Redigerer
Typeteori
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Barendregts lambda-kube == [[File:Lambda cube.png|thumb|Lambda cube]] Matematikeren [[Henk Barendregt]] utviklet lambda-kuben, <math>\lambda</math>-kuben, for å utforske forskjellige utvidelser av typesystemer. Han tar utgangspunkt i <math>\lambda^\to</math>, og ser på tre utvidelser, som vises som akser i kuben: # Typeoperatorer — typer som er avhenger av typer, z-aksen # Polymorphisme — termer som avhenger av typer, y-aksen # ''Dependent'' typer — typer som avhenger av termer, x-aksen Disse utvidelsene gir opphav til åtte forskjellige typesystemer, avhengig av hvilke utvidelser man tar med. Lambda-kuben gir et rammeverk som definerer alle åtte systemene samtidig, men det er også mulig å definere hvert system for seg selv. Hvis man ikke tar med noen av utvidelsene så får man <math>\lambda^\to</math> som beskrevet over, og tar man med alle, får man noe som tilsvarer [[Calculus of Constructions]]. === Definisjon av lambda kuben === Det er ikke lenger praktisk å ha to seperate syntaktiske kategorier for termer og typer, og i <math>\lambda</math>-kuben definerer man derfor pseudo-termer som :<math> \mathcal{T} ::= x \mid C \mid \mathcal{T}_1\, \mathcal{T}_2 \mid \lambda x : \mathcal{T}_1 . \mathcal{T}_2 \mid \Pi x : \mathcal{T}_1 . \mathcal{T}_2</math> hvor <math>C</math> er en mengde konstanter, som minst inneholder <math>*</math> (les: type) og <math>\Box</math> (les: 'kind'). ==== Felles regler ==== Alle systemene har noen regler til felles. {| align="center" cellpadding="9" | align="left" | <math>{ \mathrm{} \over \cdot \vdash * : \Box }</math> (ax) En type er en kind. |- | align="left" | <math>{ \Gamma \vdash N : A \over \Gamma, x : B \vdash N : A }</math> (wk) Man kan legge til variabler. |- | align="left" | <math>{ \mathrm{} \over \Gamma, x : A \vdash x : A }</math> (var) |- | align="left" | <math>{ \Gamma \vdash N : \Pi x : A . B \quad \Gamma \vdash M : A \over \Gamma \vdash N \, M : B[M/x] }</math> (app) |- | align="left" | <math>{ \Gamma, x : A \vdash N : B \over \Gamma \vdash \lambda x : A . N : \Pi x : A . B }</math> (abs) |- | align="left" | <math>{ \Gamma \vdash N : A \quad A =_\beta A' \over \Gamma \vdash N : A' }</math> (conv) |} ==== Parametriske regler ==== Følgende regel er parametrisk i <math> s_1, s_2 \in \{ *, \Box \}</math>. :<math>\Gamma \vdash A : s_1 \quad \Gamma, x : A \vdash B : s_2 \over \Gamma \vdash \Pi x:A.B : s_2 </math> Man kan bestemme hvilket typesystem man ønsker ved å bestemme hvilke instanser av <math>(s_1, s_2)</math> man som er godtatt. Tabellen under lister opp alle mulighetene. {| class="wikitable" |- ! !! ''Dependent'' typer !! Polymorfi !! Typeoperatorer !! Forkortelse !! Navn |- | <math>(*, *)</math> || || || || <math>\lambda^\to</math> || ''Simply typed lambda calculus'' |- | <math>(*, *)</math> || || || <math>(\Box, \Box)</math> || <math>\lambda\underline\omega</math> || |- | <math>(*, *)</math> || || <math>(\Box, *)</math> || || <math>\lambda 2</math> || ''System F'' |- | <math>(*, *)</math> || || <math>(\Box, *)</math> || <math>(\Box, \Box)</math> || <math>\lambda\omega</math> || ''System F<math>\omega</math>'' |- | <math>(*, *)</math> || <math>(*, \Box)</math> || || || <math>\lambda P</math> || LF (''Logical Framework'') |- | <math>(*, *)</math> || <math>(*, \Box)</math> || || <math>(\Box, \Box)</math> || <math>\lambda P \underline\omega</math> || |- | <math>(*, *)</math> || <math>(*, \Box)</math> || <math>(\Box, *)</math> || || <math>\lambda P 2</math> || |- | <math>(*, *)</math> || <math>(*, \Box)</math> || <math>(\Box, *)</math> || <math>(\Box, \Box)</math> || Coc, <math>\lambda C</math>, <math>\lambda P\omega</math> || ''Calculus of Construction'' |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon