Redigerer Venstre (avsnitt)

=== 1972: Splittelse ===
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|thumb|[[Eva Kolstad]] ble Norges første kvinnelige partileder for et stortingsparti da hun ble leder i Venstre i 1974. Kolstad var tidligere leder i [[Norsk Kvinnesaksforening]] og ble siden Norges første [[likestillingsombudet|likestillingsombud]]]]

Tidlig i syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til [[Det europeiske økonomiske fellesskap|EEC]] tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble [[Partisplittelse|splittet]] på landsmøtet på Røros. Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et nei-standpunkt, hvilket medførte at ja-fløyen brøt ut og dannet [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]]. Som en følge av statsminister [[Trygve Bratteli|Brattelis]] «kabinettsspørsmål til velgerne» ved [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen om EF]], kom [[Lars Korvalds regjering|Lars Korvald-regjeringen]] i stand. Dermed satt Venstre igjen i regjering, selv om store deler av stortingsgruppen hadde meldt overgang til Det Liberale Folkepartiet. Venstre hadde fem statsråder i Korvald-regjeringen, som satt frem til [[stortingsvalget 1973]]. 

I dette stortingsvalget mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med [[Stortingsvalget 1969|valget i 1969]], og sto igjen med bare to av tretten stortingsrepresentanter partiet hadde hatt. Samlet fikk Venstre og DLF 6,9 % av stemmene i 1973. [[Hans Hammond Rossbach]] ble innvalgt fra Møre og Romsdal, og tidligere handelsminister Hallvard Eika fra Telemark ble valgt inn på fellesliste med Senterpartiet. [[Eva Kolstad]] ble i 1974 valgt som Venstres leder, og ble med dette Norges første kvinnelige partileder for et stortingsparti. To år senere ble Hans Hammond Rossbach valgt til leder. Rossbach ble gjenvalgt til Stortinget i [[Stortingsvalget 1977|1977]], mens [[Odd Einar Dørum]] ble valgt inn på Sør-Trøndelagsbenken. Etter [[Stortingsvalget 1981|valget i 1981]] fikk Rossbach selskap av Mons Espelid fra Hordaland.

Etter å ha gått inn for borgerlige samarbeidsregjeringer i hele etterkrigstiden, åpnet Venstre før [[Stortingsvalget 1985|valget i 1985]] for første gang for muligheten av å støtte en Arbeiderparti-regjering. Dette valget ble det første der Venstre mistet sin representasjon på Stortinget.

Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988. Til [[Stortingsvalget 1989|valget i 1989]] gikk Venstre, under ledelse av [[Arne Fjørtoft]], igjen til valg med en borgerlig samlingsregjering som mål. Til tross for svært gode meningsmålinger i starten av valgkampen, fordunstet oppslutningen i løpet av fellesferien, og i argumentasjon fra andre partier om «bortkastede stemmer». Også i 1989 endte partiet uten stortingsrepresentanter.