Redigerer Tysklands kanslere (avsnitt)

==Forbundskanslere siden 1949==

[[Fil:Kanzler21a.jpg|thumb|right|[[Kanzleramt (Berlin)|Kanzleramt]] er kanslerens kontor i [[Berlin]] {{Byline|Manfred Brückels}}]]
[[Fil:Palais Schaumburg.JPG|thumb|right|[[Palais Schaumburg]] i [[Bonn]] er kanslerens ''andrekontor'']]

Tysklands forfatning fra 1949 gir [[Forbundskansler (Tyskland)|forbundskansleren]] omfattende fullmakter, og Tyskland blir derfor ofte kalt et ''kanslerdemokrati''. Den føderale regjeringen består av kansleren og hans eller hennes ministere. Kanslerens kontor og embedsverk kalles [[Forbundskanslerens kontor (Tyskland)|Forbundskanslerens kontor]].

I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til [[Vest-Tyskland]]. [[Vest-Berlin]] ble kulturelt og politisk knyttet til Forbundsrepublikken Tyskland, men [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|de allierte okkupasjonsmaktene]] aksepterte ikke full innlemming i Vest-Tyskland. Vest-Berlins utsendinger til Forbundsdagen hadde ikke stemmerett. [[Saarland]] ble en del av forbundsrepublikken i 1957 etter 10 år som [[Saarland (1947–1956)|autonom republikk]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Vibe, Kjeld | utgivelsesår = 1962 | tittel = Berlin-spørsmålet | utgivelsessted = Bergen | forlag = Chr. Michelsens institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906081 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Det femdelte Tyskland | isbn = 8205000417 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038 | side = }} </ref>

===Utnevnelse===

Kansleren velges hvert fjerde år av [[Forbundsdagen]] etter forslag fra presidenten, når parlamentet møtes etter det føderale valget. For å bli valgt til kansler må kandidaten oppnå et flertall bestående av alle valgte medlemmer av parlamentet, ikke bare de som er tilstede. Dette blir kalt et «kanslerflertall», og dette kravets hensikt er å sikre en stabil regjering. I motsetning til vanlige avstemninger i parlamentet er kanslervalget hemmelig.

Hvis kandidaten foreslått av presidenten ikke blir valgt, kan Forbundsdagen velge en egen kandidat innen fjorten dager. Hvis ingen blir valgt i denne perioden vil det bli holdt en simpel avstemning i Forbundsdagen, der den som oppnår flest stemmer (selv om det ikke er et flertall) blir valgt. Presidenten kan velge om han vil utnevne en person valgt uten å ha flertall. Hvis presidenten ikke vil utnevne en slik kandidat kan han utskrive nyvalg.

Kansleren er det eneste medlemmet av den føderale regjeringen som er valgt av parlamentet. De andre medlemmene blir utpekt av kansleren og formelt utnevnt av presidenten.

===Mistillitsforslag===

I motsetning til mange andre land kan ikke kansleren avsettes gjennom et vanlig mistillitsforslag. Parlamentet kan kun avsette kansleren dersom det samtidig velger en ny kansler. Dette systemet kalles «[[konstruktivt mistillitsforslag]]», og ble uttenkt av [[Carlo Schmid]].

For å skaffe støtte for sin politikk kan kansleren også selv be om en tillitserklæring fra parlamentet, enten i forbindelse med et lovforslag eller alene. Hvis en slik avstemning resulterer i at parlamentet erklærer at det ikke har tillit til kansleren, kan presidenten oppløse parlamentet.

Dette systemet ble innført for å unngå at partier misbruker muligheten til å vedta mistillitsforslag, slik det skjedde i [[Weimarrepublikken]].

