Redigerer Trøndersk (avsnitt)

===Konsonanter===

I dette avsnittet brukes [[det internasjonale fonetiske alfabetet]] (IPA).

I likhet med andre dialekter i den nordlige delen av Norge blir ''l'' og ''n'' palatalisert etter trykksterk, kort vokal: mann [maɲ], ball [baʎ]. I enkelte tilfeller blir også ''d'' og ''t'' palatalisert: ''fadder'' [faɟer], ''fett'' [fec]. Dialekten i [[Lierne]] har, i likhet med jemtsk, ikke palatalisering. I store deler av Sør-Trøndelag og Nordmøre blir ''n'' i noen ord palatalisert også i trykksvak stavelse, guttene [gutaɲ], noen [noɲ].

Trøndersk har i likhet med østlandsk, romsdalsmål, nordnorsk, og store deler av svensk [[retrofleks]]e konsonanter. Dette innebærer at del konsonantforbindelser med ''r'' trekkes sammen til en enkel konsonant: kart [kaʈ], «sint» [gæɳ]. Den mest kjente retroflekse konsonanten er tjukk l (IPA: ɭ]. Den kan i likhet med de andre retroflekse konsonantene bare forekomme i [[innlyd]] og [[utlyd]]. I trøndersk er som regel både ''l'' og ''-r&#240;'' blitt til tjukk l: sol [soɭ], gård [gaɭ] eller [goɭ]. I sørvestre deler av Sør-Trøndelag er ''-r&#240;'' blitt til r.

Gammel ''-tl-'' har i den sentrale delen av området blitt til frikativisk l (IPA: &#620;). Denne lyden forekommer i noen få ord: lille [li&#620;ə], «pyse» [ta&#620;], «pysete» [ta&#620;ot]. Dette er en sjelden språklyd, som i Europa ellers bare finnes i [[walisisk]] og i [[jemtsk]] {{tr}}, men trøndersk har altså hele fire [[allofon]]er av ''l''.

[[Røros]]-dialekten har en egen s, som artikuleres lenger bak i munnen enn vanlig på norsk. Det påstås ofte at dette skyldes påvirkning fra tyske gruvearbeidere.