Redigerer Tsjekkoslovakia (avsnitt)

===Andre verdenskrig ===
{{utdypende|Böhmen-Mähren|Republikken Slovakia|Karpato-Ukraina}}
[[File:Wojska pancerne podczas defilady widoczny czołg lekki 7 TP. Z lewej mężczyzna z ręczną kamerą filmową.jpg|thumb|Polske styrker inntar den tsjekkiske byen Těšín i oktober 1938.]]
[[fil:Czechoslovakia 1939 no.svg|thumb|upright=2.0|Tsjekkoslovakia 1939–1945: delt og stykkevis fordelt.]]
====Oppløsningen av Tsjekkoslovakia====
I [[1938]] ble de [[Sudetenland|sudettyske områdene]] innlemmet i [[Tyskland]] som følge av [[Münchenavtalen]]. Fra Slovakia ble {{formatnum:11900}} km<sup>2</sup> ({{formatnum:870000}} innbyggere) langs grensen i sør overført til Ungarn.<ref name="Funnemark" /> Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene [[Uzjhorod]] og [[Mukatsjeve]], resten ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939. Etter München-avtalen og avståelsene ved Wien-avtalen 2. november 1938 var Tsjekkoslovakia redusert til 70 % av det opprinnelige landområdet.<ref name="Elster1939">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021548079|tittel=Øst-Europa og den tyske imperialismen|forfatter=Elster, Torolf|forlag=Tiden|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1939}} </ref><ref>Ward, J. M. (2015). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcv004 The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 29(1), 76-108. «On November 2, 1938, Czecho-Slovak and Hungarian delegations assembled in Vienna's Belvedere Palace for final arguments before the two arbiters, German Foreign Minister Joachim von Ribbentrop and Italian Foreign Minister Count Galeazzo Ciano.»</ref>

Planene for oppløsning («likvidering») av resten av Tsjekkoslovakia ble lagt i Berlin 21. oktober 1938. Hitler ønsket at oppløsningen av Tsjekkoslovakia skulle skje på en tilsynelatende lovlig måte.<ref name="Aschehoug">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Aschehougs verdenshistorie: fra antikken til våre dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100023 | side = }} </ref>

Etter tysk/østerriksk press erklærte [[Jozef Tiso]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904035 | side =462ff }}</ref><ref name="Elster1939" /> [[Republikken Slovakia|Slovakia uavhengig]] av Tsjekkoslovakia 14. mars 1939. Slovakia kom i praksis under tysk kontroll og forble formelt en selvstendig stat. Før oppstanden i 1944 blandet ikke Tyskland seg direkte inn i Republikken Slovakias indre forhold.<ref name="Aschehoug" /> Hitler lot Ungarn beholde Karpato-Ukraina.<ref name="Elster1939" />

Tyske styrker ble 7. mars konsentrert langs grensen og den tsjekkoslovakiske regjeringen skal ha vært orientert om at okkupasjonen skulle skje natt til 15. mars.<ref name="Elster1939" /> Hitler truet 15. mars 1939 med at Praha ville bli bombet og president [[Emil Hácha]] aksepterte da at Böhmen og Mähren skulle bli tysk [[Böhmen-Mähren|protektorat]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105009 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248056 | side = }} </ref> som ble kunngjort 16. mars.<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref> Storbritannia protesterte mot denne disse endringene. USA avviste at opprettelsen av Riksprotektoratet hadde noen juridisk grunnlag.<ref name="Oppenheimer">Oppenheimer, F. E. (1942). Governments and authorities in exile. ''American Journal of International Law,'' 36(4), 568-595.</ref>

Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til [[Wehrmacht]] og [[Schutzstaffel]] (SS), og mange var involvert i overgrep mot befolkningen. Også andre tsjekkoslovakiske borgere gikk okkupasjonsmaktens ærend.<ref name="Prauser" /> Blant de sudettyske kollaboratørene var den anti-tsjekkiske [[Karl Hermann Frank]].<ref name="Glassheim" /> Mange sudettyskeres støtte til okkupantene styrket tsjekkernes oppfatning om at sudettyskerne ikke hadde rett til å bo på tsjekkisk jord.<ref name="Wingfield" /> 

