Redigerer Vietnamesisk (avsnitt)

== Grammatikk ==
Vietnamesisk er, i likhet med mange språk i Sørøst-Asia og [[kinesisk]] et [[isolerende språk|analytisk]] (eller isolerende) språk. Dermed handler dets grammatikk i høy grad med [[ordstilling]] og setningsstruktur heller enn [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] (ordbøyning). Mens europeiske språk ofte bruker bøyning for å uttrykke for eksempel [[tempus]], bruker vietnamesisk [[grammatisk partikkel|grammatiske partikler]] eller syntaktiske konstruksjoner.

Vietnamesisk beskrives ofte som et «monosyllabisk» språk, hvilket er en sannhet med modifikasjoner. Det er sant at vietnamesisk har mange ord som kun består av én stavelse, men de fleste ord har faktisk to stavelser. Dette avhenger for det meste av de mange dupliserte ord som forekommer i hverdagsspråket, kanskje spesielt blant [[adjektiv]]ene. Det er riktigere å si at de fleste [[morfem]]er har én stavelse.

=== Syntaks ===
Vietnamesisks [[syntaks]], ordstilling og meningsoppbygning følger den grunnleggende ordstillinga [[SVO-språk|subjekt&ndash;verb&ndash;objekt]] (SVO). For eksempel:
* ''{{Språk|vi|Tôi nhìn thấy cái bàn.}}'' &ndash; «Jeg ser bordet.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|nhìn thấy}} = se, ''{{Språk|vi|cái bàn}}'' = bordet]''

Men det finnes meninger med annen ordstilling. Oftest handler det da om meninger der:

# [[objekt (setningsdel)|objekt]] mangler. Da blir ordstilling naturligvis SV.
# [[subjekt (setningsdel)|subjekt]] mangler. Vietnamesisk har ingen subjektstvang. Det er meget vanlig med meninger uten utsatt subjekt. Det framgår da av sammenhengen hva det underforståtte subjektet er &ndash; ofte det samme som i meningen foran. Passer ikke det kan man ha som tommelfingerregel at dersom setningen er påstående pleier det underforståtte subjektet å være i [[første person]]; om setningen er et spørsmål pleier subjektet å være i [[andre person]].
# [[verb]] mangler. Det finnes meninger der [[predikat]]et er et substantiv i stedet for et verb. Det er ikke spesielt vanlig med slike meninger, ofte gjelder de tidsangivelser. For eksempel er subsantivfrasen ''{{Språk|vi|hai giờ}}'' predikat i
#* ''{{Språk|vi|Bây giờ hai giờ}}'' &ndash; «Nå er klokka to.» [''{{Språk|vi|bây giờ}}'' = nå, ''{{Språk|vi|hai giờ}}'' = klokka to]
# man har valgt ut en setningsdel, for eksempel objektet, til å være tema i en [[tema (semantikk)|tema-rema-konstruksjon]]. Temaet stilles da først i meningen, og ofte lar man remaet begynne med ordet ''{{Språk|vi|thì}}'' som kun er rema-markør. I en tema-rema-konstruksjon angir temaet det emnet som meningen handler om, mens remaet (av gresk ''{{Språk|gr-Latn|rhēma}}'' «det sagte») gir informasjon om dette emnet. For eksempel:
#* ''{{Språk|vi|Cái bàn thì tôi nhìn thấy.}}'' &ndash; «Bordet, jo det ser jeg.» I eksempelet er bordet tema, det faktum at «jeg ser det» er rema.

[[Adjektiv]]er finnes ikke i vietnamesisk. I stedet bukres verb som betegner tilstand, for eksempel ''{{Språk|vi|vàng}}'' (å være gul), ''{{Språk|vi|lớn}}'' (å være stor). De fungerer som predikat på samme måte som andre verb:

* ''{{Språk|vi|Cái bàn đó vàng.}}'' &ndash; «Det bordet er gult.» [''{{Språk|vi|Cái bàn đó}}'' = det border, ''{{Språk|vi|vàng}}'' = gul]

Som man ser i eksempelet bruker vietnamesisk i setninger som disse ikke noe spesielt ord for «er»; ''{{Språk|vi|vàng}}'' er jo et verb i seg selv.

