Redigerer Tore Hund (avsnitt)

== Slaget på Stiklestad ==
[[Fil:Olav den helliges saga - Kong Olavs fall - H. Egedius.jpg|thumb|200px|Tore Hund dreper Olav Digre.]]På høysommeren 1030 kom Olav Haraldsson østfra med en hær, men bøndene samlet seg i stort antall for å møte ham. Tore Hund ledet bondehæren sammen med Hårek på Tjøtta og Kalv Arnesson<ref>Kalv hadde i motsetningen til broren Finn nektet å sverge ed til Olav Digre, og brødrene befant seg derfor på hver sin side i striden. I alt hadde Kalv fire brødre på motsatt side.</ref>

Bondehæren minnet hverandre om den friheten som kong Knut har lovet dem og som de mente Olav Digre ville ta fra dem. Tore Hund sa «Jeg minnes nok de menn jeg har mistet, kong Olav har tatt livet av fire menn som alle sammen var gjæve i stilling og ætt: Asbjørn, brorsønn min, Tore og Grotjard, søstersønnene mine, og Olve, far deres, og alle disse skylder jeg å hevne.»

I henhold til tradisjonen hadde Tore Hund med seg 11 utvalgte menn i tillegg til de øvrige fra Hålogaland. De sto først i fylkingen under egen fane sammen med Håreks og Kalvs menn. I tillegg var det en håløyging som het [[Torstein Knarresmed]]<ref>Knarresmed = skipsbygger, av ''knarr'' = handelsskip, og ''smiðr'' = smed som var ordet for håndverker.</ref>. Kong Olav hadde tatt fra ham et handelsskip, og han ville være fremst i fylkingen. Når Tore Hund ropte «Fram, fram, bondemenn!», tørnet hærene sammen.

Fremst i kongshæren sto Olav selv, og han hogg med sverdet etter Tore, men Tore hadde ei reinsskinnskofte, og slaget sklei av i en sky av reinshår. Kongen ropte da til Bjørn Stallare som hadde øks: «Slå du hunden som jern ikke biter på!» Bjørn Stallare ga Tore et slag med øksehammeren slik at han vaklet, men slo ham ikke overende. I stedet kjørte Tore spydet Selshevneren gjennom den andre mens han sa: «Slik spidder vi bjørnene!»

Torstein Knarresmed hogg kong Olav med øksa og traff ham over kneet. Finn Arnesson drepte deretter Torstein. Kongen kastet fra seg sverdet, lente seg mot en stein og begynte å be Gud hjelpe seg. Tore Hund lente seg fram og støtte spydet opp under kongens brynje og inn i maven på ham. I samme stund fikk han også et tredje sår av ei øks på venstre side av halsen. Av disse tre skadene døde kongen.

Etter kongens død varte ikke slaget lenge. Kongshæren flyktet, og bondehæren forfulgte dem ikke. De vendte tilbake til stridsvollen hvor mange hadde frender og venner. I henhold til tradisjonen var det Tore Hund som bredte et klede over kongens lik.