Redigerer Tórshavn (avsnitt)

=== Industrialisering ===
[[Fil:Thorshavn 1902 Map Trap.jpeg|miniatyr|upright|venstre|Kart over Tórshavn fra rundt år 1900.]]
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1801 | 554
| 1840 | 714
| 1860 | 823
| 1890 | 1303
| 1901 | 1656
| 1911 | 2097
| 1916 | 2303
| 1921 | 2496
| 1925 | 2896
| 1935 | 3611
| 1950 | 5607
| 1975 | 11329
| 1985 | 12330
| 1990 | 13124
| 1995 | 11568
| 2000 | 12278
| 2005 | 12605
| 2010 | 12338
| 2015 | 12640
| 2019 | 13326
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk.<ref name="folketall">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/d9ab14ef-ad98-4b8a-a749-1ba59aa7d1f4|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur, bygd og mánaðir|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=18. januar 2023|språk=færøysk|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.torshavn.fo/get.file?ID=533|tittel=Tórshavn í tølum|utgiver=Tórshavnar kommuna|språk=færøysk|besøksdato=24. desember 2014|dato=2009|arkiv-dato=2014-12-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141224181452/http://www.torshavn.fo/get.file?ID=533|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Trap, J.P.|år=1901|tittel=Kongeriget Danmark|utgave=3|bind=5|forlag=G.E.C. Gads Boghandel|utgivelsessted=København|side=855|url=https://runeberg.org/trap/3-5/0893.html|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Blangstrup, Chr.|år=1927|artikkel=Thorshavn|tittel=Salmonsens konversationsleksikon|utgave=2|bind=13|side=393–395|utgivelsessted=København|forlag=J.H. Schultz Forlagsboghandel|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/23/0401.html|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=221|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082}}</ref> Tórshavn unntatt Argir og Hoyvík.
}}
På begynnelsen av 1800-tallet hadde folketallet steget til omkring 500, og i 1856 ble [[frihandel]]en innført på Færøyene, hvilket åpnet øyene for andre land, og totalt forandret de økonomiske forholdene. Jorden det ble drevet landbruk på var utleid til bygdeboerne, som senere kunne kjøpe den om de ønsket det. Disse små jordstykkene styrket folks livsgrunnlag betydelig. Helt siden da har byen vært Færøyenes hovedstad, og i 1909 fikk Tórshavn [[kjøpstad]]srettigheter på samme måte som tilsvarende byer i Danmark. I 1929 ble en mer moderne havn bygd ved Tórshavn, noe som gjorde det mulig for større skip å legge til.<ref name="Gregoriussen 11-15" />

Fra midten av 1800-tallet, da folketallet steg mye mer enn tidligere, ble det klart at byen måtte utvides. En plan fra 1888 tok utgangspunkt i to nye gater, Tróndargøta og Tórsgøta, som ble bygd omkranset av småplasser og gaterom. I dag fremstår gatene som meget tettbygde, men dette veies opp av en sjeldenhet – de grønne lungene som er bevart. Samtidig med at man bygde disse to gatene, anla man også en vei i den østlige delen av byen, Tinghúsvegur.<ref name="Gregoriussen 11-15" />

Under [[færøyene under andre verdenskrig|britenes okkupasjon av Færøyene]] under [[andre verdenskrig]], ble Skansin brukt som hovedkvarter for [[Royal Navy]]. Okkupasjonen var avklart med færøyingene på forhånd, og de britiske soldatene ble godt mottatt da de ankom Tórshavn. Okkupasjonen skånet Tórshavn i stor grad mot krigens herjinger, selv om [[Tyskland|tyskerne]] bombet byen flere ganger.

<!--[[Fil:Vue générale de Tórshavn (3).jpg|miniatyr|venstre|Tórshavn i 1986, i løpet av den sterke vekstperioden. {{Byline|Jean-Pierre Bazard}}]]
-->
I dag er Tórshavn velstående og full av aktivitet med mange av de elementene som gjør en by til en moderne hovedstad.<ref name="Trolle 34-35" />