Redigerer Unneland (avsnitt)

=== Skolestedet ===
I 1741 kom det første statlige påbudet om at alle barn på landsbygden skulle gå på skole. Ordningen ble revidert i 1741 og i 1749 ble skolekretsene for gårdene på Unneland og Li opprettet. Sammen med syv andre gårder i området utgjorde disse skolekrets nummer seks i Haus prestegjeld. Det var to lærere i prestegjeldet som skulle dekke området [[Osterøy]], [[Trengereid]], [[Ytre Arna]] og sør til [[Haukeland stasjon|Haukeland]]. Lærerne hadde delt området mellom seg, slik at den ene hadde området nord for fjorden, den andre området sør for fjorden. Lærerne drev omgangsskole og reiste fra gård til gård. Man regner med ar hver gård fikk besøk av lærerne et par dager, to ganger i året. I 1810 ble de seks skolekretsene i Haus omgjort til tre skoledistrikt, hvert distrikt med egen lærer . I 1827 ble de tre distriktene delt inn på nytt i 12 skolekretser. I hver krets ble alle gårdsbrukerne pålagt å gi læreren husrom og mat og ha skole i sine hjem et visst antall dager i året, uansett om de hadde barn eller ikke.  Barna som tilhørte samme skolekrets gikk på skole sammen på den gården som til enhver tid huset læreren.

I 1828 fikk barna på Unneland 59,5 dager skole i året. Dette var litt mindre enn i de andre skolekretsene i Haus, men skolekommisjonen turde ikke pålegge brukerne lengre skoletid da de fleste i denne kretsen var fattige.<ref name="ArnaBygdebok1"/>

Etterhvert ble kravene til undervisningslokaler større. Det var for eksempel ikke lenger lov for andre enn læreren og elevene å oppholde seg i rommet under undervisningen. Dette gjorde det vanskelig å opprettholde ordningen med omgangsskoler. I 1875 ble det gitt fylkestilskudd til bygging av skolehus på Unneland. Skolekretsen måtte selv dekke fjerdeparten av byggekostnadene og vedlikeholdet. Etter stor strid i skolekretsen om hvor skolen skulle plasseres stilte Lars L. Unneland tomt gratis til skolehuset dersom han fikk bruke gjødselen fra skolens utedo til åkrene sine. Skolen ble dermed bygd på oversiden av Unnelandsvegen, tvers over elven fra Ottogården. Skolehuset hadde ett klasserom, en liten gang og et lærerrom.<ref Name="Skulen">{{Kilde bok|tittel=Skulen i Arna - Ei historisk reise|etternavn=|fornavn=|utgiver=Arna Sogelag|år=2003|isbn=82-996623-0-3|utgivelsessted=Indre Arna|sider=|kapittel=}}</ref> Skolehuset er etter mange års forfall  nå i ferd med å bli tilbakeført til opprinnelig stand.

Det første skolehuset ble raskt for lite for alle barna i Unneland skolekrets. Et nytt skolehus ble bygget i 1940. Skolen hadde fire klasserom, sløydsal/gymsal med dusjanlegg i kjelleretasjen, lærerom og rom til rektor.Ettersom den tyske okkupasjonsmakten var i ferd med å opprette en veterinærleir på Unneland, ble kjelleretasjen, med bad og gymnastikksal straks tatt i bruk av soldatene.Skolen fikk bruke to av klasserommene.

Fra 1964 til 1972 hadde Unneland skole bare småskole - 1.-3. klasse. 4.-6.klasse gikk på Lone skole. Fra skoleåret 72/73 fikk skolen tilbakeført storskolen.

I 1983 startet bygging av et tredje skolehus på Unneland, rett ved skolen fra 1940. I byggeprosjektet inngikk og ombygging av bygget fra 1940. Arbeidet ble fullført sommeren 1984. Som et resultat av diskusjon om skolestruktur i Arna ble skolen på Unneland nedlagt i 1997 og elevene overført til Lone skole.<ref name="Skulen"/>

Skolen har gjennom årene vært samlingssted for bygden på merkedager og viktige begivenheter. 17.maifeiringene har hatt en særstilling i dette, med folketog, taler, kransenedlegging ved monumentet over Eivind Viken og leker for barna. Da skolen ble nedlagt fortsatte bygdefolket og andre som har hatt tilknytning til skolen denne tradisjonen.