Redigerer Tyskerjente (avsnitt)

=== Tap av norsk statsborgerskap ===
[[Statsborgerloven]] av 1924 § 8 bestemte at at norsk statsborgerskap gikk tapt ved å erverve utenlandsk statsborgerskap. Kvinner som gifte seg med tyske menn ervervet tysk statsborgerskap.

Tapet av norsk statsborgerrett inntrådte opprinnelig ved flytting fra Norge. Ved [[provisorisk anordning]] av 17. august 1945<ref>''Provisorisk anordning om tillegg til statsborgerlovgivningen'' ble kunngjort i [[Norsk lovtidend]] 1945 avdeling 1 (ny rekke) side 95 flg.</ref> ble det bestemt at for personer som ervervet statsborgerskap i en fiendestat var det ikke et krav om at vedkommende måtte flytte fra Norge.

Anordningen ble opphevet av lov 13. desember 1946 nr. 1 um tillegg til statsborgarlovi, som videreførte bestemmelsen i anordningen § 2 i lovens § 2.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=6&wid=b&psid=DIVL1768&pgid=b_0364 Besl. O. nr. 258 (1946)]. [[Odelstinget]]s vedtak 28. november 1945 til lov um tillegg til statsborgarlovi.</ref>

I [[Odelstingsproposisjon|Ot.prp.]] nr 136 (1946), foredratt av statsråd [[Jens Chr. Hauge]], het det: «''Størsteparten av disse gifte kvinnene har ved sin omgang med okkupasjonsmaktens soldater og tjenestemenn opptrådt på en høyst uverdig måte. I og med at de inngår ekteskap med tyskere, bør deres politiske tilknytning til Norge være brutt. Og det er meget ønskelig at de forlater vårt land så snart som mulig.''»( side 2 sp. 2)

I den nye statsborgerloven av 1950<ref>[https://lovdata.no/lov/1950-12-08-3 Lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett]</ref> ble det bestemt at tap av norsk statsborgerskap ved erverv av fremmed statsborgerskap kun skjedde hvis man søkte om eller ervervet det fremmede statsborgerskapet med rene ord. Kvinner som automatisk ervervet utenlandsk statsborgerskap ved inngåelse av ekteskap med en utenlandsk mann beholdt dermed sitt norske statsborgerskap.<ref>Ot. prp. nr. 15 (1950) Lov om norsk statsborgerrett, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1950&paid=3&wid=a&psid=DIVL280&pgid=a_0107&vt=a&did=DIVL284 side 9] (merknader til § 9).</ref>

I tillegg ble det vedtatt en bestemmelse i § 13 om gjenerverv av norsk statsborgerskap for kvinner som hadde mistet sitt norske statsborgerskap som følge av at de hadde giftet seg med en utenlandsk mann. § 13 ble opphevet i 1989.<ref>Se [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1988-89&paid=4&wid=b&psid=DIVL800&pgid=b_0913 Ot.prp. nr. 48 (1988–89)] Om lov om endring i lov 8. desember 1950 nr 3 om norsk riksborgarrett som går gjennom reglene for tap og erverv av norsk statsborgerskap som følge av ekteskap med utenlandsk mann.</ref>

[[Høyesterett]] fant i 1955 at anordningen ikke var i strid med [[Grunnloven]]s § 97 om forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.<ref>[https://rettspraksis.no/wiki/Rt-1955-439 Rt. 1955 s. 439]</ref>

==== Utvisning ====
Anslagsvis var det mellom {{formatnum: 50000 }} og {{formatnum: 100000 }}<ref name="brøt"/> norske kvinner som hadde et forhold til tyske soldater og [[offiserer]]. Sommeren 1945 hadde hvert syvende norske [[bryllup]] en tysk brudgom.<ref>Ebba Drolshagen: ''De gikk ikke fri'' (s. 165)</ref> Over {{formatnum: 3000 }} norske kvinner giftet seg med tyskere, uten å ane at de dermed satte sitt statsborgerskap over styr. Nå var kvinnene blitt tyske statsborgere selv om de bodde i hjemlandet. Og som tyskere ble de utvist fra Norge.

Jusprofessor [[Johs. Andenæs]] protesterte mot dette i avisen ''[[Verdens Gang]]'': «''Man utviser ikke landssvikere, ikke tyskertøser og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved ekteskap, og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.''»<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/6.oktober...krigsbrudenes-historie-i-brennpunkt-1.909162 «6.oktober...Krigsbrudenes historie i Brennpunkt», NRK]</ref> 28 norske menn som giftet seg med tyske kvinner under krigen, fikk ikke tysk statsborgerskap.<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/6.oktober...krigsbrudenes-historie-i-brennpunkt-1.909162 «6.oktober...Krigsbrudenes historie i Brennpunkt», NRK]</ref>

Verst stilt var de som havnet i [[DDR]] (Øst-Tyskland). Tyske menn med kone fra [[Vesten]] hadde problemer med å få arbeid. Disse ekteparene var like uønsket i DDR som i Norge, og mange var statsløse i over ti år. Med DDR-pass fikk konen bare besøke Norge ved dødsfall i familien, og da forutsatt at familien betalte reisen.<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/6.oktober...krigsbrudenes-historie-i-brennpunkt-1.909162 «6.oktober...Krigsbrudenes historie i Brennpunkt», NRK]</ref>

[[NRK]] tok opp krigsbrudenes skjebne i to programmer i 1988. Saken ble nå tatt opp i [[Stortinget]], og § 13 fjernet fra Norges lover. Fra 1989 kunne kvinnene bli norske statsborgere igjen, men bare hvis de flyttet tilbake. Imidlertid slapp de kravet om botid på to år i Norge som ellers er vanlig før man innvilges norsk statsborgerskap på nytt. Fra mai 1989 kunne en krigsbrud altså velge mellom å bli boende i Tyskland, eller bosette seg i Norge og få tilbake statsborgerskapet. For de fleste var dette lite attraktivt, og de som bodde i DDR, slapp ikke engang over grensen. Krigsbrudene mente at de burde fått samme valget som andre norske kvinner hadde hatt i perioden 1950–55, da de kunne få tilsendt passet i posten, men samtlige søknader ble møtt med avslag.