Redigerer Valkyrien (opera) (avsnitt)

== Musikk ==
[[Fil:Walkure opening.png|miniatyr|høyre|Åpningen av akt 1 av ''Valkyrien'' (stormen)|252x252pk]]
Osborne skriver at ''Valkyrien'', i likhet med ''[[Rhingullet]]'', først og fremst er et verk for solostemmer, men med bedre integrering av vokalpartiene i den overordnede musikalske strukturen.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=216|oclc=59923745}}</ref> Som med forgjengeren, komponerte Wagner ''Valkyrien'' under prinsippene han hadde definert i sitt essay ''Oper und Drama'' fra 1851, og unngikk de tradisjonelle operakonvensjonene om kor, arier og vokale "numre".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1385316|tittel=Wagner|etternavn=Jacobs|fornavn=Robert Louis|dato=1974|utgiver=Dent|isbn=0-460-03153-8|utgave=[Rev. ed.]|utgivelsessted=London|side=61|oclc=1385316}}</ref> Det er imidlertid en viss meningsdeling i hvor stor grad disse prinsippene ble fulgt. Kritikeren Barry Millington mener at av alle Wagners verker er ''Valkyrien'' det som i størst grad oppfyller ''Oper und Drama''-forskriftene, og oppnår en komplett syntese av musikk og poesi. Dette mener han oppnås uten noen nevneverdig ofring av musikalsk uttrykk ".<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|side=114|oclc=76065767}}</ref> I sitt analytiske essay ''The Perfect Wagnerite'' roser [[George Bernard Shaw|Bernard Shaw]] syntesen av musikk og drama: "Det er ikke ... en note i det som har noe annet mål enn det eneste direkte målet av å gi musikalsk uttrykk til dramaet ".<ref>{{Kilde www|url=https://www.gutenberg.org/files/1487/1487-h/1487-h.htm|tittel=The Perfect Wagnerite: a Commentary on the Niblung's Ring, by Bernard Shaw|besøksdato=2021-06-29|verk=www.gutenberg.org}}</ref> Gutmans syn er imidlertid at dette bare gjelder de to første aktene; "høydepunktet" til denne stilen, sier han, finnes i den senere operaen ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/16217433|tittel=Richard Wagner : the man, his mind and his music|etternavn=Gutman|fornavn=Robert W.|dato=1971|utgiver=Penguin|isbn=0-14-021168-3|utgivelsessted=Harmondsworth|side=244|oclc=16217433}}</ref> [[Roger Scruton]] viser til avvik i ''Valkyrien'' som "vårsangen" (Winterstürme), der Siegmund stanser handlingen for å erklære sin kjærlighet til Sieglinde i det som til alle formål er en arie,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=76|oclc=990228031}}</ref> mens Osborne noterer seg de "imponerende ensemblene" i akt 3, når valkyrjene synger sammen.<ref name=":2" />

=== Akt 1 ===
[[Fil:Ring Leitmotiv d60.svg|miniatyr|"Hundings motiv" fra akt 1.[[Fil:Wagner - Leitmotiv de Hunding.flac|miniatyr]]]]
Akten åpner i [[toneart]]en d-moll, som rammer inn musikken til Siegmunds død i akt 2.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=The Structure of the Ring and Its Evolution|publikasjon=19th-Century Music|doi=10.2307/746769|url=https://online.ucpress.edu/ncm/article-abstract/1/1/48/69049/The-Structure-of-the-Ring-and-Its-Evolution?redirectedFrom=fulltext|dato=1977-07-01|fornavn=Robert|etternavn=Bailey|serie=1|språk=en|bind=1|sider=48–61|issn=0148-2076|besøksdato=2021-06-29}}</ref> Det korte forspillet skildrer en storm; en stemplingsrytme i bassen stiger til et klimaks der "[[Mjølner|stormhammer]]"-motivet fra ''[[Rhingullet]]'' høres.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=521}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|side=73|oclc=990228031}}</ref> Etter hvert som scenen fortsetter introduseres flere nye motiver; det som representerer Siegmund, avledet av "spyd"-motivet fra ''Rhingulle''t; det for Sieglinde, en mild melodi for strykere, som Holman sier "formidler med en gang Sieglindes indre skjønnhet og ulykke";<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=129|oclc=244013043}}</ref> og motivet som Newman kaller "gryende kjærlighet", som vil gjenta seg i den siste kjærlighetsduetten ved aktens slutt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=523}}</ref> Disse tre motivene og deres utviklede varianter er fremtredende gjennom hele akten. Blant andre motiver er den aggressive messingblåser-[[staccato]]en som identifiserer Hunding en spesielt slående frase, "like mørk og dyster som mannen selv".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=525}}</ref>
[[Fil:Ring Leitmotiv d66.svg|miniatyr|høyre|"Volsungenes motiv"; Siegmunds og Sieglindes tragiske tema, introduseres i akt 1.[[Fil:Wagner - Leitmotiv des Wälsungs.flac|miniatyr|høyre]]]]
Wagner bruker andre ''[[Rhingullet|Rhingull]]''-motiver for å formidle viktig informasjon. Dermed blir forelderen til Siegmund og Sieglinde avslørt for publikum som Wotan, når [[Valhall]]-musikken spiller på dempede tromboner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Debts of Divine Music in Wagner’s Ring des Nibelungen|publikasjon=Critical Inquiry|doi=10.1086/343235|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/343235|dato=2002-03-01|fornavn=James D.|etternavn=Herbert|serie=3|bind=28|sider=677–708|issn=0093-1896|besøksdato=2021-06-29}}</ref> Det samme motivet refererer til Wotan igjen når Sieglinde forteller om besøket til den gamle mannen i bryllupet hennes.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/990228031|tittel=The ring of truth : the wisdom of Wagner's Ring of the Nibelung|etternavn=Scruton|fornavn=Roger|dato=2017|isbn=978-0-14-198072-0|utgivelsessted=London|sider=75-76|oclc=990228031}}</ref> En gjentatt fallende [[oktav]] i G♭, hentet fra "sverd"-motivet, illustrerer Siegmunds desperate ønske om sverdet, og gjentar seg mot slutten av akten, sammen med det fulle "sverd"-motivet på triumferende messingblåsere, mens han trekker sverdet fra treet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=537}}</ref>