Substantiver kan forsees med ulike typer bestemmelser ([[attributt (lingvistikk)|attributt]]). De plasseres etter substantivet. De vanligste typene er:

* Attributter som angir eier. De kan innledes med ''{{Språk|vi|của}}'' (som altså motsvarer genitivsbøyning i norsk), men eierattributtet kan også være helt umarkert. For eksempel kan «Dinhs bord» hete ''{{Språk|vi|Cái bàn của anh Đính}}'' eller ''{{Språk|vi|Cái bàn anh Đính}}'' uten noen spesiell betydningsforskjell [''{{Språk|vi|cái bàn}}'' = bord, ''{{Språk|vi|anh}}'' = høflighetsord, ''{{Språk|vi|Đính}}'' = personnavn].
* [[Relativsetning]]. Relativsetningen kan stå helt umarkert etter substantivet, som i ''{{Språk|vi|Cái bàn anh Đính đã mua}}'' &ndash; «Bordet som Dinh har kjøpt» [''{{Språk|vi|đã mua}}'' = har kjøpt]. Men man kan også bruke et relativt pronomen, som oftest ''{{Språk|vi|mà}}'', sm da settes først i relativsetningen. Meningen blir da ''{{Språk|vi|Cái bàn mà anh Đính đã mua}}'' &ndash; «Bordet som Dinh har kjøpt.»
* Tilstandsverb, altså et verb som tilsvarer et norsk adjektiv. Som attributt settes slike verb etter substantivet. Verbet fungerer da som en relativsetning &ndash; et enkelt verb holder jo for å gjelde for en fullstendig setning i vietnamesisk. Resultatet blir meget likt et norsk adjektivattributt: «Det gule bordet» heter ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng}}'', hvilket høres ut som om setningen ble konstruert som på norsk, men det er den altså ikke; den er konstruert som «Bordet som er gult».
* Et annet substantiv. For eksempel kan «det gule bordet» også uttrykkes som ''{{Språk|vi|Cái bàn màu vàng}}'' [''{{Språk|vi|màu}}'' = farge], der ''{{Språk|vi|màu vàng}}'' &ndash; «gulfarge» er et attributt til ''{{Språk|vi|cái bàn}}''.

En følge av det som beskrives ovenfor er at man ofte ikke kan se på en frase om den er tenkt som en subjekt&ndash;predikat-konstruksjon eller som en substantiv&ndash;attributt-konstruksjon: ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng}}'' kan både bety «Huset er gult» og «Det gule huset». Sammenhengen avgjør tolkningen. Men man kan gjøre konstruksjonen tydeligere på forskjellige måter, for eksempel gjennom å legge til et demonstrativt pronomen etter substantivet og dettes eventuelle attributt. ''{{Språk|vi|Cái bàn này vàng}}'' [''{{Språk|vi|này}}'' = dette] må bety «Dette bordet er gult», mens ''{{Språk|vi|Cái bàn vàng này}}'' må bety «Dette gule bordet».

Flere verb kan kombineres til en verbserie, det vil si en rad av verb (eventuelt med objekt) som utgjør en slags logisk følge av hverandre. For eksempel:

* ''{{Språk|vi|Tôi đi đến đấy.}}'' &ndash; «Jeg reiser dit.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|đi}}'' = gå/reise, ''{{Språk|vi|đến}}'' = ankomme, ''{{Språk|vi|đấy}}'' = der]. Her utgjør ''{{Språk|vi|đi}}'' og ''{{Språk|vi|đến}}'' en verbserie der det første verbet er grunnen til det andre (jeg reiser slik at jeg ankommer).

Et annet eksempel:

* ''{{Språk|vi|Tôi ăn cơm xong.}}'' &ndash; «Jeg har spist ferdig.» [''{{Språk|vi|Tôi}}'' = jeg, ''{{Språk|vi|ăn}}'' = spise, ''{{Språk|vi|cơm}}'' = ris/mat, ''{{Språk|vi|xong}}'' = avslutte]. Her er verbserien ''{{Språk|vi|ăn}}'' og ''{{Språk|vi|xong}}''; at jeg spiser er grunnen til at måltiden avsluttes.

Som eksemplene viser motsvarer verbene i en verbserie iblant norske [[adverb]] eller [[preposisjon]]er.