===Kanslerens rolle===
Kansleren fremsetter forslag overfor presidenten om utnevning og avskjed av ministrene i forbundsregjeringen<ref>{{Kilde www|url=http://www.gesetze-im-internet.de/gg/art_64.html|tittel=Art 64 GG - Einzelnorm|besøksdato=2017-12-15|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref> og trekker opp retningslinjene for regjeringens politikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gesetze-im-internet.de/gg/art_65.html|tittel=Art 65 GG - Einzelnorm|besøksdato=2017-12-15|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref>

Grunnlovens § 65 inneholder tre prinsipper som definerer hvordan den utøvende makten fungerer:

*''Kanslerprinsippet'' gjør kansleren ansvarlig for hele regjeringens arbeid. Retningslinjer gitt av kansleren er bindende direktiver som kabinettsmedlemmene må iverksette. Kabinettsmedlemmene forventes å iverksette en politikk på ministernivå som er i tråd med kanslerens mer generelle retningslinjer.
*''Ministerautonomiprinsippet'' gir hver minister rett til å lede sitt ministeriums arbeid og forberede lovforslag uten innblanding fra andre regjeringsmedlemmer så lenge ministerens politikk er i samsvar med kanslerens retningslinjer.
*''Kabinettsprinsippet'' fastslår at uoverensstemmelser mellom kabinettsmedlemmer om budsjettspørsmål eller spørsmål om kompetanse må løses av kabinettet i fellesskap.

=== Rangordning ===
Tyskland har ingen offisielt vedtatt rangordning for de fremste statlige embeter.<ref name=":1">[http://www.bmi.bund.de/cln_104/SharedDocs/Standardartikel/DE/Ministerium/Protokoll/ohneMarginalspalte/protokollarische_rangfragen.html Hjemmeside til det tyske innenriksministerium]</ref> Ifølge statsrettslig praksis er imidlertid kansleren det tredje høyest rangerte embete etter [[Tysklands president|forbundspresidenten]] og [[forbundsdagspresident]]en.

