Redigerer Videregående opplæring (avsnitt)

===Perioden 1945 – 1974===
I etterkrigstiden var det politisk enighet om at skolevesenet måtte samordnes og konsolideres, og dette ble nedfelt i ''Fellesprogrammet'' til de politiske partiene ved stortingsvalget 1945. Grunnlaget for samordningen var lagt ved de nye skolelovene som kom i mellomkrigstida. I 1947 ble ''Samordningsnemnda'' for skoleverket oppnevnt, og denne leverte hele 19 innstillinger om hele skolevesenet i løpet av perioden 1947 -1952. ''Plankomiteen'', nedsatt i 1945 som følge av den nye loven om yrkesskoler, leverte de følgende år flere innstillinger om yrkesskoler og fagopplæring. ''Samlegymnaskomitéen'' ble nedsatt i 1949 for å se på gymnasstrukturen, og komitéen ga sin innstilling i 1960.<ref>Bjørndal, s. 101 ff</ref> ''Gjelsvikkomitéen'', nedsatt i 1962, drøftet også gymnasenes fremtidige organisering. I 1964 kom en ny lov om realskoler og gymnas. Gymnas og realskoler ble nå to separate skoler, og begrepet [[høyere allmennskole]]r gikk ut av bruk. I 1950 kom en ny lov om lærlinger som regulerte lærlingordningen i sin helhet, det ble bl.a. slutt på kveldsundervisningen på lærlingskolene. Loven ble avløst ''Lov om fagopplæring'' i 1980.

Den nye loven om folkeskolen i 1959 innførte felles folkeskole for by og bygd. Loven la også grunnlaget for oppbyggingen av en 9-årig grunnskole, som de videregående skolene skulle bygge på. Grunnskoleloven av 1969 lovfestet [[ungdomsskole]]n, og det var nå obligatorisk 9-årig grunnskole. 1959-loven ga [[fylkesskolestyre]]t en sentral rolle når det gjaldt planlegging og samordning av skoleverket i fylket, sammen med kommunene og [[skoledirektør]]en. Ved loven av 1969 ble det opprettet stilling som [[fylkesskolesjef]] i hvert fylke.

Fra omkring 1950 førte de store etterkrigskullene til en voldsom stigning i søkningen til de fleste videregående skoler, spesielt gymnasene. ( Bjørndal, s. 98-99. )Det ble behov for nytenkning, og de neste 20 årene var preget av et sammenhengende utrednings-, forsøks- og reformarbeid. Det startet med den obligatoriske skolen, men endte med å ta for seg så godt som hele utdanningssystemet. Et sentralt organ i forsøksvirksomheten var det statlige ''Forsøksrådet'', som ble opprettet i 1954 (nedlagt ved årsskiftet 1984/85).<ref>Bjørndal, s. 202-204</ref>