Den tsjekkoslovakiske våpenindustri var viktig for Adolf Hitlers krigføring,<ref>{{Kilde www|url=http://zavodsky.webz.cz/dobias/heydrich_de.htm |tittel=Richard Heydrichs tiltredelsestale |besøksdato= |forfattere= |dato=2. oktober 1941 |forlag= |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101231073103/http://zavodsky.webz.cz/dobias/heydrich_de.htm |arkivdato=2010-12-31 }}</ref> og han var misfornøyd med daværende riksprotektor [[Konstantin von Neurath]] og innsatte i 1941 [[Reinhard Heydrich]] som stedfortredende riksprotektor og landets reelle leder.<ref>{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|besøksdato=|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/reinhard-heydrich|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2016-05-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|verk=www.dhm.de}}</ref> Heydrich døde 4. juli etter et [[Attentatet på Reinhard Heydrich|attentat]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref> Som hevn ble blant annet landsbyen [[Lidice]] utslettet<ref>{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|besøksdato=|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref> og 192 voksne menn ble henrettet.<ref name="Macklem">{{Kilde artikkel|forfatter=Macklem, Patrick|tittel=Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.|publikasjon=European Journal of International Law|url=|dato=|år=2005|nummer=16 (1)|sider=1-23|sitat=}}</ref> 

====Republikken Slovakia====
{{utdypende|Republikken Slovakia}}
[[File:Jozef Tiso (Berlin).jpg|thumb|[[Republikken Slovakia]]s leder [[Jozef Tiso]] (til høyre) hilser på den tyske føreren [[Adolf Hitler]] (til venstre) i [[Berlin]] oktober 1941. [[Alexander von Dörnberg]], protokollsjef i [[Auswärtiges Amt]] (utenriksdepartementet), i bakgrunnen. {{byline|Narodowe Archiwum Cyfrowe, 2-12457 (det polske riksarkivet)}}]]
[[Jozef Tiso]] erklærte [[Republikken Slovakia]]s uavhengighet fra Tsjekkoslovakia 14. mars 1939. [[Joachim von Ribbentrop|Ribbentrop]] undertegnet traktat som lovet beskyttelse til republikken dette med [[Vojtech Tuka]] 23. mars. Traktaten inneholdt et hemmelig tillegg som ga Tyskland enerett til å utnytte Slovakias næringsliv.<ref name="Shirer" />{{rp|464-470}} Hele Tsjekkoslovakia var da i praksis under tysk kontroll, mens Republikken Slovakia formelt forble en uavhengig stat.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Nina  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Variasjoner i minoritetspolitikk: en sammenliknende studie av åtte østeuropeiske land | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Senter for samfunnsforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032805042 | side = }} </ref> [[USA]] anerkjente ikke Republikken Slovakia og betraktet Tsjekkoslovakias eksilregjering i London som landets eneste representant under krigen.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}}

