Redigerer Ulm-felttoget (avsnitt)

=== Slaget om Ulm ===
Den 13. oktober angrep Souts IV. korps [[Memmingen]] fra øst. Etter en mindre trefning hvor de franske styrkene mistet 16 mann, overgav generalmajor Karl Spangen von Uyternesse 4&nbsp;600 soldater, åtte kanoner og ni faner. Den østerrikske styrken hadde lite ammunisjon, var avskåret fra hovedstyrken i Ulm og var fullstendig demoralisert av forvirringen i det østerrikske hovedkvarteret.<ref>Smith, s. 204</ref>

[[Fil:Boutigny-Surrender at Ulm.jpg|mini|alt=Mack overgir seg til Napoléon ved Ulm, maleri av Paul Emile Boutigny|Mack overgir seg til Napoléon ved Ulm {{Byline|Paul-Émile Boutigny|type = Malt av}}]]

Den 14. oktober sluttet Murats styrker seg til Dupont ved Albeck tidsnok til å avvise et østerriksk angrep fra Werneck, mens de franske styrkene presset østerrikerne nordover i retning Heidenheim. Om kvelden den 14. var to franske korps utplassert nær den østerrikske leiren ved Michelsberg, rett utenfor Ulm.<ref name="encampents">David Chandler, ''The Campaigns of Napoleon''. s. 399</ref> Mack var nå i en farlig stilling. Det var ikke lenger mulig å unnslippe langs den nordlige bredden av Donau; Marmont og den keiserlige livgarden beveget seg i utkanten av Ulm, og Soult forflyttet seg nordover fra Memmingen for å hindre østerrikerne å unnslippe mot Tirol i sør.<ref name="encampents" />

Problemene fortsatte i det østerrikske hovedkvarteret da Ferdinand ignorerte Macks innsigelser og beordret evakueringen av alt kavaleri fra Ulm, totalt 6&nbsp;000 soldater.<ref name="troopers">Chandler s. 400</ref> Murats forfølgelse var imidlertid så effektiv at kun elleve skvadroner sluttet seg til Werneck ved Heidenheim.<ref name="troopers" /> Murat forsatte å angripe Werneck og tvang ham til å overgi seg med 8&nbsp;000 soldater ved Treuchtlingen den 19. oktober, Murat erobret også 500 østerrikske vogner og rykket frem mot Neustadt an der Donau, hvor han tok 12&nbsp;000 østerrikske soldater til fange.<ref name="troopers" />

Den 15. oktober angrep Neys tropper leiren ved Michelsberg, og den 16. begynte de franske styrkene et bombardement av selve Ulm. Den østerrikske moralen var lav, og Mack begynte å innse at det var lite håp igjen. Den 17. oktober undertegnet en fransk utsending, Philippe-Paul de Ségur, en avtale med Mack hvor østerrikerne godtok å overgi seg den 25. oktober 1805 om de ikke innen det hadde fått unnsetning.<ref name="troopers" /> Mack fikk etterhvert nyhetene om nederlagene ved Heidenheim og Neresheim, og godtok å overgi seg fem dager før avtalt. Femten hundre soldater fra den østerrikske styrken klarte å unnslippe, men hoveddelen marsjerte ut av Ulm den 21. oktober og la ned sine våpen, mens de franske styrkene sto i en stor halvsirkel og så på (se maleri i infoboksen).<ref name="troopers" /> Offiserene fikk lov å forlate stedet hvis de signerte et skriv hvor de godtok å ikke kjempe mot Frankrike. Mer enn ti generaler deltok i denne avtalen, blant dem Mack, Johann von Klenau, Maximilian Baillet von Latour, [[Johann I Josef av Liechtenstein|prinsen av Liechtenstein]] og Ignaz Gyulai.<ref>[http://www.histoire-empire.org/bga/bga12.htm#_edn2 DOUZIÈME BULLETIN DE LA GRANDE ARMÉE] {{Wayback|url=http://www.histoire-empire.org/bga/bga12.htm#_edn2 |date=20110719040354 }}. Status of Austrian officers and general officers, after the affaires d’Elchingen, Wertingen, Memmingen, Ulm, etc. Munich, Munich, 5 brumaire an 14 (27 octobre 1805.) Histoire-Empire.org. 6. mai 2010.</ref>