Redigerer Thomas More (avsnitt)

=== Akademiske og litterære verk ===
==== ''Rikard den tredje'' ====
[[Fil:King Richard III.jpg|thumb|upright|Portrett av [[Rikard III av England|Rikard III]] fra sent på 1500-tallet, utstilt i National Portrait Gallery, London.]]
Thomas More skrev et historieverk om kong [[Rikard III av England|Rikard den tredje]] mellom [[1512]] og [[1519]]. Det ble aldri fullført, men utgitt etter hans død. Verket, ''History of King Richard III'', ble skrevet i to versjoner, både på engelsk og på latin. Begge begynner med at Rikards bror [[Edvard IV av England|Edvard IV]] dør den 9. april 1483, og forteller relativt detaljert om hendelsene i tre urolige månedene som fulgte og som endte med at Rikard ble kronet som konge den 6. juli. Ved dette tidspunktet stopper den latinske versjonen. Den engelske versjonen fortsetter ved fortellingen om de antatte mordene på Rikards befaling av Edvards sønner, de rettmessige arvingene til den engelske tronen. Deretter noen få sider inn i neste episode, avhoppingen av Rikards fremste allierte, hertugen av Buckingham, før framstillingen brått avsluttes.<ref name="Introduction">Logan, George M. (2005): [https://muse.jhu.edu/chapter/414165 «Introduction»], [https://muse.jhu.edu/book/9064 ''The History of King Richard the Third''], Project Muse, Indiana University Press</ref>

Til tross for at verket er ufullført, har den engelske versjonen hatt et høyt omdømme og vært meget innflytelsesrikt. Det var ikke utgitt ved Mores henrettelse i 1535, men fra 1543 ble det utgitt i en rekke populære utgivelser, en del kannibalisert, men ble også utgitt i ''More’s English Works'', 1557.<ref name="Introduction"/> I særdeleshet ble det lest og beundret av [[William Shakespeare]], som benyttet det som sin hovedkilde og historiografiske modell for sitt historiske drama ''Richard III'' (''The Tragedy of King Richard the Third''), utgitt i tidsrommet 1592-1593. Shakespeares ''Rikard III'' er i all vesentlighet Mores ''Rikard III'' og mellom seg etablerte disse to forfatterne hva som fortsatt har blitt stående som den populære forståelsen av [[Rikard III av England]]; en mann som både var fysisk som moralsk deformert, men fast bestemt på å ta tronen uansett hva det måtte koste av menneskeliv.<ref name="Introduction"/>

Verket tilfredsstiller ikke den kritiske standarden av moderne historieskriving, men er karakterisert av å være et produkt av sin tid, forfattet av en humanist fra renessansen. Det er en fargerik, delvis fiktiv biografi, mer bemerkelsesverdig for sine litterære kvaliteter og i overensstemmelse med idealene fra [[antikkens Hellas]] og [[Roma]]. En av Mores seneste biografer, Richard Marius, kaller verket «kanskje det beste han noen gang skrev» til tross for at More også var forfatter av et av de mest innflytelsesrike verk i form av ''Utopia''. Men ''Utopia'' ble skrevet utelukkende på latin, og selv om han som mange andre latinske forfattere i renessansen var bemerkelsesverdig dyktig i dette språket, var det likevel hans andre språk, mens engelsk var hans morsmål. I den engelske versjonen utøvde han det som en annen biograf, Paul Murray Kendall, karakteriserte som «slående vitalitet av ... [sitt] litterære talent.»<ref name="Introduction"/>

