Redigerer Tjuvholmen (avsnitt)

=== Akers Mek. og havneanlegg ===
[[Akers mekaniske verksted]] lå fra 1854 på området der [[Aker Brygge]] ligger i dag, som frem til utbyggingen av Aker brygge tidlig i 1980-årene het ''Holmen''. I bukten mellom dette området og Tjuvholmen var det i 1876 båthavn (Holmens båtforening). Akers mek. planla [[tørrdokk]] på Tjuvholmen da bedriften fikk overdratt et areal på holmen og tilgrensende område i 1917, men heller ikke dette ble gjennomført. Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til havnevesenet i 1919. Havnevesenet startet utfyllingsarbeidet for ''Tyveholmsutstikkeren'' i 1925, og kaiutbyggingen skjedde etappevis frem til 1958. Knausen ble sprengt bort i forbindelse med denne utbyggingen. I 1932 var 200 meter østkai og 52 meter av søndre tverrkai ferdig. I 1934–35 ble det lagt kranspor og jernbanespor med tilknytning til sporet i Dokkveien via Filipstadbryggen. To skur på 85 x 20 og 55 x 20 meter ble ferdige i 1936.

På vestsiden ble det bygd en mindre utstikker der Renholdsverket kunne lagre gatesop og søppel før dette ble transportert ut til deponiet på Langøyene. Denne virksomheten varte frem til 1954. Avmudring og bygging av vestkaien skjedde i årene fra 1933 til 1946. I 1949–51 ble det på vestkaien oppført i alt fire skur, to av dem på 100 x 30 meter.<ref>''Oslo havns historie for tidsrommet inntil 1954''. Oslo havnevesen, 1962, side 185, 250-52 og 284. Se også [http://www.oslobilder.no/BAR/A-20027_Ua_0020_141 bilde av Tjuvholmen i 1959, nettstedet oslobilder.no](besøkt 22. januar 2012).</ref> I 1955–57 ble det oppført et fem etasjes skur,<ref>I havnesammenheng benyttes betegnelsen «skur» om alle slags bygninger.</ref> tegnet av arkitektene [[John Engh]] og [[Per Quam]]. Arealet på Tjuvholmen økte med utbyggingen fra 5 til 33 dekar, og denne utstrekning og bebyggelse ble beholdt til ombyggingen startet i 2005.

Fra 1959 til 1971 leiet [[Fred. Olsen & Co.|Fred Olsens rederi]] kaien, og deretter drev [[Nylands mekaniske verksted|Nylands mek. verksted]] verft her. Fra 1982 ble Tjuvholmen brukt til kontor (blant annet for [[Aker Engineering]]), lager og terminal. [[Statens balletthøgskole]] flyttet inn her ved opprettelsen i 1979.<ref>«Jenter med tæl bak Statens ballettskole», ''Verdens Gang'' 14. august 1979, side 37.</ref> Operahøgskolen og andre kunstnere har også hatt lokaler på Tjuvholmen.