Redigerer Valgordningen i Norge (avsnitt)

==== Fordeling til partiene ====
Utjevningsmandater fordeles i to ledd. Først bestemmes det hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha. Sist skal det bestemmes i hvilke fylker de aktuelle mandatene skal havne. Etter at alle distriktmandatene er fordelt med metoden vist over, gjøres hele utregningen på nytt, men nå med hele landet som én enkelt valgkrets. Så utdeles 169 mandater på partiene etter samme system som for distriktmandatene. Dette resulterer i at man får en fordeling av mandater dersom landet var en enkelt valgkrets. Differansen mellom dette antallet mandater og antallet distriktmandater hvert parti allerede er gitt legger grunnlaget for hvor mange utjevningsmandater partiet skal få tilgang til.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/a/2904874|tittel=Slik fordeles utjevningsmandatene|besøksdato=23. april 2015|utgivelsesdato=14. september 2009|forfatter=Kjetil Løset|utgiver=TV2}}</ref><ref name=aardal /> Hvis noen av partiene som fikk distriktmandater var under sperregrensen på 4 % nasjonal valgoppslutning får de ikke ta del i fordelingen av flere mandater enn antallet distriktmandater. I eksempelet under er dette tilfellet for [[Miljøpartiet De Grønne]] da de fikk et distriktmandat, men hadde kun 2,8 % oppslutning nasjonalt. De tildeles da følgelig kun ett mandat i fordelingen under. Nedenfor er utregningen satt opp på lignende måte som for mandatfordelingen av distriktmandatene over, men nå med stemmetallet for hele landet for [[Stortingsvalget 2013|valget i 2013]]. Som formel kan utregningen settes opp på følgende måte:

:: <math>x = a - b\,</math>,

::<div style="font-size: 85%;">Der x er antall utjevningsmandater et gitt parti blir tildelt,</div>
::<div style="font-size: 85%;">a er antall mandater gitt partiet hvis fordelingen hadde skjedd med en nasjonal valgkrets,</div>
::<div style="font-size: 85%;">og b er antallet distriktmandater partiet allerede har fått ved opprinnelig mandatfordeling.</div>

{| class="wikitable" style="font-size:85%;" width="100%"
|-
! colspan="9" align="center"| Fordelingen av samtlige representanter ved [[Stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]] (for å finne utjevningsmandatene)
|-
! Deletall !! [[Arbeiderpartiet|A]] !! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !! [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]] (*) !! [[Senterpartiet|Sp]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] !! [[Venstre|V]] !! [[Høyre|H]] !! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
|- bgcolor="lightgreen"
| ''Stemmer til partiet'' || ''874 769'' || ''116 021'' || ''79 152'' || ''155 357'' || ''158 475'' || ''148 275'' || ''760 232'' || ''463 560''
|-
| 1,4 || 624 835,0 ('''1''') || 82 872,1 ('''17''') || 56 537 ('''22''') || 110 969,3 ('''11''') || 113 196,4 ('''10''') || 105 910,7 ('''13''') || 543 022,9 ('''2''') || 331 114,3 ('''3''')
|-
| 3 || 291 589,7 ('''4''') || 38 673,7 ('''33''') || 26 384,0 || 51 785,7 ('''24''') || 52 825,0 ('''23''') || 49 425,0 ('''28''') || 253 410,7 ('''5''') || 154 520,0 ('''7''')
|-
| 5 || 174 953,8 ('''6''') || 23 204,2 ('''56''') || 15 830,4 || 31 071,4 ('''41''') || 31 695,0 ('''40''') || 29 655,0 ('''45''') || 152 046 ('''8''') || 92 712,0 ('''15''')
|-
|colspan="9" align="left"| {{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big><br />{{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big><br />{{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big>
|-
| 107 || 8 175,4 ('''165''') || 1 084,3 || 739,7 || 1 451,9 || 1 481,1 || 1 385,7 || 7 105,0 || 4 332,3
|-
| 109 || 8 025,4 ('''168''') ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
| 111 || 7 880,8 || || || || || || || 
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| '''(a)''' Delsum: Mandater fordelt (hvis nasjonal valgkrets) || 55 || 7 || 5 || 10 || 10 || 9 || 48 || 29
|-
| '''(b)''' {{mellomrom|2}} &ndash; Antall distriktmandater allerede tildelt (totalt 150) || 54 || 2 || 1 || 8 || 5 || 4 || 47 || 29
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| '''(x) {{mellomrom|2}} <nowiki>=</nowiki> Sum antall utjevningsmandater hvert parti får tildelt''' || '''1''' || '''5''' || '''0''' || '''2''' || '''5''' || '''5''' || '''1''' || '''0'''
|}
<div style="font-size:85%;">
* <nowiki>(*)</nowiki> Da [[Miljøpartiet De Grønne]] (MDG) ikke var over [[sperregrense]]n på 4 % får de ikke tildelt de siste fire mandatene som stemmetallet egentlig ville tilsi nasjonalt. Disse blir altså videre fordelt på de resterende partiene. De fire siste kvotientene på listen er da Høyre med 8174,5 (ant. stemmer/91), Frp med 8132,6 (ant. stemmer/57), Arbeiderpartiet med 8025,4 (ant. stemmer/109) og Høyre igjen med 8002,4 (ant. stemmer/95).
* Tallene i parentes og uthevet skrift er mandatnummeret som blir tildelt basert på kvotienten.
</div>

Formålet med utjevningsmandater er å gi de partiene som har flere stemmer nasjonalt enn antall distriktmandater ville vært proporsjonalt med. Utdelingen har en tendens til å gi fordeler til de partiene som er små, men over sperregrensen. Og derfor omtales også denne mye rundt valget for de partiene som ligger nær sperregrensen på prognosene. Ved valget i [[Stortingsvalget 2009|2009]] fikk Venstre en oppslutning på 3,9 og dermed under sperregrensen. I [[Stortingsvalget 2013|2013]] fikk de 5,2 % og førstnevnte valg ga dem 2 distriktmandater og sistnevnte ga dem 4 distriktmandater. I tillegg fikk partiet 5 utjevningsmandater da de var over sperregrensen. Det er altså potensielt stor uttelling for et parti å komme over sperregrensen.