==== ''Utopia'' ====
* ''Se hovedartikkel, [[Utopia]]''
[[Fil:Isola di Utopia Moro.jpg|thumb|upright|Illustrasjon til førsteutgaven av Mores ''Utopia'', 1516.]]
Mores mest kjente og mest kontroversielle verk, ''Utopia'', er en roman skrevet på [[latin]]. More fullførte og Erasmus publiserte boken i [[Leuven]] i dagens [[Belgia]]. Det ble oversatt til [[engelsk]] og utgitt i Mores hjemland i [[1551]], 16 år etter at han ble henrettet. Den oversatte utgaven fra [[1684]] er den som mest sitert. More, som også er en egen figur i boken, og fortelleren/den reisende Raphael Hythlodaeus (navnet antyder til både [[erkeengelen Rafael]], og «en som snakker tull» i etternavnets greske mening) diskuterer moderne problemer i [[Antwerpen]], foruten også å diskutere det politiske opplegget på den tenkte øya i landet Utopia (en gresk vits på ''ou-topos'', «intet sted» og ''eu-topos'', «godt sted») mellom seg selv, men også med [[Pieter Gillis]] og [[Hieronymus van Busleyden]]. ''Utopia''s opprinnelige utgave inkluderte også et symmetrisk «utopisk alfabet» som ble utelatt ved senere utgaver, men kan ha vært et tidlig forsøk på [[kryptografi]] eller [[stenografi]]. Det var en form for symboler for å erstatte bokstavene i det romerske alfabetet. Han tenkte seg at folket på øya Utopia ville skrive et eksklusivt, kodet skrift som adskilte dem fra omverden.<ref>[http://www.bl.uk/learning/histcitizen/21cc/utopia/more1/alphabet1/alphabet.html Thomas More's Utopia - the Utopian alphabet] {{Wayback|url=http://www.bl.uk/learning/histcitizen/21cc/utopia/more1/alphabet1/alphabet.html |date=20180116063725 }}, ''British Library''</ref>

George M. Logan har fremmet at Mores ''Utopia'' er et alvorlig verk innen politisk filosofi, til tross for dens vidd og indirekte vesen, og at den legemliggjør Mores gjennomgående sympati for idealene til Erasmus’ kristne humanisme. ''Utopia'' er først og fremst, argumenterer Logan, en leksjon i form av praktiske eksempler i metodikken til gresk teori, både [[Platon]] som [[Aristoteles]]. Det er en metodikk som den i betydelig grad redefinerer og samtidig innebærer en kritikk av de substansielle konklusjonene til både [[Stoisisme|stoiske]] og greske tradisjoner.<ref name="Meaning">Logan, George M. (2014): [https://muse.jhu.edu/chapter/1274308 «Preface»], ''The Meaning of More's Utopia'', Project Muse, Indiana University Press</ref> Boken er således ikke hovedsakelig et normativt verk som omformulerer idealene til den kristne humanisme eller advarer mot radikal idealisme, men utforskning av en særskilt metode for politiske undersøkelser og implikasjonene av denne metoden for normativ teori.<ref>Logan, George M. (2014): [https://muse.jhu.edu/book/33681 ''The Meaning of More's Utopia''], opprinnelig publisert 1983, Project Muse, Indiana University Press</ref>

More benyttet denne romanen for å beskrive en fiktiv stat slik at han fritt kunne diskutere spørsmål som var kontroversielle i samtiden. More baserte ''Utopia''s politiske system på klostersystemets samfunn slik det beskrives i [[Apostlenes gjerninger]] i [[Det nye testamente]].<ref>Guy, John (2009): ''A Daughter's Love: Thomas More and his daughter Meg'', s. 183</ref> Utopia foregrep og bidro til grunnlegge utopiske tekster som en litterær sjanger som har fått mange etterfølgere. Tidlige verker som var påvirket av ''Utopia'' var blant annet ''[[New Atlantis]]'' av [[Francis Bacon]], ''[[Erewhon]]'' av [[Samuel Butler (forfatter)|Samuel Butler]], og ''[[Candide]]'' av [[Voltaire]]. Selv om sjangeren bygde på fenomen som var typiske for [[renessansen]], eksempelvis den klassiske romerske [[retorikk]]en og forestillinger om en ideverden som finnes hos [[Platon]], forble sjangeren populær i det minste til og med [[opplysningstiden]],<ref>Crawford, Amy (2009): [http://artsonline.monash.edu.au/wp-content/arts-files/colloquy/colloquy_issue_17_august_2009/crawford(2).pdf ''Historical Optimism: The Use of Utopia in the Enlightenment Era''] (PDF), Monash University</ref><ref>Ousby, Ian (1989): ''The Cambridge Guide to Literature in English'', Cambridge, ISBN 052126751X, s. 684-685</ref> har overlevd i moderne [[science-fiction]].