Slovakia gikk i 1940 inn i [[tremaktspakten]] med [[Det tredje riket|Tyskland]] og [[Italia]], og deltok i [[Operasjon Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]] i juni 1941. Tisos regime var [[klerikal fascisme|klerikal fascistisk]]<ref name="Halvorsen">{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, Dag | utgivelsesår = 1979 | tittel = Øst-Europa – idé og virkelighet | isbn = 8205120129 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900041 | side = }} </ref> og hadde nær forbindelse med [[Vatikanet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Laqueur, Walter]]  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | side = }} </ref> Jødiske slovaker ble utsatt for forfølgelse straks republikken Slovakia var opprettet.<ref name="Longerich2010" /><ref name="Yahil" />{{rp|232-233}} Hitler krevde opptrapping av de anti-jødiske tiltakene etter mønster av Det tredje riket. Ribbentrop beordret sine folk til å sørge for tyske rådgivere i den slovakiske regjeringene på områdene politi, propaganda, økonomi og jødesaker.<ref name="Yahil" />{{rp|180-181}} Tiso motsatte seg ytterligere nazifisering av landet slik Vojtech Tuka og Alexander Mach ønsket.<ref name="Ward">Ward, J. M. (2002). “People Who Deserve It”: Jozef Tiso and the Presidential Exemption. ''Nationalities Papers'', 30(4), 571-601. «As president, Tiso had the power to directly exempt individuals from deportation, thereby indirectly protecting their immediate family members as well. His apologists have argued that Tiso saved in this manner as many as 40,000 Jews. In contrast, his critics-for the most part correctly-have maintained that the number of Jews Tiso "saved" from his own anti-Semitic state was in reality around 1,000.1»</ref><ref name="Seim" />
====Holocaust====
{{utdypende|Holocaust i Riksprotektoratet|Holocaust i Slovakia}}{{se også|Holocaust i Ungarn}}
Nesten alle slovakiske dødsofre under krigen var jøder. Jødene i Slovakia var blant de første som ble deportert til Polen etter en avtale med Tyskland signert mars 1942. President [[Jozef Tiso]] holdte han igjen videre deportasjoner da to tredjedeler av landets {{formatnum:90000}} jøder var deportert til utryddelsels- og konsentrasjonsleirene. I hele Tsjekkoslovakia utgjorde jøder 75-80 % av alle ofre.<ref>https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia</ref><ref name="Sniegon" />{{rp|203}} Flere tusen [[sigøynere]] ble deportert til Auschwitz eller drept på annen måte,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Jahn Otto | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sigøynernes holocaust | isbn = 8202119855 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070201034 | side = }} </ref> opptil 7000 ifølge en kilde.<ref name="Sniegon">Sniegon, T. (2014). ''Vanished History: The Holocaust in Czech and Slovak Historical Culture'' (Vol. 18). Berghahn Books.</ref>{{rp|5}}  I [[Karpato-Ruthenia]] var det {{formatnum:110000}} jødiske innbyggere og disse utgjorde over 15 % av befolkningen i regionen.<ref name="Wyman">Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). ''The world reacts to the Holocaust.'' Johns Hopkins University Press, Baltimore.</ref> Karpato-Ruthenia var okkupert av Ungarn og de fleste jødene ble deportert til Auschwitz i mai-juni 1944 under [[holocaust i Ungarn]].<ref name="Segal">Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. ''Journal of Genocide Research'', 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111</ref> I [[Košice]], som ble overført til Ungarn i 1938, bodde det omkring 12000 jøder og disse utgjorde 20 % byens befolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/pain-remains-for-slovak-holocaust-survivor/a-16541205|tittel=Pain remains for Slovak Holocaust survivor {{!}} DW {{!}} 23.01.2013|besøksdato=2019-04-01|forfattere=|dato=23. januar 2013|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=Until 1938, Kosice had been a thriving city in eastern Czechoslovakia. Hungarians, Germans, Slovaks and Jews – 12,000 of them, 20 percent of the population – lived alongside each other in relative harmony.}}</ref><ref name="Braham">Braham, R. L. (2000). ''The politics of genocide: The Holocaust in Hungary''. Wayne State University Press.</ref>

Republikken Slovakia var det første landet som i stor skala sendte sine egne innbyggere til dødsleirene<ref name="Yahil" />{{rp|401}} og Republikken Slovakia betalte Tyskland for å ta i mot de deporterte jødene.<ref>Reichental, T. (2012). ''I was a Boy in Belsen.'' The O'Brien Press.</ref> Transporten fra Slovakia gikk til [[tilintetgjørelsesleir]]er (særlig [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]], [[Auschwitz]] og [[Sobibór]]) i [[Generalguvernementet]] i det okkuperte Polen. Omkring 300 av de rundt 60.000 deporterte overlevde. Blant de overlevende var [[Rudolf Vrba]] som flyktet fra Auschwitz og skrev [[Vrba-Wetzler-rapporten|en detaljert rapport]] om forholdene.<ref name="USmuseum" /><ref name="Kirschbaum">Kirschbaum, S. J. (2019). Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews. ''Canadian Slavonic Papers'', 1-18. «During and after the uprising, deportations and summary executions in Slovakia of approximately 13,500 Jews took place and were carried out by German units with “the occasional assistance of the emergency units of the Hlinka Guard.” In the end, the total number of Jewish victims of Slovak anti-Semitic measures is estimated to be as high as 71,000.»</ref><ref>[[Tsjekkoslovakia#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref> Nesten alle slovakiske dødsofre under krigen var jøder.<ref name="Sniegon" />{{rp|203}} 
[[File:A transport leaves the ghetto.jpg|thumb|En transport forlater Theresienstadt. Tegning av [[Bedřich Fritta]]. Fritta var innesperret i Theresienstadt fra 1941 og døde i Auschwitz, november 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jmberlin.de/fritta/en/biographie.php|tittel=Jewish Museum Berlin: B. Fritta – Biography|besøksdato=2018-08-16|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=EN|verk=www.jmberlin.de|forlag=Jüdisches Museum Berlin|sitat=}}</ref>]]

Jøder fra Böhmen-Mähren og etter hvert fra Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark ble deportert til [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]] som fungerte som propaganda for regimet og vist frem som en angivelig god jødisk bosetting.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48, 54</ref>

