Redigerer Vietnams historie (avsnitt)

== Nguyễn-dynastiet 1802-1945 - fransk kolonialisme ==
[[Fil:IndoChina1886.jpg|thumb|Vestlig kart fra [[1886]]. De områder som ennå ikke var kolonisert ble benevnt «Independent Tribes»]]
[[Fil:Flag_of_Colonial_Annam.svg|thumb|Det franske koloniflagget]]
[[Fil:Flag of South Vietnam.svg|thumb|[[Nguyễn-dynastiet]]s flagg designet av [[Thành Thái]] i [[1890]] ble videreført som [[Sør-Vietnams flagg]]]]
:''Utdypende artikkel: [[Nguyễn-dynastiet]]''

De første handelsforbindelsene mellom Vietnam og vestlige aktører kan spores tilbake helt til [[166 f.Kr.]], da [[Romerriket|romerske]] handelsmenn besøkte området. Senere ble dette området besøkt av [[Marco Polo]] og på 1500-tallet ble det også besøkt av [[Portugal|portugisiske]] handelsmenn og [[misjon]]ærer.

Den franske [[Jesuittordenen|jesuittpateren]] [[Alexandre de Rhodes]] utviklet på midten av [[1600-tallet]] det systemet vi i dag bruker for å skrive vietnamesisk med [[latinske bokstaver]], kalt [[Quốc ngữ]].

Den katolske kirke skulle også på andre vis enn ved skriftsystemet gi Vietnam dype preg. I Øst-Asia er det bare [[Filippinene]] som er blitt sterkere preget av katolisismen. Fra 1600-tallet av gikk hundretusener av vietnamesere over til den nye tro. Noen var kjøpmenn som gjerne ville være de utenlandske handelspartnere til lags. Andre var bønder som oppdaget at de i den nye religion kunne unnslippe det tradisjonelle konfutsianske systems tvangsbånd og undertrykkende [[mandarin (embedsmann)|mandarin]]er. Men omvendelsene var ikke overflatiske; troen ble stadig vekk prøvet gjennom harde forfølgelser. Det nordlige Vietnam, der folket var særlig rammet av presset på utilstrekkelige jordbruksarealer, var man særlig mottakelige overfor de katolske prester, som mange steder ble samfunnsledere. Hele distrikter ble katolske, og noen ble befestede bastioner.

Under krigene mellom Trịnh- og Nguyễn-klanene forsynte vestlige handelsmenn de krigførende partene, portugiserne støttet Nguyễn-klanen mens nederlenderne støttet Trịnh.

Den franske biskopen [[Pigneaux de Behaine]] støttet Nguyễn Ánh kamp og sikret ham støtte ved [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVIs]] hoff og franskmennene lovet militær støtte om de fikk handelsfordeler etterpå. Men da [[den franske revolusjon]] brøt ut i [[1789]] falt denne avtalen sammen, men Pigneaux reiste til de franske besittelsene i [[Puducherry]] i [[India]] og fikk militær støtte derfra til Nguyễn Ánh. Blant annet deltok franske marinefartøyer da Nguyễn Ánh inntok [[Quy Nhon]] i [[1792]]. Senere deltok franskmenn i utbyggingen av befestningene i Saigon.

Etter at Nguyễn Ánh etablerte Nguyễn-dynastiet i [[1802]] og ble keiser [[Gia Long]], var en av hans konsesjoner til franskmennene at han tolererte [[den katolske kirke]] i landet. I tillegg ansatte han enkelte europeere som rådgivere ved hoffet. Men både han og hans etterfølgere var konservative konfusianere og motsatte seg en vestliggjøring av samfunnet. De neste Nguyễn-keiserne, [[Minh Mạng]], [[Thiệu Trị]], og [[Tự Đức]] undertrykket brutalt katolisismen og praktiserte en «lukket dør»-politikk, hvor de anså alle vestlige som trusler. Ti-tusenvis av vietnamesiske og utenlandske katolikker ble henrettet og handelen med utlandet ble sterkt redusert. Denne utviklingen ble til slutt en unnskyldning for Frankrike til å invadere landet.