===Liste over kanslere===

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="background-color: #EEEEFF; border: 1px #AAAAFF solid; border-collapse: collapse; padding: 5px"
|-
!
!Navn
!
!Fra
!Til
!Parti
!colspan=2|Kabinett
!Forbundsdag
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="6"|27
| rowspan="6"|[[Konrad Adenauer]]<br/><small>(1876&ndash;1967)</small>
| rowspan="6"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F078072-0004, Konrad Adenauer.jpg|75px|Konrad Adenauer]]
| 15. september 1949
| 20. oktober 1953
| rowspan="5"|CDU
|[[Konrad Adenauers første regjering|Adenauer I]]
|CDU/CSU, [[Freie Demokratische Partei|FDP]], [[Deutsche Partei|DP]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949|1]] (1949)
|-bgcolor=#EEEEEE
|20. oktober 1953
|29. oktober 1957
|[[Konrad Adenauers andre regjering|Adenauer II]]
|CDU/CSU, [[Freie Demokratische Partei|FDP/FVP]], DP, [[Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten|GB/BHE]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1953|2]] (1953)
|-bgcolor=#EEEEEE
|29. oktober 1957
|14. november 1961
|[[Konrad Adenauers tredje regjering|Adenauer III]]
|CDU/CSU, DP
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1957|3]] (1957)
|-bgcolor=#EEEEEE
|14. november 1961
|13. desember 1962
|[[Konrad Adenauers fjerde regjering|Adenauer IV]]
|rowspan="2"|CDU/CSU, FDP
|rowspan="4"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961|4]] (1961)
|-bgcolor=#EEEEEE
|14. desember 1962
|11. oktober 1963
|[[Konrad Adenauers femte regjering|Adenauer V]]
|-bgcolor=#EEEEEE
|colspan="5" style="text-align:center;" | Første etterkrigskansler og en av hovedmennene bak [[Grundgesetz|den nye grunnloven]]. Han førte en konservativ og pro-vestlig politikk, som bl.a. tok Tyskland inn i [[NATO]], og la fundamentet for [[EU|det europeiske samarbeidet]].
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="3"|28
| rowspan="3"|[[Ludwig Erhard]]<br/><small>(1897&ndash;1977)</small>
| rowspan="3"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F041449-0007, Hamburg, CDU-Bundesparteitag, Ludwig Erhard.jpg|75px|Ludwig Erhard]]
| 16. oktober 1963
| 26. oktober 1966
| rowspan="2"|Ingen
| [[Ludwig Erhards første regjering|Erhard I]]
| rowspan="2"|CDU/CSU, FDP
|-bgcolor=#EEEEEE
| 26. oktober 1965
| 30. november 1966
| [[Ludwig Erhards andre regjering|Erhard II]]
| rowspan="4"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1965|5]] (1965)
|-bgcolor=#EEEEEE
|colspan="5" style="text-align:center;" | Var som økonomiminister ansvarlig for [[Wirtschaftswunder|«det økonomiske under»]]
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="2"|29
| rowspan="2"|[[Kurt Georg Kiesinger]]<br/><small>(1904&ndash;1988)</small>
| rowspan="2"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F024017-0001, Oberhausen, CDU-Parteitag Rheinland, Kiesinger (cropped, 2).jpg|75px|Kurt Georg Kiesinger]]
| 1. desember 1966
| 21. oktober 1969
| CDU
| [[Kurt Georg Kiesingers regjering|Kiesinger]]
| CDU/CSU, SPD
|-bgcolor=#EEEEEE
| colspan="5"|<div style="text-align:center">Ledet landets første storkoalisjon mellom kristeligdemokratiske CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD</div>
|-bgcolor=#FFE8E8
| rowspan="3"|30
| rowspan="3"|[[Willy Brandt]]<br/><small>(1913&ndash;1992)</small>
| rowspan="3"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F057884-0009, Willy Brandt.jpg|75px|Willy Brandt]]
| 21. oktober 1969
| 15. desember 1972
| rowspan="2"|SPD
|[[Willy Brandts første regjering|Brandt I]]
|rowspan="2"|SPD, FDP
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1969|6]] (1969)
|-bgcolor=#FFE8E8
| 15. desember 1972
| 7. mai 1974
|[[Willy Brandts andre regjering|Brandt II]]
|rowspan="5" bgcolor="#FFE8E8"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1972|7]] (1972)
|-bgcolor=#FFE8E8
| colspan="5" style="text-align:center;" |Ledet en sosial-liberal regjering som ble kjent bl.a. for sin [[EU|proeuropeiske]] politikk samt for sin ''[[Ostpolitik]]''
|-bgcolor=#FFFACD
| rowspan="2"|&ndash;
| rowspan="2"|[[Walter Scheel]]<br/><small>(1919&ndash;2016)</small>
| rowspan="2"|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1989-047-20, Walter Scheel.jpg|75px|Walter Scheel]]
| 7. mai 1974
| 16. mai 1974
| [[FDP]]
| [[Willy Brandts andre regjering|Brandt II]]
| FDP, SPD
|-bgcolor=#FFFACD
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Visekansler og fungerende forbundskansler etter Willy Brandts avgang</div>
|-bgcolor=#FFE8E8
| rowspan="4"|31
| rowspan="4"|[[Helmut Schmidt]]<br/><small>(1918&ndash;2015)</small>