Omkring {{formatnum:20000}} deporterte jøder kom tilbake i 1945, litt over 10 % av den jødiske befolkningen fra før krigen. Jøder innvandret også fra [[Karpato-Ruthenia]] som Sovjetunionen hadde annektert. Jødene ble ikke tatt godt i mot Tsjekkoslovakia.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945–1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> Noen jøder ble utvist fordi de ble kategorisert som tyske. De få overlevende jødene som ble værende tok en tsjekkoslovakisk (og anti-tysk) ikke-religiøs identitet etter krigen.<ref name="Wingfield">Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. ''East European Politics and Societies,'' 14(2), 246-267.</ref>

I 1938–1939 kom det tsjekkoslovakiske jøder som flyktninger til Norge, blant andre legen [[Leo Eitinger]] som overlevde både Auschwitz og Buchenwald. [[Nansenhjelpen]] ordnet innreisetillatelse for 60 barn og 200 voksne jøder fra Tsjekkoslovakia etter Hitlers okkupasjon våren 1939.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ragnar Ulstein|Ulstein, Ragnar]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Jødar på flukt | isbn = 8252145817 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603078 }}</ref>
[[File:Carpathian Ruthenian Jews disembark from a train at Birkenau.jpg|thumb|Jøder fra Berehovo-Bilke området, [[Karpato-Ruthenia]] (tsjekkoslovakisk territorium til 1939), ankommer Auschwitz i mai 1944. Foto fra [[Auschwitzalbumet]].]]
I områder annektert av Ungarn i 1938 var det samlede antall drepte om lag {{formatnum:110000}} av i alt {{formatnum:135737}} jøder som bodde i disse delene av Tsjekkoslovakia før krigen. I [[Karpato-Ruthenia]] erobret av Ungarn i 1939 ble {{formatnum:80000}} jødiske innbyggere drept.<ref name="Yahil" />{{rp|524}}<ref name="Sniegon" />{{rp|5}}

====Praha-offensiven====
{{utdypende|Praha-offensiven}}
Praha-offensiven var det siste store slaget som ble utkjempet under [[andre verdenskrig]] i [[Europa]]. Kampen om Praha fant sted på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] i dagene [[6. mai]] til [[11. mai]] 1945, og pågikk tildels etter at Tyskland hadde kapitulert 8. mai. [[Praha]] ble endelig frigjort som en følge av denne offensiven. De første dagene i mai ble 1,7 millioner soldater (med blant annet blant annet {{formatnum:1800}} stridsvogner og {{formatnum:2900}} kampfly) fra [[den røde armé]] sendt sørover fra Berlin. De sovjetiske styrkene inntok [[Bratislava]] 4. april og [[Brno]] 26. april.<ref name="Simons" />

Amerikanske styrker avanserte raskere enn ventet gjennom Tyskland våren 1944, og 17. april krysset amerikanske patruljer grensen til Tsjekkoslovakia. [[George S. Patton|General Patton]]<nowiki/>s<ref name="Simons"/> styrker krysset 5. mai grensen til Tsjekkoslovakia og rykket frem til [[Budweis]], [[Pilsen]] og [[Karlsbad]].<ref name="Simons" /> Omkring {{formatnum:600000}} tyske soldater ble tatt til fange av den røde armé.<ref name="Simons" /> De sovjetisk styrkene møtte Pattons hær ved Pilsen 11. mai og da var de siste store kampene i Europa over.<ref>Thomas, N. (2013). ''World War II Soviet Armed Forces (3): 1944–45.'' Bloomsbury Publishing.</ref> 

====Etterspill====
{{utdypende|Beneš-dekretene|Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia}}
Politikken for tiden etter frigjøringen ble formulert i april 1945 av landets første etterkrigsregjering under ledelse av Beneš. [[Košice]] ble frigjort av sovjetiske styrker i januar 1945 og fungerte en periode som hovedstad. Programmet anerkjente slovakene som en etnisk særegen folkegruppe og la retningslinjer for likebehandling av tsjekkere og slovaker, noe som ble tatt dårlig mot blant mange tsjekkere. Slovakenes erfaring med en egen statsutdannelse under krigen hadde styrket den slovakiske nasjonalismen.<ref name="Skilling" /><ref name="Wingfield" /> I 1945 ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet, med unntak av at det ukrainsktalende [[Rutenia]] ([[Karpato-Ukraina]]) ble avgitt til [[Sovjetunionen]] i henhold til den sovjetisk-tsjekkoslovakiske traktaten av juni 1945.<ref name="Vardy">Vardy, S. B. (1989). Soviet Nationality Policy in Carpatho-Ukraine since World War II: The Hungarians of Sub-Carpathia. ''Hungarian Studies Review'', 16(1-2), 67-91.</ref> De fleste innbyggerne i Karpato-Ruthenia ble ukrainske borgere etter krigen.<ref name="Wingfield" />

