Redigerer Umesamisk (avsnitt)

===Konsonanter med ulik ortografi===
Plosiver og afrikater er konsonanter som kan representeres med ulik ortografi. Plosiver skrives ofte med ⟨b⟩, ⟨d⟩ og ⟨g⟩ både i initium, konsonantsentrum og konsonantmargo, noe vi ser av eksempel (12). Unntaket er når de står i en konsonantgruppe, etter en toneløs konsonant. Det gjelder også når den toneløse konsonanten er en /h/ som ikke blir skrevet, som vi ser av eksempel (13).<ref name="von Gertten2015_53"/>

{| class="wikitable" style="text-align: center;"
! #
! Ord
! Betydning
|-
|(12) 
|báguojde /ˈpaakuojtəә/ [ˈpaaguojtəә]
|«flere ord» (akkusativ)
|-
|(13) 
|guvkietit /ˈkuvhkiehtəәt/ [ˈkuvhkiehtɨt]
| «å kauke»
|}

I noen få tilfeller er de skrevet med ⟨p⟩, ⟨t⟩ og ⟨k⟩ i initium. Det gjelder dels i konsonantgrupper, men er ganske uvanlig, og i visse låneord.<ref name="von Gertten2015_53"/>

{| class="wikitable" style="text-align: center;"
! #
! Ord
! Betydning
|-
|(14) 
|pruvvien /ˈpruvvien/ [ˈprʉvvien]
|«en kompis»
|-
|(15) 
|káhva /ˈkaahvəә/ [ˈkaahfəә]
| «kaffe»
|}

Lengde representeres alltid av konsonantdobling. For de tegn som skrives som [[digraf]]er, er det alltid det første tegnet som dobles, noe vi ser av eksempel (16). Unntaket til dette er affrikatene /ʦ/ og /ʧ/, som i stedet skrives som en <d>, fremfor <ts> eller <tsj>. Dette ser vi av eksempel (17). Unntaket er når den følger etter en toneløs konsonant. Det er ingen forskjell i skrift mellom lange og overlange konsonanter utenfor konsonantgrupper, og begge disse skrives med to konsonanter. Likevel er det for visse ord mulig å se forskjell på lange og overlange konsonantsentrum dersom vokalen er /ie/ eller /uo/.<ref name="von Gertten2015_53"/>

I konsonantgrupper er det som regel det siste elementet som dobles når gruppen er lang. Den eneste konsonanten det ikke ser ut til å gjelde er /s/, som vi ser av eksempel (19), og altså ikke /h/, selv om også dette elementet forlenges i sterkstadium.<ref name="von Gertten2015_53"/>

{| class="wikitable" style="text-align: center;"
! #
! Ord
! Betydning
|-
|(16) 
|rássjuo /ˈraaʃʃuo/ [ˈraaʃʃuo]
|«regn»
|-
|(17) 
|vádtsiet /ˈvaat’ʦiet/ [ˈvaat’ʦiet]
|«å gå»
|-
|(18) 
|luossa /ˈluossəә/ [ˈluossəә]
|«laks»
|-
|(19) 
|gasskuo /ˈkas’kuo/ [ˈkasskuo]
|«midten»
|}

Også i skrift er /h/ et særtilfelle. Fonemet blir ikke skrevet inne i konsonantgrupper i konsonantsentrum, eller foran en plosiv i konsonantmargo, som vi ser av eksempel (13).<ref name="von Gertten2015_54"/>