Selv om de tidlige herskerne i Nguyễn-dynastiet gjennomførte mange av de typer reformer som tidligere herskere hadde gjort, som veibygging, kanaler, lovarbeider, utdannelsesystemet, helsevesen, utarbeidelse av kartverk, historieskriving og trygging av områdene mot [[Laos]] og [[Kambodsja]], var ikke dette tilstrekkelig i den nye tiden med stor teknologisk utvikling, industrialisering og internasjonal handel. Slik sto Nguyễn-dynastiet i veien for en tilstrekkelig modernisering av landet til å kunne motstå den franske koloniseringen mot slutten av [[1800-tallet]].

Keiser [[Napoleon III av Frankrike]], brukte den religiøse forfølgelsen og isolasjonen av landet som unnskyldning for å invadere Vietnam og sendte militære flåter for å kolonisere landet. Angrepet ble innledet ved et angrep på havnen i [[Danang]] i [[1858]]. Dette var imidlertid mislykket, og franskmennene rettet deretter fokus mot [[Mekongdeltaet]]. I [[1859]] ble Saigon angrepet, og i årene fram til [[1867]] tok de stadig større områder i Mekongdeltaet og dannet gjennom [[Saigontraktaten|den første Saigontraktaten]] kolonien [[Cochinkina]].

Få år senere gikk de i land i det nordlige Vietnam og inntok Hanoi to ganger, i [[1873]] og [[1882]]. Etter harde kamper som en del av [[den fransk-kinesiske krig]] ble franskmennene gjennom [[Saigontraktaten|den andre Saigontraktaten]] koloniherrer og etablerte [[Fransk Indokina]] i [[1887]].
:''Utfyllende artikkel: [[Fransk Indokina]]''
Den franske overhøyheten møtte sterk motstand fra forskjellige nivåer i samfunnet, også fra Nguyễn-dynastiet herskere. Flere var aktive i anti-fransk motstandsarbeid. Keiser [[Hàm Nghi]] var bare i tenårene da han forlot det keiserlige palass i Huế i [[1885]] og startet motstandsbevegelsen Cần Vương («Redd kongen»). Han ble tatt i [[1888]] og sendt i eksil i [[Algerie|Fransk Algerie]]. Senere ble også keiserne [[Thành Thái]] ([[1907]]) og sønnen [[Duy Tân]] ([[1916]]) sendt i eksil til  den franske øya [[Réunion]] i [[Indiahavet]] 800&nbsp;km for [[Madagaskar]] på grunn av anti-fransk motstandsarbeid.

Motstandarbeidet hadde forskjellige retninger; i [[1905]] startet Phan Chu Trinh en fredelig, ikke-voldelig moderniseringsbevegelse med sikte på å frigjøre Vietnam ved å høyne utdannelsesnivået i befolkningen, modernisering av samfunnet og appellere til Frankrikes demokratiske prinsipper. Etter at keiserdømmet falt i Kina i [[1912]] og [[den russiske revolusjon]]en i [[1917]], skjedde det både en radikalisering i den vietnamesiske motstanden og den franske undertrykkelsen av motstanden ble enda sterkere.

Politiske partier som Việt Nam Quốc Dân Đảng, et sosialistisk, revolusjonært parti ble stiftet i midten av [[1920-årene]] av [[intellektuell]]e i Hanoi. Etter at disse ledet et opprør i [[Tonkin]], ble ledelsen henrettet ved [[giljotin]]ering. Ulike [[kommunisme|kommunistiske]] grupperinger ble dannet på samme tid, og i [[1930]] ble disse slått sammen til [[Det vietnamesiske kommunistparti|Đảng Cộng sản Việt Nam]], («Vietnams kommunistiske parti») i Hongkong, under ledelse av [[Hồ Chí Minh]].