[[Etnisk rensing|Den etniske rensningen]] – som skjedde i samsvar med [[Beneš-dekretene]] – av de tyske og ungarske minoritetsbefolkningene etter [[andre verdenskrig]] førte til at store områder ble tømt for opprinnelige innbygggere. De fleste sudettyskere og mange etniske ungarere (madjarer), mellom 2 og 3 millioner innbyggere, ble fordrevet som følge av de såkalte [[Beneš-dekretene]] og [[Potsdamavtalen]].<ref name=":16">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Cleansing in Eastern Europe after 1945|publikasjon=Contemporary European History|url=|år=2010|dato=|forfatter=Thum, Gregor|nummer=vol 19, no 1|sider=75-81|sitat=}}</ref> Dette fikk varige demografiske og sosiale virkninger. [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|Fordrivelsene av etniske tyskere]] fra Tsjekkoslovakia og Polen er det største enkelttilfelle av tvungen migrasjon som er kjent fra historien.<ref name=":16" /> [[Beneš-dekretene]] opphevet statsborgerskap for tysktalende tsjekkoslovaker som ikke kunne bevise sin lojalitet til Tsjekkoslovakia; eiendommene deres ble beslaglagt og de var i flere måneder uten vanlig rettslig vern.<ref name=":7" />

Sommeren 1945 kom omkring 20.000 jøder (litt over 10 % av den opprinnelige jødiske befolkningen) deportert av nazi-regimet tilbake. Jøder innvandret også fra [[Karpato-Ruthenia]] som Sovjetunionen hadde annektert. Jøder ble ikke tatt godt i mot Tsjekkoslovakia og andre østeuropeiske land etter krigen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945–1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> Noen jøder ble utvist fordi de ble kategorisert som tyske.<ref name="Wingfield" /> 

=====Demografiske og etniske endringer=====
Tsjekkoslovakiske myndigheter hadde planlagt å utvise {{formatnum:200000}} borgere av ungarsk etnisitet fra Slovakia. På grunn av motstand fra regjeringene i Ungarn, Storbritannia og USA ble bare {{formatnum:80000}} ble tvangsflyttet over grensen til Ungarn. I tillegg ble {{formatnum:44000}} tvangsflyttet til Sudetenland.<ref>Stola, D. (1992). Forced migrations in Central European history. ''International Migration Review'', 324-341.</ref> Omkring  {{formatnum:115000}} tsjekkere og slovaker ble flyttet fra Ruthenia og Ungarn hovedsakelig til Sudetenland der det var ledig plass etter fordrivelsen av etnisk tyske.<ref>Fassmann, H., & Munz, R. (1994). European east-west migration, 1945–1992. ''International Migration Review'', 520-538.</ref>

Tsjekkoslovakia hadde før krigen vært en multietnisk stat. Holocaust og jødisk utvandring, avståelse av territorium (Karpato-Ruthenia) til Sovjetunionen og [[Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia|fordrivelsen av etnisk tyske]] fra de tsjekkiske områdene og madjarer fra de slovakiske områdene, etterlot landet etnisk mer homogent, et land hovedsakelig av tsjekkere og slovaker. Jøder ble ikke lenger anerkjent som en etnisk gruppe og måtte enten bekjenne seg som tsjekkere eller slovaker. [[Edvard Beneš]] var tilhenger av [[Sionisme|sionismen]] og mente jødene måtte velge mellom å emigrere til Palestina eller la seg assimilere.<ref name="Wyman" />{{rp|173}}

Etnisk tyske utgjorde før annen verdenskrig omkring en fjerdedel av befolkningen. Fordi det ikke fantes nok tsjekkiske eller slovakiske nybyggere til å befolke de avfolkede sudettyske områdene, sank folketallet og produktiviteten i tradisjonelle industrigrener. Omtrent {{formatnum:250000}}-{{formatnum:300000}} etniske tyskere, i all hovedsak anti-nazister og uunnværlige fagarbeidere, fikk forbli eller ble tvunget til å bli i landet.<ref name="refNZZ1" /><ref name="Spalova">Spalová, B. (2017). Remembering the German Past in the Czech Lands: A Key Moment Between Communicative and Cultural Memory. ''History and Anthropology'', 28(1), 84-109.</ref> Over 1,5 millioner tsjekkere og slovaker flyttet til Sudetenland etter fordrivelsene.<ref name="Frommer2000" /><ref name="Wingfield" /><ref name="Spalova" /> 

Etter at fordrivelsen av etniske tyskere ble avsluttet i 1948<ref name="Cordell">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Germans in Poland and the Czech Republic: a comparative evaluation|publikasjon=Nationalities Papers. Journal of Nationalism and Ethnicity|url=http://dx.doi.org/10.1080/00905990500088610|dato=2005|forfatter=Cordell, Karl og Stefan Wolff|nummer=33(2)|sider=255-276|sitat=}}</ref> ble spor av landets tyske fortid systematisk fjernet.<ref name="Veiden" /> Myndighetene arbeidet med å skrive om historien slik Sudetenland fremsto som nesten rent tsjekkisk.<ref name="Wingfield" /><ref name="Veiden" />

I 1992 var 3 % av innbyggerne i Bøhmen og Mähren etnisk slovakere og 1 % av innbyggerne i Slovakia var etniske tsjekkere.<ref name="Shabad">{{Kilde artikkel|tittel=When Push Comes to Shove: An Explanation of the Dissolution of the Czechoslovak State|publikasjon=International Journal of Sociology|url=https://www.jstor.org/stable/20628537|dato=1998|fornavn=Goldie|etternavn=Shabad|etternavn2=Shible|fornavn2=Sharon A.|etternavn3=Zurovchak|fornavn3=John F.|serie=|bind=28|hefte=3|sider=43–73|issn=0020-7659|besøksdato=2023-12-27}}</ref>

====Rettsoppgjør====
Beneš-dekretene var grunnlag for straffeforfølgelse av nazistiske forbrytere, forrædere og deres medhjelpere. Herunder forbrytelser mot staten, forbrytelser mot personer, forbrytelser mot eiendom, angiveri og berikelse i forbindelse med rasebasert forfølgelse (i praksis nazistenes beslag og fordeling av jødenes eiendeler). Det var ikke særskilte bestemmelser for medvirkning til [[holocaust]]. Dekretene la opp til strengere straffer enn landets ordinære straffelov og introduserte beslag av eiendom og tvangsarbeid som straff. Til oktober 1945 ble 97 % av tiltalte dømt og en av åtte fikk dødsstraff. Før kommunistenes maktovertakelse i 1948 hadde 723 personer blitt dømt til døden, av disse ble 686 fullbyrdet (95 %) som er den høyeste andelen fullbyrdete dødsstraffer i etterkigstidens rettsoppgjør i Europa.<ref>Frommer (2005) s. 63-98.</ref> Det ble reist {{formatnum:180000}} saker for forbrytelser mot den nasjonale ære på grunnlag av Beneš-dekret nummer 138 («det lille dekret»), av disse ble {{formatnum:46422}} dømt.<ref>Frommer (2005) s.186-226.</ref> 

Mange saker som gikk for lavere domstoler hadde ofte bakgrunn i nabokrangler eller skilsmisser. Etter hvert oppsto en viss utmattelse eller trøtthet i befolkningen og i domstolene, iveren etter straff og gjengjeldelse ebbet ut særlig etter at de fleste etniske tyskere var fordrevet, slik at straffene ble mildere og flere ble frikjent.<ref>Frommer (2005) s. 63-98.</ref>

[[Karl Hermann Frank]] ble dømt for massakren i Lidice og andre forbrytelser under okkupasjonen, og hengt offentlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Karl-Hermann-Frank|tittel=Karl Hermann Frank {{!}} Nazi official, Protectorate of Bohemia and Moravia {{!}} Britannica|besøksdato=2023-12-27|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Vojtech Tuka og Jozef Tiso ble etter krigen dømt til døden for landsforræderi og henrettet. Mange slovaker, også hans politiske motstander, opplevde henrettelsen av Tiso som en urimelig straff. Sett fra Böhmen og Mähren var Tiso en [[quisling]]. [[Edvard Beneš]] nektet å benåde Tiso ved å omgjøre straffen til livsvarig fengsel.<ref name="Seim" /> Rettssakene ble ansett som et internt anliggende i Tsjekkoslovakia og ikke som en del av det internasjonale rettsoppgjøret. Saken mot Tiso inngikk i et en intens maktkamp i Tsjekkoslovakia etter krigen. Dommen mot Tiso ble av en del betraktet som en tsjekkisk eller kommunistisk hevn.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}}