Redigerer Vestfronten (første verdenskrig) (avsnitt)

==1916 - Artilleridueller og utmattelseskrig==
Den tyske øverstkommanderende, [[Erich von Falkenhayn]], hadde ikke lenger tro på at et gjennombrudd var mulig. Han fokuserte heller på å tvinge frem en fransk kapitulasjon ved å påføre dem massive tap. Hans nye mål var å «blø Frankrike hvitt».

Han tok dermed i bruk to nye strategier. Den første var en uinnskrenket ubåtkrig, hvor også sivile handelsskip ble angrepet, for å blokkere de alliertes forsyninger over havet. Den andre var målrettede angrep mot franske bakkestyrker med store tap som følge. For å gjøre størst mulig skade planla han å angripe stillinger hvor franskmennene ikke hadde noen retrettmuligheter, som de ville forsvare for enhver pris, enten på grunn av strategiske eller nasjonalpatriotiske grunner, og på denne måten fange franskmennene. Byen [[Verdun]] ble valgt til dette fordi det var en viktig befestning, omringet av en ring av fort, som lå nær de tyske linjene og fordi den bevoktet den direkte ruten til [[Paris]]. Operasjonen fikk navnet ''Gericht'', som er tysk for «rett», men betydde «henrettelsessted».

Falkenhayn begrenset størrelsen på fronten til 5 – 6&nbsp;km for å konsentrere sin ildkraft og for å forhindre et gjennombrudd ved en motoffensiv. Han holdt også streng kontroll på styrkene, og sendte kun inn nok tropper til å holde slaget i gang. I forberedelsene til angrepet hadde tyskerne samlet et større antall fly nær festningen. I åpningsfasen holdt disse luftrommet tomt for allierte rekognoseringsfly for på denne måten å la de tyske rekognoseringsflyene og bombeflyene få operere uten avbrytelser. I mai gjorde likevel franskmennene motangrep ved å ta i bruk ''escadrilles de chasse'' med overlegne [[Nieuport 17|Nieuport]] kampfly. Luftrommet over Verdun ble en arena for voldsomme luftslag, og illustrerte verdien av [[Luftkrig|luftoverlegenhet]] siden begge sidene ønsket å dominere luftrekognoseringen.

===Slaget ved Verdun===

{{utdypende|Slaget ved Verdun}}
Slaget ved Verdun skulle bli et klassisk skyttegravsslag, det vil si at etter artilleribombardement gikk infanteriet til angrep og ble meiet ned med maskingeværild. Til sammen ble 700&nbsp;000 soldater drept eller såret, ca. 360&nbsp;000 var franskmenn og 340 000 tyskere for en gevinst på ca. 10&nbsp;km totalt ødelagt og den dag idag ubrukelig mark. Slaget begynte 21. februar 1916 etter en ni dagers utsettelse på grunn av snø og snøstormer. Etter et massivt, åtte timer lang artilleribombardement ventet ikke tyskerne særlig motstand når de sakte rykket frem mot Verdun og fortene der. Franskmennene kjempet likevel kraftig imot, men måtte gi tapt da tyskerne stilte opp med [[flammekaster]]e. Likevel klarte de å stanse den første tyske fremrykkingen den 28. februar.

Tyskerne vendte fokuset sitt mot Le Mort Homme i nord, hvor franskmennene hadde en meget treffsikker artilleristilling. Etter offensiven mot stillingen ble åsen inntatt av tyskerne sent i mai. Franskmennene gjorde et forsøk på å gjenerobre Fort Douaumont 22. mai, men ble slått tilbake. Tyskerne tok Fort Vaux 2. juni, og ved hjelp av [[Fosgen]]gass kom de 1&nbsp;km fra den siste høyden over Verdun før de ble stoppet 23. juni.

I løpet av sommeren avanserte franskmennene. Ved å ta i bruk en ny taktikk, hvor artilleriet siktet like foran sine egne tropper for å holde forsvarerne nede i skyttergravene og samtidig virvle opp røyk som hindret sikten, gjenerobret de Fort Vaux i november. I desember 1916 hadde de drevet tyskerne 2&nbsp;km bakover.

