Redigerer Turkmenistan (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:Jack-up-rig-in-the-caspian-sea.JPG|miniatyr|Boreriggen «Iran Khazar» i [[Det kaspiske hav]]]]
Halvparten av landets irrigerte land er beplantet med [[bomull]], noe som gjør det til verdens 10. største produsent.<br />
Eksakte tall for Turkmenistans oljereserver finnes ikke, men de antas å være store. [[Oil and Gas Journal]] sier landet har de tolvte største gassreservene i verden, og landet rangeres som verdens sjette største gasseksportør.<ref name=Verstover/>

I [[1994]] nektet Russland å eksportere turkmensk gass til markeder som kunne betale med hard valuta, samtidig som Turkmenistan hadde en økende gjeld til landets største kunder i det tidligere Sovjet. Dette førte til et skarpt fall i industriproduksjonen, og til at budsjettet gikk fra overskudd til et lite underskudd.

Turkmenistan har tatt et forsiktig steg mot økonomiske reformer og håper å bruke gass og bomulls-salget til å opprettholde sin ineffektive økonomi. Privatiseringsmål forblir begrensede. Mellom 1998 og 2002 har Turkmenistan vært preget av fortsatt manglende adekvate eksportruter for naturgass og fra forpliktelser fra betydelig korttids ekstern gjeld. På samme tid har verdien av den totale eksporten steget kraftig på grunn av høyere internasjonale olje- og gasspriser. På kort sikt er fremtiden dyster på grunn av utbredt intern fattigdom og byrden av utenlandsgjelden.

President Nijazov skuslet bort mye av landets inntekter på selvglorifisering og betydelig renovering av byer, særlig [[Asjkhabad]], samtidig som mennesker utenfor hovedstaden strevde med fattigdom. Presidenten lovet fritt vann, elektrisitet og gass, men det manglet ofte.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  10,5 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  9,60 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser
| 
|     
| 
|-
| Handelsbalanse
|  
|  
| 
|-
| Betalingsbalanse
|  0,30 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,02 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  1.205 US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

=== Oljeselskaper i Turkmenistan ===
Ifølge den amerikanske [[Energy Information Administration]] (EIA) er det foreløpig bare [[Dragon Oil]] fra [[De forente arabiske emirater]], [[Burren Energy]] (eid av det [[Italia|italienske]] oljeselsakpet [[Eni]]), og det [[Malaysia|malaysiske]] [[Petronas]] som opererer i Turkmenistan nå. Men Berdymukhammedov ligger i 2008 i forhandlinger om oljeutvinning med [[Chevron]], [[Total (oljeselskap)|Total]], [[Shell]], [[Lukoil]], [[Gazprom]], [[Itera]] og [[BP]].<ref name=Verstover/>

=== Oljedepartementet og StatoilHydro i Turkmenistan ===

November 2007 besøkte en norsk delegasjon Turkmenistan. Den var ledet av [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] [[Liv Monica Stubbholt]] fra oljedepartementet. Under arbeidet med en undersøkende artikkel i Morgenbladet om StatoilHydros engasjement i Turkmenistan lyktes det ikke å få noen kommentar fra Stubbholt om dette besøket.<ref name=Verstover/><br />
StatoilHydros pressetalskvinne, [[Kjærsti Tvedt Morstøl]], uttalte høsten 2008 at StatoilHydro er i gang med å åpne kontor i Turkmenistan, og regnet med at det ville være åpnet tidlig 2009.<ref name=Verstover/>

I henhold til analytikere ved [[NUPI]] er det naturlig for StatoilHydro å søke mot Turkmenistan. Statoil opererer allerede stort i nabolandet [[Aserbajdsjan]], hvor produksjonstoppen er ventet å nås i løpet av de neste fire-fem årene.<br />
En annen grunn for StatoilHydro til å se mot oljefeltene i Turkmenistan er at StatoilHydro også har andeler i to rørledninger fra Det kaspiske hav via [[Georgia]] til Tyrkia, [[Baku-Tbilisi-Cheyhan rørledningen]] (BTC), og [[Sør-Kaukasus-rørledningen]] (SCP). Rørledningene har stor kapasitet, BTC kan ta en million fat pr dag. Forholdene ligger naturlig til rette for at disse kan forlenges østover til Turkmenistan langs bunnen av Kaspihavet.<ref name=Verstover/>