Redigerer Vansjø (avsnitt)

== Historie ==
[[file:Van soe, near Mos (JW Edy plate 69).jpg|thumb|«Van soe, near Mos», Vansjø malt av [[John William Edy]] rundt 1800.]]
[[File:30. Moss. Parti fra Vannsjø. - no-nb digifoto 20150615 00008 bldsa PK30523.jpg|thumb|«Moss. Parti fra Vannsjø», [[postkort]] fra 1920-tallet.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[Fil:49. Moss. Parti ved Vannsjø. - no-nb digifoto 20150615 00012 bldsa PK30528.jpg|thumb|«Moss. Parti fra Vannsjø», fra 1920-tallet.{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
Dannelsen av [[raet]] gjennom Østfold i siste [[istid]], og [[landheving]]en etter istiden førte til en oppdemning av det som nå er Vansjø. Havet ble stengt ute, og ferskvann strømmet til fra landområdene nordenfor.

Funn av redskaper etter steinalderfangstmannen viser at menneskene tok i bruk området rundt Vansjø i [[Steinalderen|yngre steinalder]], trolig før Vansjø var blitt en [[innsjø]]. Området var på den tiden en bukt i sjøen, rikt på [[fisk]], [[seler|sel]] og [[vilt]]. I yngre steinalder sto vannet ca. 25 meter høyere enn i dag. Siden Vansjø ligger 25 moh. betyr det at [[strandlinje]]n stort sett er uendret siden den gang. De første menneskene i vansjøområdet slo seg ned på raet. Selv om de sydvendte hellingene med lettdreven og selvdrenerende [[sandjord]] var veldig godt egnet til [[jordbruk]], var jordbruk i denne perioden kun en [[attåtnæring]]. Det var [[jakt]] og [[fiske]] som var det viktigste næringsgrunnlaget. 

Vansjø ble [[ferskvann]]sjø omtrent i overgangen mellom yngre steinalder og [[bronsealderen]]. Det er funnet mange gravplasser fra bronsealderen, både på øyene og i strandområdene rundt innsjøen. Det store antallet gravplasser fra bronsealderen forteller oss at området hadde en stor bosetning. Vansjø var også en viktig ferdselsåre videre innover i landet på denne tiden. En høstdag i 1926 ble det gjort et stort funn fra bronsealderen på [[Østenrødøya]]. En skadeskutt hare prøvde å gjemme seg i ei steinur, og da jegeren trakk den fram, fant han to rikt dekorerte [[hengekar]] i bronse og en [[kupa]], som er en type beltespenne som kvinner bar.

Det er gjort relativt få funn av fornminner fra [[jernalderen]] og [[vikingtiden]] i området rundt Vansjø. De viktigste funnene fra denne tiden er [[bygdeborg]]ene, som det er funnet rester etter ved Gammeleng, ved Sperrebotn og på [[Slottsholmen]]. Jernalderen var en urolig tid, og bygdeborgene, som var befestede fjellkoller, tjente som tilfluktssted. Slottsholmen ligger ute i Vansjø, langt fra nærmeste jordbruksområde, noe som tyder på at dette var et tilfluktssted for de som tok vannveien over Vansjø.

Fram til midten av 1300-tallet var perioden preget av [[nyrydding]] og bosetting. I [[middelalderen]] var det vanlig å gi nye gårder navn som endte på ''-rød'', som betyr rydning. Siden det er mange gårdsnavn som ender på ''-rød'' ved Vansjø, tyder dette på stor tilflytting eller befolkningsvekst i perioden. I løpet av middelalderen ble jordbruk viktigste næring, mens jakt og fiske ble binæringer. 

På slutten av 1400-tallet lå det noen få [[mølle]]r og hus ved [[Mossefossen]]. Dette endret seg raskt, og omkring 1500 ble Mossefossen tatt i bruk som kraftkilde for [[sagbruk]]sdrift. Mossefossen var trolig det første stedet i Norge hvor vannsaga – [[oppgangssag]]a – ble tatt i bruk. Hundre år senere var det ca. 30 sager i drift.  På 1700-tallet ble det bygget et [[jernverk]] på nordsiden av fossen.