=== Substantiver ===
Vietnamesisk har ikke bøyninger, og kan derfor ikke uttrykke bestemthet eller antall med ulike bøyningsformer, slik man gjør på norsk. Men det finnes andre måter å uttrykke samme ting på:

Et vietnamesisk substantiv betegner en type gjenstand eller fenomen, ikke et spesifikt eksemplar av gjenstanden. Om man vil snakke om spesifikke eksempler må man sette et klassemerke (kalles iblant en klassifiserer), som alltid kommer rett foran substantivet. Noen eksempler (klassemerket i halvfet type):

* uspesifikt: ''{{Språk|vi|Tôi cưỡi ngựa.}}'' «Jeg rir.» [''{{Språk|vi|cưỡi}}'' = ri, ''{{Språk|vi|ngựa}}'' = hest]
* spesifikt: ''{{Språk|vi|Tôi cưỡi '''con''' ngựa lớn.}}'' «Jeg rir en stor hest/den store hesten.» [''{{Språk|vi|lớn}}'' = stor]
* uspesifikt: ''{{Språk|vi|Nhà bằng gạch.}}'' «Hus av tegl.» [''{{Språk|vi|nhà}}'' = hus, ''{{Språk|vi|bằng}}'' = av, ''{{Språk|vi|gạch}}'' = tegl]
* spesifikt: ''{{Språk|vi|Hai '''viên''' gạch}}''. «To teglsteiner.» [''{{Språk|vi|hai}}'' = to]

Det finnes et stort antall ulike klassemerker som brukes for ulike typer substantiv. Noen av de vanligste er ''{{Språk|vi|cái}}'' for døde ting, ''{{Språk|vi|con}}'' for dyr (samt guder, elver, veier og noen andre ting), ''{{Språk|vi|cây}}'' for vekster, ''{{Språk|vi|người}}'' for mennesker. Men ofte velger man heller et klassemerke med mer avgrensa betydning. Noen eksempler: ''{{Språk|vi|Tấm}}'' for jevne overflater (som skilt og tøy), ''{{Språk|vi|hòn}}'' for uregelmessige klumper (som steiner, øyer og fliser), ''{{Språk|vi|viên}}'' for regelbundet formede biter (som hele teglsteiner), ''{{Språk|vi|cuộc}}'' for interaksjoner mellom mennesker (som sammenkomster eller kriger), ''{{Språk|vi|cơn}} for utbrudd (som stormer og sykdommer), ''{{Språk|vi|ông}}'' for menn som betraktes som litt finere eller eldre, ''{{Språk|vi|anh}}'' for menn som ikke betraktes som finere eller eldre, osv. osv.

Spesifiserte substantiver, altså slike som det settes klassemerke foran, må man angi antallet på. For å gjøre dette kan man sette et telleord foran, eller ord av typen «noen», «mange», «alle» eller flertallsmarkøren ''{{Språk|vi|những}}''. For eksempel:

* ''{{Språk|vi|nhiều con ngựa}}'' &ndash; «mange hester» [''{{Språk|vi|nhiều}}'' = mye/mange, ''{{Språk|vi|con}}'' = klassemerke, ''{{Språk|vi|ngựa}}'' = hest]
* ''{{Språk|vi|những con ngựa}}'' &ndash; «hester/hestene»

Om det ikke er noen ord som uttrykker antall er det underforstått at man mener entall:

* ''{{Språk|vi|Con ngựa.}}'' &ndash; «En hest/hesten»

Mange flertallsmarkører kan brukes på uspesifiserte substantiv også. Vanligst er kanskje ''{{Språk|vi|các}}'' «hele gruppa» eller «alle eller så godt som alle». For eksempel: ''{{Språk|vi|các ngựa}}'' &ndash; «hestene (stort sett hele flokken)».

=== Pronomen ===
I vietnamesisk brukes et stort antall ord som tilsvarer europeiske språks [[pronomen]]. Hvilket ord man velger har blant annet å gjøre med alder, rang relativt de talende, og kjønn. Selv [[person (grammatikk)|grammatisk person]] (første, andre eller tredje) kan ha betydning, men de fleste av disse ordene kan brukes i alle tre personer.

Det er også vanlig at man gjentar selve [[substantiv]]et, i stedet for å erstatte det med et pronomen; i europeiske språk unngår man i det lengste å gjenta et substantiv i samme periode, mens man i vietnamesisk har langt høyere terskel for å oppfatte gjentagelse av samme ord som dårlig språkfølelse.

Vietnamesisk bruker tre typer ord som tilsvarer personlige pronomen:

* Slektskapsord brukt som pronomen
* Andre substantiv brukt som pronomen
* Ekte pronomen

==== Slektskapsord som pronomen ====
Slektskapstermer er en veldig vanlig måte å referere til seg selv og andre på. De brukes ikke bare innen slekta, men også utenfor, og da velger man ordet for en slektrelasjon som minner om relasjonen til personen det gjelder. For eksempel er den vanlige frasen for «Jeg elsker deg»

* ''{{Språk|vi|Anh yêu em}}'' («storebror elsker lillesøsken») om det er mannen som sier det, eller
* ''{{Språk|vi|Em yêu anh}}'' («lillesøsken elsker storebror») om det er kvinnen som sier det.

