Redigerer Torpa (avsnitt)

== Bureising ==
[[Fil:Stubbebryter.JPG|thumb|right|Stubbebryteren var et av bureisernes viktigste hjelpemidler]]  
[[Bureising]]  vil si at man rydder og dyrker opp jorda, samt bygger opp husa som trengs. Med andre ord så kan man jo si at all dyrket mark er et resultat av bureising. I tida før [[andre verdenskrig]] var det så godt som ingen tekniske hjelpemidler, bortsett fra [[stubbebryter]]. Ellers ble jorda oppdyrket med hest og håndmakt.Men det var i tida etter [[første verdenskrig]] at myndighetene fikk en påminnelse om at det var viktig å være mest mulig selvforsynt med mat. Staten begynte i [[1918]] å gi direkte støtte til nydyrking av jord. Selskapet [[Ny Jord]] ble dannet i [[1915]] for å administrere ordningen. I [[1920]] kom tilskuddsordningen som i hovedtrekk besto fram til slutten av århundret.

I Torpa<ref name=Moen>«Bureising som utveg» av Olav Moen, 1988</ref> ble det i perioden 1921 til 1955 bygd opp 85 nye bureisingsbruk. I [[Oppland]] var det bare i [[Snertingdal]] at det var flere bureisingsbruk (92 stk). Totalt i Oppland ble det i perioden innvilget 1353 bureisingsbruk. Da den økonomiske situasjonen strammet seg til utover i 1920åra fikk bureising en stor betydning for å holde en sterkt økende arbeidsløyse fra livet. I [[1935]] fikk en bureiser maksimalt tilskudd til uthus på 1800 kr. Til våningshus var tilskuddet 500 kr. For oppdyrking av jorda var tilskuddet i 1935 på 40% av en øvre kostnadsgrense på kr 360.- pr [[dekar]]. I Torpa ble det innvilget tilskudd til 15 bureisningsbruk i 1921-25. Bare 4 bruk i 1926-30. I tiåret 1930-40 ([[de harde trettiåra]]) hele 48 bruk. Etter 1940 var det tilsammen 18 bruk.

I trettiåra var det stor arbeisledighet og vanskelige forhold i Torpa. Derfor var pågangen etter bureising stor, da dette for mange ble sett på som eneste mulighet for å greie seg. I Torpa var samtlige bureisingsbruk enkeltstående bruk og ikke på egne bureisingsfelt, som i mange av de andre kommunene i Oppland.