båtbyggingen foregått i Sør-Europa. Hansvik Båt produserer om lag 300 båter i året.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2012/04/25/Hansvik-b%C3%A5ten-er-tilbake-13489252.ece|forfatter=Nordbøe, Sturla|tittel=Hansvik-båten er tilbake!|verk=Namdalsavisa|dato=25. april 2012|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180106173330/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2012/04/25/Hansvik-b%C3%A5ten-er-tilbake-13489252.ece|arkivdato=6. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/b%C3%A5tfolk-i-fokus-finn-hansvik|tittel=Ingen Hansvik uten Finn|verk=Båtmagasinet|dato=2007|forfatter=Svendsen, Jan Harry|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180106120330/http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/b%C3%A5tfolk-i-fokus-finn-hansvik|arkivdato=6. januar 2018}}</ref> Noen håndverksbedrifter som leverer til fiskeriene og havbruket, men som ikke er begrenset til disse, er elektromontører, rørleggere og byggentreprenører.

Fraktrederiet Eidshaug Rederi har hovedkontor på Rørvik.<ref>{{Kilde www|url=http://eidshaug.no/om_oss/|tittel=Om oss|utgiver=Eidshaug Rederi|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170618024339/http://eidshaug.no/om_oss/|arkivdato=18. juni 2017}}</ref>

=== Handel og privat tjenesteyting ===
[[Fil:Rorvik harbour, Norway.jpg|thumb|left|Rorbu- og båtutleie på Rørvik. {{byline|Kathryn James}}]]
[[Fil:Telenor Roervik 2.JPG|thumb|Telenor holder til i Søsterskipet, et signalbygg i Rørviks havneområde. {{byline|Halvard Lundgaard/Telenor}}]]

Rørvik er et viktig handelssted i Ytre Namdalen med om lag 10&nbsp;000 innbyggere som kundegrunnlag.<ref name="SNPYN" /> En del av butikkene ligger på kjøpesentrene Leiasenteret og Havnesenteret. Det er også dagligvarehandel på Austafjord. Det er campingplasser og rorbu- og båtutleie flere steder. På Rørvik finnes det også kafeer og spisesteder, pub og et hotell med kurs- og møteromsavdeling, Kysthotellet.

Mange arbeidsplasser på Rørvik har siden 1990-årene vært knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, bank- og forsikringstjenester, medier, IT-driftstjenester og programvareutvikling. KIFT-næringene har en forholdsvis ung arbeidsstokk med en overvekt av kvinner, noe som bidrar til å skape demografisk balanse i det lokale arbeidsmarkedet.<ref name="SNPYN">{{Kilde bok|tittel=Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015–2025|utgiver=Nærøy kommune|år=2014|side=7–8 og 10–11|url=http://www.naroy.kommune.no/NK/Intern.nsf/FilA/213350DAFD4D8B5AC12579E900370B74/$FILE/Strategisk%20n%C3%A6ringsplan%20for%20Ytre%20Namdal%202015%20-%202025.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180107061212/http://www.naroy.kommune.no/NK/Intern.nsf/FilA/213350DAFD4D8B5AC12579E900370B74/$FILE/Strategisk%20n%C3%A6ringsplan%20for%20Ytre%20Namdal%202015%20-%202025.pdf|arkivdato=7. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sund, Ragnhild|år=2006|tittel=Rørvik – et attraktivt sted for entreprenørskap|publikasjon=Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling|bind=38|nummer=1|side=30–35|issn=0805-083X}}</ref>

Den største arbeidsgiveren innen KIFT-næringene er [[Telenor|Telenor Norge]]s avdeling for faktura, kreditt og kundeservice med om lag 150 ansatte. Halvparten så mange er ansatt i annen inkassovirksomhet (Gothia Financial Group), som for en stor del betjener Telenor.<ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2015/03/18/Telenor-og-Gothia-p%C3%A5-samme-lag-13393464.ece|tittel=Telenor og Gothia på samme lag|dato=18. mars 2015|verk=Namdalsavisa|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180106231724/http://www.namdalsavisa.no/arkiv/2015/03/18/Telenor-og-Gothia-p%C3%A5-samme-lag-13393464.ece|arkivdato=6. januar 2018}}</ref> Det finnes også bankfilialer, regnskaps- og revisjonsfirmaer, forsikringsagentur og advokatfirma. I IT-bransjen finnes bedrifter som driver og vedlikeholder datatekniske systemer, for en stor del til havbruket.<ref>{{Kilde www|url=https://sysla.no/pressemelding/utvikler-ny-ny-teknologi-for-havbruk/|tittel=Utvikler ny ny teknologi for havbruk|forfatter=Holm, Marit|dato=25. februar 2015|verk=Sysla|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180125191234/https://sysla.no/pressemelding/utvikler-ny-ny-teknologi-for-havbruk/|arkivdato=25. januar 2018}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2016/10/24/Anteo-AS-har-laget-et-verkt%C3%B8y-for-%C3%A5-redusere-sykdomsspredning-13686965.ece|tittel=Anteo AS har laget et verktøy for å redusere sykdomsspredning|verk=Namdalsavisa|dato=24. oktober 2016|forfatter=Hatland, Lena Erikke|besøksdato=15. februar 2018|arkiv-dato=2018-02-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180215204211/http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2016/10/24/Anteo-AS-har-laget-et-verkt%C3%B8y-for-%C3%A5-redusere-sykdomsspredning-13686965.ece|url-status=død}}{{Abonnement påkreves}}</ref> Sincos Software (24Nettbutikk) leverer nettbutikkplattformer for små og mellomstore bedrifter. I 2017 drev de over 1&nbsp;300 nettbutikker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.24nettbutikk.no/om-oss|tittel=Om oss|utgiver=24Nettbutikk|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180107060925/https://www.24nettbutikk.no/om-oss|arkivdato=7. januar 2018}}</ref>

''[[Ytringen Avis]]'', etablert i 1982, utgis på Kolvereid og dekker hele Ytre Namdalen. ''Ytringen'' har en dekningsgrad på noe under halvparten av husstandene i Vikna. ''[[Namdalsavisa]]'' har også et avdelingskontor på Kolvereid som dekker det samme området, i Vikna med en dekningsgrad på noe over halvparten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aviskatalogen.no/jsf/mediehus/index.jsf|tittel=Produkter og mediehus|utgiver=Aviskatalogen|besøksdato=6. januar 2018}}</ref> ''[[Namdalens Folkeblad]]'' ble utgitt på Rørvik mellom 1934 og 1963.

