Redigerer Tyskland (avsnitt)

===Det tysk-romerske rike===
{{utdypende|Det tysk-romerske rike}}
Den 25. desember 800 grunnla [[Karl den store]] [[Frankerriket]], men allerede ved [[Traktaten i Verdun]] i 843 ble riket delt. Den østlige delen av Frankerriket utviklet seg til å bli [[Det tysk-romerske rike]], et rike som kom til å eksistere i forskjellige former frem til 1806. Riket strakte seg opprinnelig fra [[Eider]] i nord til [[Middelhavet]] i sør, men fikk fra høymiddelalderen grenser som i større grad sammenfalt med det moderne Tyskland, [[Østerrike]] og [[Tsjekkia]].

Under [[Huset Hohenstaufen|Hohenstaufen]]-keiserne (1138–1254) ekspanderte de tyske fyrstene østover, og i prosessen kjent som ''[[Ostsiedlung]]'' koloniserte tyske nybyggere store deler av dagens [[Polen]] og [[Baltikum]]. I Nord-Tyskland oppstod det mektige [[Hansaforbundet]] omtrent på samme tid. Det gikk imidlertid nedover med riket under [[Den store hungersnøden 1315–1317]] og senere [[Svartedøden]] 1348–1350, da folketallet i Tyskland gikk drastisk ned.

Med [[Den gyldne bulle]] i 1356 ble den grunnleggende statsstrukturen i riket fastlagt. Keiserverdigheten skulle heretter ikke gå i arv, men skulle derimot utpekes av et valgkollegium av syv [[kurfyrste]]r fra de mektigste fyrstedømmene og erkebispedømmene. Fra og med 1400-tallet og frem til rikets oppløsning kom praktisk talt alle keisere fra de østerrikske [[Huset Habsburg|habsburgerne]].

[[Martin Luther]]s [[Luthers_95_teser|95 teser]] i 1517 skulle bli startskuddet til den lutherske [[reformasjonen]]. Fra 1530 gikk mange tyske fyrster over til protestantismen, og religiøse spørsmål ble årsaken til mange kriger i tiden som fulgte. Den største av disse var [[tredveårskrigen]] (1618–1648), da store deler av Tyskland ble lagt i ruiner. Med [[freden i Westfalen]] i 1648 tok urolighetene slutt, samtidig som riket i praksis ble splittet opp i en mengde mer eller mindre uavhengige fyrstedømmer. Fra inngangen til 1700-tallet begynte det nye [[Kongeriket Preussen|kongedømmet Preussen]] å utfordre Østerrikes tradisjonelt dominerende stilling i Tyskland, og tiden frem til oppløsningen av Det tysk-romerske rike i 1806 var preget av rivaliseringen mellom prøysserne og østerrikerne.