Redigerer Urgermansk (avsnitt)

==== Lån til ikke-germanske språk ====
I ikke-germanske språk som ble talt i nærliggende områder til det germanske språkområdet kjenner vi en rekke låneord som antakelig har blitt lånt fra urgermansk.

Den største påvirkningen har vært på [[østersjøfinske språk]], som har mottatt hundrevis av urgermanske eller før-urgermanske låneord.<ref>{{Kilde bok|tittel=Lexikon der älteren germanischen Lehnwörter in den ostseefinnischen Sprachen.|etternavn=Kylstra|fornavn=A.D.|etternavn2=Hahmo|fornavn2=Sirkka-Liisa|etternavn3=Hofstra|fornavn3=Tette|etternavn4=Nikkilä|fornavn4=Osmo|utgiver=Rodopi|år=1991-2012|utgivelsessted=Amsterdam; Atlanta}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.sgr.fi/sust/sust266/sust266_kallio.pdf|tittel=A Linguistic Map of Prehistoric Northern Europe (MSFOu 266)|etternavn=Grünthal|fornavn=Riho|etternavn2=Kallio|fornavn2=Petri|utgiver=Suomalais-Ugrilainen Seura|besøksdato=2021-06-24|år=2012|isbn=978-952-5667-42-4|språk=en|kapittel=Petri Kallio: The Prehistoric Germanic Loanword Strata in Finnic}}</ref> Kjente eksempler omfatter urg. ''*druhtinaz'' ‘krigsherre’ (sammenlign finsk ''ruhtinas''), ''*hrengaz'' (seinere ''*hringaz'') ‘ring’ (sammenlign finsk ''rengas'', estisk ''rõngas''),{{sfn|Ringe|2006|p=149}} ''*kuningaz'' ‘konge’ (sml. finsk ''kuningas''),<ref name=":0" /> ''*lambaz'' ‘lam’ (sml. finsk ''lammas''),{{sfn|Ringe|2006|p=278}} ''*lunaz'' ‘løsepenger’ (sammenlign finsk ''lunnas'').

Låneord til de [[Samiske språk|samiske språkene]], [[baltiske språk]] og [[slaviske språk]] er også kjent.