Redigerer Tysklands opprustning i 1930-årene (avsnitt)

===== Juliprogrammet 1935 =====
Siden det til forsvar mot et mulig fransk angrep skulle stå ti innsatsklare divisjoner ved grensen, og ettersom disse kadrene av den grunn ikke kunne brukes ved utbyggingen av hæren, forhøyet hærens ledelse opprustningsmålet til 30-36 divisjoner.<ref>Forstudiene ble utført av Beck og godkjent av Fritsch, som på sin side krevde 36-40 divisjoner. Se Klaus-Jürgen Müllers bok ''General Ludwig Beck. Studien und Dokumente zur politisch-militärischen Vorstellungswelt und Tätigkeit des Generalstabschefs des deutschen Heeres 1933-1938.'' Boldt-Verlag 1980, ISBN 3-7646-1785-3, s.&nbsp;202ff.</ref> Med Hitlers proklamasjon om vernehøyhet ([[tysk (språk)|tysk]]: ''Wehrhoheit'', "Gesetz über den Aufbau der Wehrmacht") den [[16. mars]] [[1935]]<ref>[http://www.documentarchiv.de/ns/1935/allgemein-wehrpflicht-einfuehrung_prokl.html ''Proklamation der Reichsregierung an das deutsche Volk bezüglich der Einführung der allgemeinen Wehrpflicht'']. Fra 16. mars 1935. På ''documentarchiv.de'' eller [http://alex.onb.ac.at/cgi-content/anno-plus?apm=0&aid=dra&datum=19350007&zoom=2&seite=00000375&x=21&y=9 ''Deutsches Reichsgesetzblatt Teil I 1867–1945, s.&nbsp;375'']; på Österreichischen Nationalbibliothek (ÖNB).</ref> ble fredshærens styrke nå fastsatt til 36 divisjoner. Med den samtidige bekjentgjørelsen om "Vernepliktsloven" ble nå også formelt de siste begrensningene fra Versaillestraktaten avskaffet, og innføringen av den alminnelige verneplikten fra [[1. oktober]] [[1935]] bekjentgjort. Herved hadde Hitler innfridd et løfte til generalene fra 1933.<ref>Vedrørende Hitlers løfte, se punkt 4 i [http://www.ns-archiv.de/krieg/1933/03-02-1933.php Liebmann-Abschrift] - Med loven skjedde det en rekke navneforandringer fra og med sommeren: Reichswehr ble til [[Wehrmacht]], troppekontoret Truppenamt ble til Generalstab og lederne av de tre forsvarsgrenene ble til øverstbefalende.</ref> I juli ble generalstabens utarbeidede planer godkjent, og fra den tid og frem til [[1. oktober]] [[1939]] skulle det skje en utvidelse av hærens styrke til omkring {{formatnum:700000}} mann (bestående av 33 infanteri- og 3 panserdivisjoner). For første gang ble det også stilt opp konkrete tall for krigshæren, som skulle vokse fra 28 divisjoner i april 1936 til 49 i 1939 og endelig til 63 divisjoner i [[1941]].<ref name=autogenerated1>MGFA: DRZW, bind 1, s.&nbsp;420.</ref>

[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-01817A, v. Rundstedt, v. Fritsch, v. Blomberg.jpg|thumb|Fritsch (i midten) som hærens øverstbefalende (OBdH) gikk inn for en kontinuerlig utvidelse av hæren.]]

Denne markante revisjonen av desemberplanen fra 1933, hvor det allerede var regnet med en oppstilling av en krigshær tidlig i 1938, blir utover en forsinket innføring av verneplikten forklart med konflikter innenfor hærens ledelse hvor man var uenige om de neste skrittene.<ref>Som hovedårsaker oppgir den et års forsinket verneplikt, som allerede var krevd i 1933, samt fraværet av de divisjonene som var stilt opp på vestfronten. MGFA: bind 1, s.&nbsp;420.</ref> [[Ludwig Beck]] og [[Werner von Fritsch]] gikk inn for en mer sakte og kontinuerlig oppstilling av nye formasjoner. Sjefen for Allgemeinen Heeresamtes, [[oberst]] [[Friedrich Fromm]], ønsket derimot å oppstille disse 36 divisjonene straks, siden det etter hans mening bare kunne dreie seg om infanteridivisjonene i første omgang. Etter oppstillingen av disse skulle så kavaleri- og panserdivisionene komme på banen. General von Schwedler som sjef for hærens mannskapskontor avviste til gjengjeld en utvidelse av hæren i 1936 med det argumentet at offiserskorpset i 1933 hadde bestått av {{formatnum:3800}} offiserer, og at dette tallet to år senere hadde vokst med 72 % til {{formatnum:6553}}, noe som uvegerlig ville bety en forringelse av den militære kvaliteten. For året 1941 regnet man med å mangle {{formatnum:13150}} offiserer, noe som først under normale omstendigheter ville bli utlignet i 1950.<ref>For økningen, se MGFA: bind 1, s.&nbsp;421 | For mer utfyllende tekst, se s.&nbsp;433</ref> Som kompromiss foreslo hærledelsen et mellommål i form av et mål for siste del av 1935 å komme opp på 24 divisjoner. Veksten i personellet ville kunne oppnås ved å overta to tredjedeler av det kasernerte Landespolizei.<ref>Det dreide seg om i alt {{formatnum:45000}} mann. Utdannelsen av de kasernerte kompaniene hadde allerede fra slutten av 1933 hatt militær karakter. Se Rudolf Absolons bok ''Die Wehrmacht im Dritten Reich. Aufbau, Gliederung, Recht und Verwaltung''. bind III, Oldenbourg-Verlag 1975, ISBN 3-486-41567-0, s.&nbsp;31ff.</ref> De ansvarlige hadde det klart for seg at denne personelle utvidelsen i løpet av 2½ år betydde en forringelse av kvaliteten, fordi den materielle utrustningen kunne ikke holde følge med denne veksten. At man så bort fra betydningen av materiellet var tydelig ved den kjensgjerning at man i utarbeidelsen av planen ikke tok med [[Heereswaffenamt]].<ref name=autogenerated1 />