Redigerer Trost i taklampa (avsnitt)

=== Film 1955 ===
''Trost i taklampa'' ble filmatisert som ''[[Trost i taklampa (film)|Trost i taklampa]]''. Filmen hadde premiere i januar 1955; regien var ved [[Erik Borge]], og musikken var av [[Maj Sønstevold]].<ref>[https://www.nb.no/filmografi/show?id=85833 Trost i taklampa] i Nasjonalbibliotekets filmografi]</ref><ref name="GI">Gunnar Iversen. «Erik Borge og filmen : et portrett av en filmveteran samt en analyse av Trost i taklampa». I: ''Z, filmtidsskrift''; nr 4, 1988. Også i forkortet form som etterord i 1989-utgave av romanen. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102324018 ebok fra bokhylla.no])</ref><ref name="INT55">«'Gunvor Smikkstugun er jenta mi det', lørdagskveld hos Prøysens i Nittedal og omkring premieren på Trost i taklampa». Anonymt intervju med Prøysen. I: ''Hamar Arbeiderblad'' 19. januar 1955. Opptrykt i: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. Redigert av Knut Imerslund. Utgitt av [[Landslaget for norskundervisning|LNU]] og Fagbokforlaget, 2002. ISBN 82-7674-912-7</ref><ref name="KIFILM">Knut Imerslund. «Filmatiseringen av Trost i taklampa». I: ''PrøysenVennen''; nr 2, 2005 ([http://proysensvenner.no/index.php?artID=61&navB=1 pdf])</ref> Torhild Viken mener at Sønstevolds musikk gir fortellingen «et flair av byens toner, av [[jazz]]. Med dette grepet satte Sønstevold et urbant bakteppe opp bak Gunvors opphold i hjembygda. Vi ser ikke byen, men den er til stede som musikk.»<ref name="TV95" />

Filmen har Prøysens fortellerstemme som [[voiceover]], i tillegg til at han synger fem sanger. Han opptrer også i siste scene, som togpassasjer sammen med Gunvor, når hun vender tilbake til byen.<ref name="KIFILM" /> Noen av personene fra romanen er utelatt i filmen, mest tydelig redaktør Gregersen. Sluttscenen med Matja Berjom og Even Smikkstad er også tatt ut, og Krestine Krokengen har fått mindre plass.<ref name="KIFILM" /> Erik Borge har i intervju med Knut Imerslund fortalt at «hensikten med filmen var å dokumentere de sosiale motsetningene på Hedmarken, mer enn teaterversjonen hadde gjort. Dessuten var det et mål å billedlegge sommerstemningen i Innlands-Norge på en måte som bare filmmediet gir muligheter til. Hedmarks-sommeren spiller en sentral rolle i filmen.»<ref name="KIFILM" /> «Filmens to sentrale motsetninger blir mellom individ og kollektiv og mellom by og land,» sier Gunnar Iversen.<ref name="GI" />