===Slaget ved Somme===
{{utdypende|Slaget ved Somme}}
Allierte ledere var bekymret for den franske hærens evne til å motstå de enorme tapene ved Verdun. De opprinnelige planene for et angrep rundt elven [[Somme (elv)|Somme]] ble endret slik at britene skulle stå for hovedstyrken der. Dette skulle lette presset på franskmennene og russerne, som også hadde lidd store tap. 1. juli, etter en uke med kraftig regn, satte britiske styrker i gang et angrep i nærheten av Somme, støttet av fem franske divisjoner på deres høyre flanke. Før angrepet hadde et tungt artilleriangrep pågått i sju dager. De erfarne franske troppene gjorde et vellykket fremrykk, men det britiske artilleriet hadde hverken sprengt bort piggtråd eller ødelagt de tyske skyttergravene så effektivt som man hadde planlagt. Britene led det største tapet (drepte, sårede og savnede) på én enkelt dag i den britiske hærens historie, rundt 57&nbsp;000.

Etter å ha evaluert luftkrigen over Verdun stilte de allierte med nye fly for angrepet i Sommedalen. Leksen var lært og de alliertes taktiske mål ble å oppnå luftoverlegenhet, noe de i stor grad lyktes med. De alliertes suksess i luften over Somme førte til en omorganisering av de tyske luftstyrkene, og begge siden begynte å bruke store formasjoner av fly i stedet for å basere seg på individuelle trefninger.

[[Fil:British infantry Morval 25 September 1916.jpg|right|thumb|280px|Britisk infanteri rykker frem nær Gingy.]]
Etter å ha regruppert fortsatte kampene gjennom juli og august, med noe suksess for britene til tross for forsterkningene av de tyske linjene. I august konkluderte General Haig med at et gjennombrudd var usannsynlig, og byttet derfor taktikk til en serie av rykk med små enheter. Effekten var å rette ut frontlinjen, noe som skulle være nødvendig som en forberedelse til massive artilleriangrep med et etterfølgende storfremrykk.

Det var i sluttfasen av slaget ved Somme at man første gang så bruken av [[stridsvogn]]er på slagmarken. De allierte planla et angrep som skulle involvere 13 britiske divisjoner og fire franske korps. Angrepet lyktes til å begynne med, fremrykkingen nådde 3&ndsh;4&nbsp;km frem enkelte steder, men stridsvognene hadde liten effekt på grunn av det lille antallet og mange mekaniske feil. Slutten på slaget fant sted i oktober og tidlig november, igjen med liten gevinst, men store tap av soldater. Alt i alt endret linjene seg bare åtte kilometer, og angrepet måtte dermed anses som mislykket. De allierte mistet 600&nbsp;000 soldater, og tyskerne over 460&nbsp;000. Disse tallene er omdiskuterte. Det man imidlertid vet er at antall drepte eller savnede hos de allierte var på 145&nbsp;000 soldater, og hos de tyske 165&nbsp;000. Samtidig ble 31&nbsp;000 tyske styrker tatt til fange etter slaget.

Slaget ved Somme førte til ny utvikling i organisering av infanteri og taktikk. Til tross for tapene 1. juli hadde noen divisjoner klart å oppnå sine mål med et minimum av tap. Ved å analysere tap og gevinster fant britene ut at de skulle innføre [[tropp]]ekrigføring og dermed følge i fotsporene til de franske og tyske arméene, som allerede hadde begynt å organisere styrkene sine i mindre, taktiske enheter. Et bevis på denne type krigførings effektivitet lå i at britiske styrker ved slaget hadde mistet 420&nbsp;000 soldater av det 600&nbsp;000 soldater store tapet. Ved begynnelsen av dette slaget insisterte britisk befal på at et kompani (120 menn) var den minste enheten som var brukbar i strid, under et år senere var dette tallet redusert til 10 menn.

===Hindenburglinjen===
{{utdypende|Hindenburglinjen}}
I august 1916 hadde det tyske lederskapet ved vestfronten forandret seg etter at Falkenhayn hadde trukket seg og ble erstattet av generalene [[Paul von Hindenburg]] og [[Erich Ludendorff]]. De nye lederne innså raskt at slagene ved Verdun og Somme hadde utarmet de offensive styrkene til den tyske hæren. De la om til en defensiv strategi i vest mens de sentrale styresmaktene kunne gå til angrep andre steder.

Under [[slaget ved Somme]] og videre gjennom vintermånedene opprettet tyskerne en forsvarsposisjon bak deler av frontlinjene og disse posisjonene skulle få navnet [[Hindenburglinjen]]. Tanken var å kutte ned på den tyske fronten og frigjøre flere divisjoner til andre oppgaver. Denne linjen løp fra [[Arras]] i sør til [[St Quentin]] lenger nord. Britiske rekognoseringsfly oppdaget først arbeidet med disse forsvarsposisjonene i november 1916.