| rowspan="4"|[[Fil:Bundesarchiv Bild Hemut Schmidt 1975 cropped.jpg|75px|Helmut Schmidt]]
| 16. mai 1974
| 14. november 1976
| rowspan="3"|SPD
|[[Helmut Schmidts første regjering|Schmidt I]]
| rowspan="3"|SPD, FDP
|-bgcolor=#FFE8E8
| 16. november 1976
| 4. november 1980
|[[Helmut Schmidts andre regjering|Schmidt II]]
| bgcolor="#FFE8E8"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1976|8]] (1976)
|-bgcolor=#FFE8E8
| 6. november 1980
| 1. oktober 1982
|[[Helmut Schmidts tredje regjering|Schmidt III]]
| rowspan="3" bgcolor="#EEEEEE"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1980|9]] (1980)
|-bgcolor=#FFE8E8
| colspan="5"|<div style="text-align:center">Ledet en sosial-liberal regjering</div>
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="6"|32
| rowspan="6"|[[Helmut Kohl]]<br/><small>(1930&ndash;2017)</small>
| rowspan="6"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F074398-0021 Kohl (cropped).jpg|75px|Helmut Kohl]]
| 1. oktober 1982
| 29. mars 1983
| rowspan="5"|CDU
|[[Helmut Kohls første regjering|Kohl I]]
|rowspan="2"|CDU/CSU, FDP
|-bgcolor=#EEEEEE
| 30. mars 1983
| 11. mars 1987
|[[Helmut Kohls andre regjering|Kohl II]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1983|10]] (1983)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 12. mars 1987
| 18. januar 1991
|[[Helmut Kohls tredje regjering|Kohl III]]
|CDU/CSU, FDP, [[Deutsche Soziale Union|DSU]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1987|11]] (1987)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 18. januar 1991
| 17. november 1994
|[[Helmut Kohls fjerde regjering|Kohl IV]]
|rowspan="2"|CDU/CSU, FDP
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1990|12]] (1990)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 17. november 1994
| 26. oktober 1998
|[[Helmut Kohls femte regjering|Kohl V]]
|rowspan="2"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1994|13]] (1994)
|-bgcolor=#EEEEEE
| colspan="5"|<div style="text-align:center">Forbundskansler under [[Tysklands gjenforening]] (1990), og den lengstsittende siden Bismarck</div>
|-bgcolor=#FFE8E8
| rowspan="3"|33
| rowspan="3"|[[Gerhard Schröder]]<br/><small>(1944&ndash;)</small>
| rowspan="3"|[[Fil:Gerhard Schröder (cropped).jpg|75px|Gerhard Schröder]]
| 27. oktober 1998
| 22. oktober 2002
| rowspan="2"|SPD
| [[Gerhard Schröders første regjering|Schröder I]]
| rowspan="2"|SPD, [[Bündnis 90/Die Grünen|De grønne]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1998|14]] (1998)
|-bgcolor=#FFE8E8
| 22. oktober 2002
| 22. november 2005
| [[Gerhard Schröders andre regjering|Schröder II]]
|rowspan="2"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2002|15]] (2002)
|-bgcolor=#FFE8E8
| colspan="5"|<div style="text-align:center">Ledet en rød-grønn regjering</div>
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="6"|34
| rowspan="6"|[[Angela Merkel]]<br/><small>(1954&ndash;)</small>
| rowspan="6"|[[Fil:Angela Merkel Juli 2010 - 3zu4 (cropped 2).jpg|75px|Angela Merkel]]
| 22. november 2005
| 28. oktober 2009
| rowspan="5"|CDU
|[[Angela Merkels første regjering|Merkel I]]
|CDU/CSU, SPD
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005|16]] (2005)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 28. oktober 2009
| 17. desember 2013
|[[Angela Merkels andre regjering|Merkel II]]
|CDU/CSU, FDP
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2009|17]] (2009)
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="2" | 17. desember 2013
| rowspan="2" | 24. oktober 2017
| rowspan="2" |[[Angela Merkels tredje regjering|Merkel III]]
| rowspan="2" |CDU/CSU, SPD
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2013|18]] (2013)
|-bgcolor=#EEEEEE
|rowspan="2"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2017|19]] (2017)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 14. mars 2018
| 8. desember 2021
|[[Angela Merkels fjerde regjering|Merkel IV]]
|CDU/CSU, SPD 
|-bgcolor=#EEEEEE
| colspan="6"|<div style="text-align:center">Tysklands første kvinnelige forbundskansler, og kansler overhodet, og den første fra det tidligere [[DDR]] etter den kalde krigens slutt.</div>
|-bgcolor=#FFE8E8
|rowspan=2|35
|rowspan=2|[[Olaf Scholz]]<br/><small>(1958&ndash;)</small>
|rowspan=2|[[Fil:2021-09-12 Politik, TV-Triell Bundestagswahl 2021 1DX 3801 by Stepro (cropped).jpg|75px]]
|8. desember 2021
|''sittende''
|SPD
|[[Olaf Scholz’ regjering|Scholz]]
|SPD, FDP, De Grønne
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021|20]] (2021)
|-bgcolor=#FFE8E8
| colspan="6"|<div style="text-align:center">Leder en rød-grønn regjering</div>
|}