Ettersom slektskapsordene ikke angir grammatisk person kan begge betydningene likevel bety «Du elsker meg», men da må det være den andre personen som snakker, ettersom ''{{Språk|vi|anh}}'' kun betegner menn og ''{{Språk|vi|em}}'' hovedsakelig kvinner.

Om det anses som nødvendig legger man til demonstrativen ''{{Språk|vi|ấy}}'' (som betyr «nevnte») for å vise at man mener tredje person. Altså kan for eksempel ''{{Språk|vi|anh}}'' bety både «jeg», «du» og «han», men betydninga «han» kan man tydeliggjøre ved å si ''{{Språk|vi|anh ấy}}''. De fleste av disse ordene brukes sjelden i første person utenfor slekta.

Alle slektskapstermer (utenom ''{{Språk|vi|họ}}'' gjøres til flertall ved hjelp av forstavelsen ''{{Språk|vi|các}}''. Altså kan «dere» hete for eksempel ''{{Språk|vi|các anh}}'', «de» kan hete for eksempel ''{{Språk|vi|các anh}}'' eller ''{{Språk|vi|các anh ấy}}''. I første person bruker man i stedet forstavelsen ''{{Språk|vi|chúng}}''.

Her følger en (ufullstendig) tabell over slektskapsord og hvordan de brukes utenfor slekta:

{| class="wikitable"
|-
!Ord
!Egentlig betydning
!Bruk utenfor slekta
|-
|''{{Språk|vi|cha}}''
|far
|Prest.<br />Ung til middelaldrende mann.
|-
|''{{Språk|vi|anh}}''
|storebror
|Mannen i et kjærlighetspar.
|-
|''{{Språk|vi|chị}}''
|storesøster
|Ung til middelaldrende kvinne.<br />Barn og ungdommer.
|-
|''{{Språk|vi|em}}''
|lillesøsken
|Elever. Kvinnen i et kjærlighetspar. Unge kvinner kan bruke ''{{Språk|vi|em}}'' i første person.
|-
|''{{Språk|vi|con}}''
|barn
|Sine egne barn.
|-
|''{{Språk|vi|cháu}}''
|barnebarn, søskenbarn
|Andres barn.
|-
|''{{Språk|vi|ông}}''
|bestefar
|Middelaldrende til gammel mann, eller mann av høy rang.
|-
|''{{Språk|vi|bà}}''
|bestemor
|Middelaldrende til eldre kvinne, eller kvinne av høy rang.<br />Ung kvinne (formelt).
|-
|''{{Språk|vi|cô}}''
|faster
|Skolefrøken.
|-
|''{{Språk|vi|chú}}''
|fars lillebror
|Mann, litt yngre eller i lavere rang enn en selv (formelt).
|-
|''{{Språk|vi|bác}}''
|fars storebror
|Mann eller kvinne, mye høyere rang enn en selv.
|-
|''{{Språk|vi|cậu}}''
|mors bror
|Mann i ens egen alder (vennskapelig).
|-
|''{{Språk|vi|cụ}}''
|oldefar og oldemor
|Meget gamle mennesker.
|-
|''{{Språk|vi|họ}}''
|slekt
|Tredje person flertall for mennesker.
|}

==== Øvrige substantiver brukt som pronomen ====
I prinsippet kan alle ord som betegner personer brukes på pronomenlignende måte, for eksempel egennavn og titler. Spesielt kan man legge merke til
* ''{{Språk|vi|bạn}}'' (venn). Brukes foruten mellom venner også i tv-programmer («kjære tittere») og lignende.
* ''{{Språk|vi|quí vị}}'' (høystærede «person-i-høy-stilling»). Til kunder, intervjuobjekter og lignende.
* ''{{Språk|vi|quí khách}}'' (høystærede gjest). Til kunder.

==== Ekte pronomen ====
En håndfull ord forekommer kun som personlige pronomen. Disse ordene angir en bestemt grammatisk person, til forskjell fra vietnamesiskens øvrige pronomenlignende ord. De danner flertall ved hjelp av forstavelsen ''{{Språk|vi|chúng}}''; altså heter for eksempel «dere» ''{{Språk|vi|chúng mày}}''. ''{{Språk|vi|Chúng tôi}}'' betegner «eksklusivt vi», det vil si at den som det snakkes til ikke inngår; ''{{Språk|vi|chúng ta}}'' betegner «inklusivt vi», det vil si at den som det snakkes til inngår.

