Redigerer Tirol (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
Etter at [[England]] og [[Frankrike]] hadde lovet [[Italia]] både Trentino og Syd-Tirol, sa Italia [[1915]] opp [[Trippelalliansen (1882)|trippelalliansen]] med [[Østerrike-Ungarn]] og [[Tyskland]] og erklærte samtidig Østerrike-Ungarn krig. Denne «alpekrigen», [[den italienske fronten under første verdenskrig]], varte fra 1915 til [[1917]]. Forsvaret var i begynnelsen overlatt til Tirols hjemmefront (''Landesschützen''/''Kaiserschützen'') fordi de østerrikske troppene var bundet ved [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]]. Likevel klarte Tirol å forsvare sine grenser. Gjennom [[St.-Germain-traktaten]] ble [[Østerrike]] imidlertid forpliktet til å avstå Syd-Tirol og Trentino til [[Italia]] fra [[1920]].

Etter [[fascisme|fascistenes]] maktovertagelse i Italia [[1922]] begynte en systematisk diskriminering og [[italienisering]] av Syd-Tirols ikke-italiensktalende befolkning: Tysk og ladinsk ble forbudt i skolen, personnavn ble oversatt til italiensk, det ble funnet opp italienske oversettelser for alle stedsnavn, og italienere ble flyttet til de større byene. Navnet ''Tirol'' og ''Syd-Tirol'' ble forbudt og erstattet med ''Alto Adige'' («øvre Adige»). I tillegg ble «splitt og hersk»-teknikken satt i system: 15 tysktalende kommuner ble (frem til 1972) slått sammen med Trentino til provinsen Trento ([[Aldein]], [[Altrei]], [[Auer]], [[Branzoll]], [[Kurtatsch]], [[Laurein]], [[Margreid]], [[Montan (Italia)|Montan]], [[Neumarkt (Syd-Tirol)|Neumarkt]], [[Proveis]], [[Salurn]], [[St. Felix]], [[Tramin]], [[Truden]] og [[Unsere Liebe Frau im Walde]]). Det ladinsktalende området, som hadde utgjort en del av bispedømmet Brixen, ble sågar del i tre: Mens [[Gherdëina]] og [[Val Badia]] forble hos provinsen Bolzano, ble [[Fascia]] slått til provinsen Trento og [[Ampezzo]] og [[Fodom]] til provinsen Belluno. Før italieniseringspolitikken, som varte helt frem til [[1960-tallet]], var 93&nbsp;% av Syd-Tirols befolkning tysktalende og 3&nbsp;% italienskspråklig. I dag snakker 69&nbsp;% tysk og 26&nbsp;% italiensk. De resterende 4&nbsp;% var/er ladinsktalende.

Den østerrikske delen av Tirol ble etter Østerrikes ''[[Anschluss]]'' til [[Tyskland]] i [[1938]] delt i to: Nord-Tirol og [[Vorarlberg]] ble slått sammen til en ''[[Gau (Tyskland)|Reichsgau]]'' (distrikt), mens Øst-Tirol ble slått til Gau [[Kärnten]]. Syd-Tirolerne fikk heller ikke drahjelp av de tyske nazistene, som tvert imot støttet det italienske kravet om at de tysktalende måtte forlate Syd-Tirol, og ble tilbudt landsbyer i de nyerobrete områdene øst i [[Tysklands historie (1933–1945)|Det stortyske rike]]. Etter [[Benito Mussolini|Mussolini]]s fall ble utflyttingsaksjonen imidlertid lagt på is, og tyskerne opprettet mellom [[1943]] og [[1945]] den såkalte ''Operationszone Alpenvorland'' i Nord-Italia. Denne bestod av Syd-Tirol, Trentino og provinsen Belluno, og ble forvaltet av Tirol-Vorarlbergs ''Gauleiter''.

Etter krigen ble Nord- og Øst-Tirol gjenforent til delstaten [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]. De tysk-talendes situasjon i Syd-Tirol ble gjenstand for forhandlinger mellom [[Østerrike]] og [[Italia]], og for drøftelser i [[FN]]. Italia prøvde å trenere de sydtyrolske autonomibestrebelsene ved å slå sammen Syd-Tirol og Trentino til den italienskdominerte regionen Trentino-Alto Adige, og ved å fortsatt gi statsstøtte til syditalienere som var villige til å flytte til Syd-Tirol. Denne politikken ble på [[1950-tallet|1950]]- og [[1960-tallet]] møtt med til dels væpnete motstandsaksjoner fra enkelte sydtyrolske organisasjoner. De internasjonale forhandlingene ble ikke påvirket av disse i særlig grad og resulterte i [[1972]] i en avtale om autonomistatus for Syd-Tirol. Først i [[1992]] hadde imidlertid Italia innfridd alle FNs krav, slik at Østerrike kunne bilegge striden om Syd-Tirol-spørsmålet.

I den senere tid har Tirol fått en ny svak felles organisasjonsform som [[Europaregion]] Tirol-Syd-Tirol-Trentino'.