=== Jord- og skogbruk ===
Middeltemperaturen om sommeren er noe lavere enn i de trønderske fjordbygdene, men vekstsesongen er lengre. Den vanligste og mest produktive driftsformen på øyene med fastlandsforbindelse er [[grovfôr]]basert husdyrbruk med melkeproduksjon, men det er også produksjon av storfe- og sauekjøtt, egg og korn. Det drives også jordbruk på Borgan, [[Svinøya (Vikna)|Svinøya]] og [[Karstenøya]], hvor det er mest utegangersau og vinterfôret sau.<ref name="landbruksplan">{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=4–12|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref> I 2015 ble det levert over 5,6 millioner liter melk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.landbruksdirektoratet.no/no/leveransedata/melkeleveranser?leveranser=melk&leveransetype=&leveranseaar=2015&fylke=NORD-TR%C3%98NDELAG&kommune=VIKNA|tittel=Melkeleveranser|utgiver=Landbruksdirektoratet|besøksdato=3. juli 2018|arkiv-dato=2018-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180703021854/https://www.landbruksdirektoratet.no/no/leveransedata/melkeleveranser?leveranser=melk&leveransetype=&leveranseaar=2015&fylke=NORD-TR%C3%98NDELAG&kommune=VIKNA|url-status=død}}</ref> Hønseriene har felles eggpakkeri og utsending. [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]]s filial på Rørvik leverer driftsmidler til landbruket i hele Ytre Namdalen.

Jordbruksarealet i kommunen fordelte seg i 2014 mellom rundt 14&nbsp;300 dekar dyrket mark (4,7&nbsp;% av kommunens areal) og 5&nbsp;100 dekar innmarksbeite.<ref name="arealbruk">{{Kilde www|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FA2FA1E058C82A8BC1257D090020F583/$FILE/Arealbarometer.pdf|tittel=Arealbarometer for Vikna. Oppdaterte kart over areal egnet for matproduksjon|utgiver=Norsk institutt for skog og landskap|dato=juni 2014|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170714004419/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FA2FA1E058C82A8BC1257D090020F583/%24FILE/Arealbarometer.pdf|arkivdato=14. juli 2017|url-status=død}}</ref> Hovedvekten av brukene i drift ligger på over 400 dekar, inkludert leid areal.<ref name="landbruksplan" /> Den samlede verdiskapingen i det tradisjonelle jordbruket i Vikna var 31 millioner i 2015. 94 personer i Vikna hadde sitt hovederverv i jord- og skogbruksbasert virksomhet (3,9 % av de sysselsatte i kommunen); en relativ betydning på samme nivå som i kystkommunene [[Hitra]] og [[Frøya (kommune)|Frøya]].<ref name="Knutsen">{{Kilde bok|forfatter=Knutsen, Heidi, Sand, Roald og Kårstad, Signe|år=2017|tittel=Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk|serie=NIBIO-rapport|bind=3/154/2017|utgiver=NIBIO|andre=På oppdrag for Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner|side=27 og 80–81|isbn=978-82-17- 01992-3|url=https://tfou.no/wp-content/uploads/2017/12/nibio_rapport_2017_3_154.pdf|besøksdato=2018-07-02|arkiv-dato=2018-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180703021933/https://tfou.no/wp-content/uploads/2017/12/nibio_rapport_2017_3_154.pdf|url-status=yes}}</ref>

Det finnes rundt 11&nbsp;000 dekar kulturskog som har blitt plantet siden tidlig på 1900-tallet, særlig etter skogreisningsplaner i 1950- og 1960-årene.<ref name="Helgebostad" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Aarmo, Kåre|år=1999|tittel=Aktivt skogreisingsarbeid i Folladistriktet gjennom 50 år|utgiver=Namdal skogselskap|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804040}}</ref> En del felt er tilplantet med treslag som [[sitkagran|sitka]]- og [[lutzgran]]. Etter 1990-årene har skogplantingen vært beskjeden. Både skogpleien og avvirkningen er liten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan for Vikna kommune|utgave=rev.|utgiver=Vikna kommune|år=2013|side=12–14|url=http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171017044934/http://www.vikna.kommune.no/Vikna/Intern.nsf/FilA/FB8085491887C657C1257B96007E9CAD/$FILE/Redigert%20landbruksplan.pdf|arkivdato=17. oktober 2017}}</ref>

Vikna er sommerbeiteområde for den [[sørsamer|sørsamiske]] [[reindrift]]en i [[Åarjel-Njaarken sijte]] (Vestre Namdal [[reinbeitedistrikt]]).<ref>[https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Landbruk-og-mat/Reindrift/Reindrift/Reindriften-i-Trondelag/  Reindriften i Trøndelag]; Fylkesmannen i Trøndelag </ref><ref>[https://lovdata.no/forskrift/1991-04-27-462 Forskrift om oppretting av fire nye reinbeitedistrikter  … innenfor Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder]; 1991; Lovdata</ref>