=== Akt 2 ===
[[Fil:Rhinegold and the Valkyries p 112.jpg|miniatyr|høyre|Wotan og Brünnhilde i akt 2, <small>[[Arthur Rackham]] (1910)</small>|252x252pk]]
Andre akt åpner livlig, med et kort forspill som foreskygger det berømte "valkyrie"-motivet som i den påfølgende akten vil danne grunnlaget for "[[Valkyrierittet]]". Dette motivet ble først skissert i [[1851]], for tiltenkt bruk i ''[[Götterdämmerung|Siegfrieds Tot]]'', før den fulle planen for ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'' ble utviklet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=558}}</ref> Den første scenen i akten introduserer Brünnhildes energiske "Hojotoho!", mens hun svarer på Wotans kall, og uttrykker det Holman beskriver som hennes "mannlige entusiasme" for sin rolle som krigerjomfru.<ref name="worldcat.org"/> Dialogen mellom Wotan og Fricka som følger, illustreres av motiver som uttrykker Frickas desillusjon med ekteskapet hennes, og Wotans bitterhet og frustrasjon da han ikke er i stand til å svare på konas kraftige argumenter.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|sider=542-545}}</ref>

I kollokviene mellom Wotan og Brünnhilde høres flere tilfeller av motivet "kvinnens verd". Motivet "dødsbebudelse" er det avgjørende punktet der de to fortellingene (Wotan / Brünnhilde og Siegmund / Sieglinde) kommer sammen. Wagner valgte tonaliteten til F♯-moll for denne scenen, som til slutt modulerer til [[h-moll]] som forberedelse til valkyrjenes entre i akt 3.<ref name=":5" />

=== Akt 3 ===
[[Fil:Wagner Sleep music from Walkure.png|miniatyr|høyre|"Magisk søvn"- motivet fra akt 3.[[Fil:Wagner - Leitmotiv du sommeil magique.flac|miniatyr|høyre]]]]
Akten åpner med den berømte sekvensen kjent som "[[Valkyrierittet]]", dannet ved å kombinere valkyrjenes eget krigførende tema med Brünnhildes krigsrop fra akt 2.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/59923745|tittel=The complete operas of Wagner : a critical guide|etternavn=Osborne|fornavn=Charles|dato=1992|utgiver=Gollancz|isbn=0-575-05380-1|utgivelsessted=London|side=214|oclc=59923745}}</ref> Rittet har oppnådd varig popularitet som et orkesterkonsertstykke utenfor rammen av ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]''; ifølge Newman, i orkesterversjonen og noen ganger i selve operaen, blir den grunnleggende [[staccato]]-fraseringen ødelagt ved å gli over andre- og tredje-noten og å understreke den fjerde snarere enn den første som opprinnelig skrevet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=540}}</ref>

I aktens midtpunkt, før Wotans hevngjerrige inngang og den lange avviklingen med Brünnhilde, hører vi motivet "forsoning" ("forløsning ved kjærlighet" per Newman) der Sieglinde berømmer Brünnhilde for hennes redning: "O høyeste under! Edleste av jomfruer! ".<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/title/wagner-nights/oclc/3974782|tittel=Wagner Nights|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|utgiver=Putnam|år=1949|utgivelsessted=London|side=541}}</ref> Motivet vil neste gang bli hørt helt på slutten av ''[[Götterdämmerung|Ring-syklusen]]'', og avslutter hele tetralogien på en note av forsoning og optimisme.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=140|oclc=244013043}}</ref>

Den siste delen av akten er preget av det Millington beskriver som "en rekke nøye kontrollerte klimakser", hvorav det mest affekterende er Wotans farvel til sin villfarne datter.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/76065767|tittel=The New Grove guide to Wagner and his operas|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=2006|utgiver=Oxford University Press|isbn=1-4294-1629-7|utgivelsessted=Oxford|oclc=76065767}}</ref> Musikken domineres til slutt av de fem fallende notene til Brünnhildes "søvn"-motiv som, når Wotan har brukt spydet sitt for å innkalle Loge, blir forvandlet til "magisk ild"-musikken mens Brünnhilde blir omkranset av ildringen, og Wotan sørgmodig forsvinner.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/244013043|tittel=Wagner's ring : a listener's companion & concordance|etternavn=Holman|fornavn=J. K.|dato=2001|utgiver=Amadeus|isbn=1-57467-070-0|utgivelsessted=Portland, Or.|side=120|oclc=244013043}}</ref>