Redigerer Tysklands gjenforening (avsnitt)

=== Videre utvikling i DDR og Vest-Tyskland ===
13. november ble [[Hans Modrow]] valgt til DDRs statsminister av [[Folkekammeret]]. Kort etter erklærte Gorbatsjov at tysk gjenforening var et indre tysk anliggende.

[[Fil:KohlModrowMomperBrandenburgerTor.jpg|thumb|250px|right|Formann for DDRs ministerråd [[Hans Modrow]], vesttysk kansler [[Helmut Kohl]], regjerende borgermester i Vest-Berlin [[Walter Momper]] og i bakgrunnen mellom Kohl og Momper Øst-Berlins overborgermester [[Erhard Krack]] under åpningen av [[Brandenburger Tor]] den 22. desember 1989.{{Byline|F. Lee Corkran&nbsp;/&nbsp;US Department of Defence}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0111-047, Berlin, Demonstration vor Palast der Republik.jpg|thumb|En demonstrasjon for demokratiske forandringer og mot [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SEDs]] politikk utenfor [[Palast der Republik]] i Øst-Berlin, januar 1990.{{Byline|Rainer Mittelstädt}}]]
Allerede [[28. november]] [[1989]] presenterte Kohl i [[Forbundsdagen]] et ti-punktsprogram for en konføderasjon mellom DDR og Vest-Tyskland, som skulle ende med en fullstendig gjenforening, og integreres i en europeisk samlingsprosess.

I begynnelsen av desember ble SEDs «førerrolle» strøket fra forfatningen i DDR, og det ble innledet etterforskning av tidligere SED-funksjonærer, blant annet Erich Honecker. Egon Krenz trådte tilbake fra alle politiske verv, og ble etterfulgt av [[Manfred Gerlach]] fra [[blokkparti]]et [[Liberal-Demokratische Partei Deutschlands|LDPD]] som statsoverhode.{{tr}}

Fra 7. desember 1989 ble det gjennomført «rundebordssamtaler» mellom de tidligere blokkpartiene og opposisjonsgrupper. To dager senere ble den reformorienterte [[Gregor Gysi]] ny partiformann i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], som skiftet navn til SED-PDS og etterhvert til PDS. I midten av januar 1990 var det tydelig at rundebordssamtalene hadde utviklet seg fra åpne og søkende samtaler til den nye politiske drivkraften i landet. Rundebordet nedsatte et underutvalg for å lage utkast til ny grunnlov for DDR. Underutvalget var bredt sammensatt og fikk bistand av eksperter innenfor forfatningsrett. [[Christa Wolf]] skrev konstitusjonens innledning. Rundebordssamtalene ble observert og publisert av professor [[Uwe Thaysen]]. Grunnlovsutkastets artikkel 136 tilsvarte artikkel 146 i den vesttyske grunnloven, ''Grundgesetz,'' som uttrykte ønske om en fremtidig gjenforening. Våren 1990 ble det klart at det var aktuelt å integrere DDR i Forbundsrepublikken i henhold til artikkel 23 i Grundgesetz, på samme måte som Saarland hadde blitt innlemmet i 1956.<ref name="Markovits">Markovits, I. (2007). Constitution making after National Catastrophes: Germany in 1949 and 1990. ''William & Mary Law Rev.'', 49, 1307.</ref>{{rp|side=1325-1326}}

I januar 1990 endret slagordet under mandagsdemonstrasjonene seg fra ''Wir sind das Volk'' (vi er folket) til ''Wir sind ein Volk'' (vi er ett folk) og ''Deutschland einig Vaterland''. 15. januar stormet demonstranter [[Stasi]]s hovedkvarter i Øst-Berlin.