{| class="wikitable"
|-
!Term
!Betydning
!Kommentar
|-
|''{{Språk|vi|tôi}}''
|jeg
|Nøytralt ord som passer i de fleste situasjoner.
|-
|''{{Språk|vi|ta}}''
|vi
|Brukes iblant som markør for tredje person i stedet for ''{{Språk|vi|ấy}}''.
|-
|''{{Språk|vi|tao}}''
|jeg
|Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til underlydende, samt når man vil være utrivelig.
|-
|''{{Språk|vi|mày}}''
|du
|Brukes blant barn og barndomsvenner, muligens til underlydende, samt når man vil være utrivelig.
|-
|''{{Språk|vi|nó}}''
|han, hun, den, det
|Brukes om ting, dyr, barn og andre personer med lavere rang enn en selv.
|}

=== Verb ===
==== Tid og aspekt ====
Vietnamesisk har ikke bøyninger, og ofte avstår man helt enkelt fra å angi tid og [[Aspekt (grammatikk)|aspekt]]. Ofte holder det med et slags tidsuttrykk («i morgen», «tidligere»). Men det finnes også fire spesialord som man bruker når man mener det er nødvendig for tydelighetens skyld. De er:

{|
|-
|''{{Språk|vi|đã}}''
|markerer fortid
|-
|''{{Språk|vi|sẽ}}''
|markere framtid
|-
|''{{Språk|vi|đang}}''
|markerer progressiv aspekt («holder på med å»)
|-
|''{{Språk|vi|rồi}}''
|markerer perfektiv aspekt, det vil si at hendelsen fører til at en ny tilstand har intrådt
|}

Av disse settes ''{{Språk|vi|đã}}'', ''{{Språk|vi|sẽ}}'' og ''{{Språk|vi|đang}}'' foran verbet. ''{{Språk|vi|Rồi}} er egentlig et verb som betyr «avslutte», og det er når ''{{Språk|vi|rồi}}'' plasseres som siste verbet i en verbserie at det gir perfektbetydelse.

==== Passivum ====
Vietnamesisk skiller egentlig ikke mellom [[aktivum]] og [[passivum]]. Normalt sett har verbene aktiv betydning, slev om det hender at man støter på setninger der verbet må tolkes passivt.

Likevel finnes det noen konstruksjoner der det vietnamesiske verbet faktisk har aktiv betydning, men der det pleier å passe best å oversette setningen med norsk passivum. De vanligste av disse konstruksjonene bruker verbet ''{{Språk|vi|được}}'' «å oppnå» eller ''{{Språk|vi|bị}}'' «å utsettes for».

Et eksempel:

* ''{{Språk|vi|Con chó được anh Đính chăm sóc.}}'' &ndash; «Hunden passes på av Dinh.» [''{{Språk|vi|Con chó}}'' = hunden, ''{{Språk|vi|được}}'' = oppnå, ''{{Språk|vi|anh}}'' = høflighetsord, ''{{Språk|vi|Đính}}'' = personnavn, ''{{Språk|vi|chăm sóc}}'' = passe på.]

Ordrett betyr setningen «Hunden oppnår at Dinh passer på den», men det er naturlig å oversette den til en passiv setning på norsk. Enda mer likt norsk passivum blir det om den vietnamesiske setningen mangler subjekt &ndash; vietnamesisk har jo ingen subjektstvang. Da får man: ''{{Språk|vi|Con chó được chăm sóc.}}'' «Hunden passes på.»  Her er det nesten som om ''{{Språk|vi|được}}'' hadde vært en ren passivmarkør.

''{{Språk|vi|Bị}}'' brukes på lignende måte:
* ''{{Språk|vi|Anh Đính bị con chó cắn.}}'' &ndash; «Dinh blir bitt av en hund»; ordrett «Dinh utsettes for at hund biter». Eller med underforstått subjekt:
* ''{{Språk|vi|Anh Đính bị cắn.}}'' &ndash; «Dinh blir bitt.»

Som eksemplene viser brukes ''{{Språk|vi|được}}'' om den «passive» setningen uttrykker noe trivelig, ''{{Språk|vi|bị}}'' om den uttrykker noe utrivelig. Utover ''{{Språk|vi|được}}'' og ''{{Språk|vi|bị}}''finnes det ytterligere noen verb som kan brukes på lignende måte.