Redigerer Vekselstrøm (avsnitt)

===Trefaset vekselstrøm for motordrift===
[[Fil:TMW 50906 Schnittmodell einer Drehstrommaschine (Asynchronmaschine).jpg|miniatyr|En [[asynkronmotor]] gjennomskåret. I motorhuset (lyseblå) er statoren med de elektriske viklinger anbrakt, disse kan sees som de overkuttede kobbertrådene. Vindingene er tilknyttet motorens terminaler i koblingsboksen på toppen. På grunn av viklingens spesielle distribusjon rundt omfanget av statoren vil det oppstå et roterende magnetfelt i motorens senter. Det induseres vekselspenning i burviklingene på grunn den relative hastigheten mellom rotor og magnetfeltet fra stator. Den induserte spenningen gir opphav til sterke strømmer i rotorens burvikling (også kalt kortslutningsvikling) som fører til krefter som drar rotoren rundt. Asynkronmotoren er verdens mest vanlige elektriske motor for trefase vekselspenning.]]

Som nevnt i den historiske oversikten eksperimenterte Tesla og andre med systemer for én- og tofase vekselstrøm, men uten at dette førte frem til en vellykket motor. Det var først med trefasesystemet at en fikk motorer som gav stor praktisk nytte. Årsaken til dette er at med trefasestrøm er det mulig å få et roterende symmetrisk magnetfelt. Dermed vil drivmoment på rotoren være høyt både ved oppstart og drift ved normalt turtall. Ved å endre på antallet og distribusjonen av de elektriske viklinger (spoler) i en motor kan forskjellige hastigheter oppnås.  Dette er et viktig grunnlag for vekselstrømsmotorer (asynkron- eller synkronmaskiner). Riktignok vil en- eller tofasemotorer kunne rotere, men tilstrekkelig startmoment og ujevnt moment er blant ulempene. Det finnes mange typer elektriske motorer som ikke trenger forsyning med trefasestrøm, men disse konstrueres sjeldent for store ytelser.

En ulempe med vekselstrømsmotorer er at de i sin natur har en hastighet gitt av frekvensen til spenningen. Med utviklingen av halvlederteknologi er det imidlertid i dag vanlig med små og billige omformere som kan styre turtallet for elektriske motorer innenfor et stort område. Disse ulempene med vekselstrømsmotorer er årsaken til at strømforsyning til [[tog]], [[trikk]]er og [[tunnelbane]]r tidligere kun ble forsynt med likespenning. I slike motordrifter er hastighetsstyring vesentlig og likestrømsmotorer utmerker seg med sin enkle kontroll av turtallet.

Vekselstrøm har store fordeler sammenlignet med likespenning ved at kraftsystemene kan ha flere forskjellige spenningsnivåer. Store kraftsystemer har fordeler ved at systemene kan ha stor pålitelighet uten at den totale reservekapasiteten må gjøres uforholdsmessig stor. Forskjellige energikilder kan utnyttes over et stort geografisk område, for eksempel er praktisk talt hele Nord-Amerika sammenkoblet til ett stort kraftnett.<ref name=PSSE5/> Av andre fordeler kan nevnes at vekselstrømsgeneratorer er mye enklere i sin oppbygging enn generatorer for likestrøm. På samme måte er også vekselspenningsmotorer enklere og billigere.