Redigerer Tidlig moderne krigføring (avsnitt)

==Musketten==
[[Muskett]]en ble innført fra slutten av det [[1400-tallet]] og var i utstrakt bruk fram til [[1800-tallet]].  Som andre munningsladere hadde musketten lav skuddfrekvens, men gjennom streng eksersis kunne en erfaren soldat avfyre fire skudd i minuttet mens mer uerfarne oppnådde tre skudd i minuttet. [[Preussen|Prøyssiske]] soldater under [[Fredrik Vilhelm I av Preussen|Fredrik Vilhelm I]] skal ha kommet opp i 5 runder i minuttet. For å holde ildgivningen i gang var det vanlig med to eller tre linjer bak hverandre, der de forreste knelte mens de ladet slik at linjen bak kunne avfyre sine musketter. 

En innovasjon som gjorde såpass høy hastighet mulig var ferdigpakkede «patroner», der kruttet og kulen ble pakket sammen i en papirhylse. Soldaten bet av den øverste delen med kulen, helte noe krutt i pannen (en mindre ladning som ble antent av [[luntelås]], [[hjullås]] eller [[flintlås]]), helte kruttet ned i geværet, slapp inn kulen og staket den på plass med papiret som [[forladning]]. Fra [[1807]] ble det produsert musketter som brukte [[perkusjonslås]], hvilket gav sikrere resultater enn flintlås, og fungerte i regnvær uten spesielle tiltak.

Musketten var et av de første skytevåpen som ble spredd utenfor Europa. Tilgangen på musketter for en part i en krig kunne føre til store endringer i styrkebalansen, som blant [[maori]]ene på [[New Zealand]] under [[Muskettkrigene]].