Redigerer V-modellen (avsnitt)

== Bruksområder ==
[[File:VPM3e_Vee_with_detail.gif|miniatyr|320x320pk|Off-Core alternativer (illustrerer oppover og nedover iterasjoner og tid og Modenhet dimensjon). Kilde: K. Forsberg og H. Mooz 2004<ref name="VPM">Forsberg, K., Mooz, H., Cotterman, H. ''Visualizing Project Management,'' 3rd edition, John Wiley and Sons, New York, NY, 2005. Pages 108-116, 242-248, 341-360.</ref><ref name="Original">Forsberg, K. and Mooz, H., [http://www.csm.com/repository/model/rep/o/pdf/Relationship%20of%20SE%20to%20Proj%20Cycle.pdf "The Relationship of Systems Engineering to the Project Cycle"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090227123750/http://www.csm.com/repository/model/rep/o/pdf/Relationship%20of%20SE%20to%20Proj%20Cycle.pdf|date=2009-02-27}}, First Annual Symposium of the National Council On Systems Engineering (NCOSE), October 1991</ref>]]
V-modellen har blitt brukt til å regulere programvareutviklingsprosesser i tysk føderal administrasjon, samt forsvarsprosjekter og programvareutvikling innen regioner.

Konseptet med V-modeller ble utviklet samtidig, men uavhengig fra hverandre, i Tyskland og USA på slutten av 1980-årene:

* V-modellen dukket først opp rundt 1982 hos [[Hughes Aircraft Company|Hughes Aircraft]] som en del av et konkurransen om programmet FAA Advanced Automation System (AAS), og munnet til slutt ut i teststrategien for Hughes sitt bidrag i Design Competition Phase (DCP). Den ble laget for å vise test- og integrasjonsmetoder som ble drevet av nye utfordringer for å overflate latente feil i programvaren. Behovet for dette nye nivået på deteksjon av latente defekter ble drevet av målet om å begynne å automatisere tenknings- og planleggingsprosessene til flygelederen som var en av formålene med å utvikle en automatisert underveis-flygekontrolltjeneste (automated enroute air traffic control, AERA). Årsaken til at V-en er så kraftig lagt vekt på kom av at Hughes-kulturen hadde sterkt fokus på å koble all tekst og analyse til flerdimensjonale bilder. Det la grunnlaget for Sequential Thematic Organization of Publications (STOP)<ref name="scribd">{{Kilde www|url=https://www.scribd.com/doc/2019286/Sequential-Thematic-Organization-of-Publications|tittel=Sequential Thematic Organization of Publications (STOP)|besøksdato=24. desember 2015|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080203133138/http://www.scribd.com/doc/2019286/Sequential-Thematic-Organization-of-Publications|arkivdato=3. februar 2008}}</ref> laget av Hughes i 1963 som ble brukt inntil Hughes ble delt opp og solgt av Howard Hughes Medical Institute i 1985.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sustainable Development Possible with Creative System Engineering|etternavn=Sobkiw|fornavn=Walter|dato=2008-01-01|isbn=978-0615216300}}</ref>
* Den tyske V-modellen ble opprinnelig utviklet av IABG i Ottobrunn nær Munchen i samarbeid med det tyske føderale kontoret for forsvarsteknologi og anskaffelser i Koblenz på oppdrag for det tyske forsvarsdepartementet. Utviklingen ble overtatt av innenriksdepartementet for bruk av sivile offentlige myndigheter sommeren 1992.<ref name="GermanOriginal">{{Kilde www|url=http://www.v-modell.iabg.de/kurzb/vm/k_vm_e.doc|tittel=V-Model Lifecycle Process Model|besøksdato=24. desember 2015|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160303204644/http://www.v-modell.iabg.de/kurzb/vm/k_vm_e.doc|arkivdato=3. mars 2016|forlag=v-modell.iabg.de}}</ref>
* Den amerikanske V-modellen er dokumentert fra referater i 1991 fra National Council of Systems Engineering (NCOSE, senere INCOSE fra 1995),<ref name="Original">Forsberg, K. and Mooz, H., [http://www.csm.com/repository/model/rep/o/pdf/Relationship%20of%20SE%20to%20Proj%20Cycle.pdf "The Relationship of Systems Engineering to the Project Cycle"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20090227123750/http://www.csm.com/repository/model/rep/o/pdf/Relationship%20of%20SE%20to%20Proj%20Cycle.pdf|date=2009-02-27}}, First Annual Symposium of the National Council On Systems Engineering (NCOSE), October 1991</ref> og ble utviklet for satellittsystemer som involverer maskinvare, programvare og menneskelig interaksjon.
* Det amerikanske forsvarsdepartementet behandler [[Systemteknikk|systemstekniske]] prosessinteraksjoner etter en V-modell.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dau.mil/pubscats/PubsCats/atl/2006_03_04/mar-apr06.pdf|tittel=A New Systems Engineering Model and an Old, Familiar Friend; Figure 2 V-9 Process Interactions|besøksdato=7. april 2016|forlag=Defense AT&L|arkiv-dato=2016-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161122235900/http://www.dau.mil/pubscats/PubsCats/atl/2006_03_04/mar-apr06.pdf|url-status=yes}}</ref>

V-modellen har fått utbredt anvendelse i kommersielle så vel som forsvarsprogrammer. Den primære bruken er i prosjektledelse<ref name="VPM">Forsberg, K., Mooz, H., Cotterman, H. ''Visualizing Project Management,'' 3rd edition, John Wiley and Sons, New York, NY, 2005. Pages 108-116, 242-248, 341-360.</ref><ref name="INCOSE">International Council On Systems Engineering (INCOSE), ''Systems Engineering Handbook Version 3.1,'' August 2007, pages 3.3 to 3.8</ref> gjennom hele prosjektets livssyklus.

Et grunnleggende kjennetegn ved den amerikanske V-modellen er at tid og modenhet beveger seg fra venstre til høyre, og man kan ikke bevege seg tilbake i tid. All iterasjon er langs en vertikal linje til høyere eller lavere nivåer i systemhierarkiet, som vist på figuren.<ref name="VPM">Forsberg, K., Mooz, H., Cotterman, H. ''Visualizing Project Management,'' 3rd edition, John Wiley and Sons, New York, NY, 2005. Pages 108-116, 242-248, 341-360.</ref><ref name="INCOSE">International Council On Systems Engineering (INCOSE), ''Systems Engineering Handbook Version 3.1,'' August 2007, pages 3.3 to 3.8</ref><ref name="Original"/> Dette har vist seg å være en viktig del av modellen. Utvidelsen av modellen til et konsept med dobbel-V er omtalt i en kilde.<ref name="VPM" />

Ettersom V-modellen er offentlig tilgjengelig brukes den av mange selskaper. I prosjektledelse er det en metode som kan sammenlignes med [[PRINCE2]], og beskriver metoder for prosjektledelse samt metoder for [[systemutvikling]]. Selv om V-modellen har en rigid prosess kan den være veldig fleksibel i bruk, særli når det gjelder omfanget utenfor området for de normale parameterene for systemutviklingens livssyklus.{{Utdyp}}