Redigerer Tristan und Isolde (opera) (avsnitt)

== Schopenhauers innflytelse på ''Tristan und Isolde'' == 
[[Fil:Arthur Schopenhauer Portrait by Ludwig Sigismund Ruhl 1815.jpeg|miniatyr|høyre|[[Arthur Schopenhauer]] (1815) <small>Portrett av Ludwig Sigismund Ruhl</small>|256x256pk]]
Wagners venn, dikteren [[Georg Herwegh]], introduserte ham sent i [[1854]] til filosofen [[Arthur Schopenhauer]]s verker.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=256|oclc=11000587}}</ref> Komponisten ble umiddelbart slått av de [[Pessimisme|filosofiske ideene]] i ''Verden som vilje og forestilling'' (Die Welt als Wille und Vorstellung), og likhetene mellom de to mennenes verdenssyn ble tydelige.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48474343|tittel=The Tristan chord : Wagner and philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2001|utgiver=Metropolitan Books|isbn=0-8050-6788-4|utgave=1st American ed|utgivelsessted=New York|side=128|oclc=48474343}}</ref>

Mennesket er ifølge Schopenhauer drevet av kontinuerlige, uoppnåelige ønsker, og kløften mellom ønskene og muligheten for å oppnå dem fører til lidelse, mens verden er en representasjon av en ukjennelig virkelighet. Vår representasjon av verden er [[fenomen]], mens den ukjennelige virkeligheten er noumenon: begrepene stammer opprinnelig fra filosofen [[Immanuel Kant]]. Schopenhausers innflytelse på ''Tristan und Isolde'' er tydeligst i andre og tredje akt. Den andre akten, der elskerne møtes, og den tredje akten, der Tristan lengter etter frigjøring fra lidenskapene som plager ham, har ofte vist seg å være forvirrende for operagjengere som ikke er kjent med Schopenhauers verk.

Wagner bruker metaforen ''dag og natt'' i andre akt for å betegne rikene bebodd av Tristan og Isolde.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48474343|tittel=The Tristan chord : Wagner and philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2001|utgiver=Metropolitan Books|isbn=0-8050-6788-4|utgave=1st American ed|utgivelsessted=New York|sider=217-221|oclc=48474343}}</ref> Dagens verden er en der elskerne er bundet av diktatene fra kong [[Mark av Cornwall|Markes]] hoff og der de må undertrykke sin gjensidige kjærlighet og late som om de ikke bryr seg om hverandre: det er et rike av løgn og uvirkelighet. Under diktatene fra dagens rike ble Tristan tvunget til å fjerne Isolde fra Irland og gifte henne til sin onkel Marke – mot Tristans hemmelige ønsker. Nattens rike er derimot representasjonen av den indre virkeligheten, der elskerne kan være sammen og deres ønsker kan uttrykkes åpent og oppfylles: det er riket av enhet, sannhet og virkelighet og kan bare oppnås fullt ut ved elskernes død. Nattens rike blir derfor også [[dødsriket]]: den eneste verden der Tristan og Isolde kan være som én for alltid, og det er dette riket som Tristan nevner i slutten av akt 2 («Dem Land das Tristan meint, der Sonne Licht nicht scheint»).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48474343|tittel=The Tristan chord : Wagner and philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2001|utgiver=Metropolitan Books|isbn=0-8050-6788-4|utgave=1st American ed|utgivelsessted=New York|side=221|oclc=48474343}}</ref> I akt 3 raser Tristan mot dagslyset og kaller intenst på løslatelse fra sine lengsler (Sehnen). På denne måten likestiller Wagner implisitt dagens rike med Schopenhauers konsept om fenomen og nattens rike med Schopenhauers konsept om noumenon.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48474343|tittel=The Tristan chord : Wagner and philosophy|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|dato=2001|utgiver=Metropolitan Books|isbn=0-8050-6788-4|utgave=1st American ed|utgivelsessted=New York|side=218|oclc=48474343}}</ref> Selv om ikke noe av dette eksplisitt er angitt i librettoen, gjør Tristans kommentarer om dag og natt i akt 2 og 3, samt musikalske hentydninger til ''Tristan'' i [[Mestersangerne fra Nürnberg|''Die Meistersinger von Nürnberg'']] og [[Parsifal (opera)|''Parsifal'']] det veldig klart at dette trolig var Wagners intensjon.

Verdensbildet til Schopenhauer dikterer at den eneste måten for mennesket å oppnå indre fred på er å gi avkall på sine lengsler: et tema som Wagner utforsket i sin siste opera, ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]].'' Faktisk vurderte Wagner til og med å ha karakteren Parsifal møte Tristan under sine lidelser i akt 3, men avviste senere ideen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=258|oclc=11000587}}</ref>