Redigerer Svensk (avsnitt)

== Skriftsystem ==
Det svenske alfabetet består av 29 bokstaver, hvorav 26 er fra det grunnleggende [[Det latinske alfabetet|latinske alfabetet]], og de tre siste, ''å'', ''ä'' og ''ö'', er tilleggsbokstaver som er konstruert i nyere tid. Disse tilleggsbokstavene regnes som egne bokstaver, ikke som diakritiske modifiseringer av andre tegn, og har sin plass i slutten av alfabetet, i den nevnte rekkefølga. Fram til utgivelsen av den 13. utgaven av [[Svenska Akademiens ordlista]] i april [[2006]], ble ''w'' regna som en variant av ''v'' som kun ble brukt i egennavn og utenlandske ord, og ble sortert sammen med ''v''.

{| border=0 cellpadding=4 cellspacing=1 style="padding:0 .5em .2em; border:1px solid #999; margin:1em 0;"
|- style="font-size:large; text-align:center; "
| [[A]] || [[B]] || [[C]] || [[D]] || [[E]] || [[F]] || [[G]] || [[H]] || [[I]] || [[J]] || [[K]] || [[L]] || [[M]] || [[N]] || [[O]] || [[P]] || [[Q]] || [[R]] || [[S]] || [[T]] || [[U]] || [[V]] || [[W]] || [[X]] || [[Y]] || [[Z]] || [[Å (bokstav)|Å]] || [[Ä]] || [[Ö]]
|- style="font-size:large; text-align:center; "
| a || b || c || d || e || f || g || h || i || j || k || l || m || n || o || p || q || r || s || t || u || v || w || x || y || z || å || ä || ö
|}

[[Diakritisk tegn|Diakritiske tegn]] er uvanlige på svensk, og brukes stort sett som på norsk. ''[[É]]'' er den vanligste modifiserte bokstaven, og brukes av og til for å indikere at trykket faller på den siste stavelsen i et ord som ender på ''e'', særlig hvis trykket gjør at ordet får en annen betydning (''ide/idé''). [[Akutt aksent|Akutt]] og [[grav aksent]] brukes noen ganger på andre vokaler i noen egennavn og utenlandske ord. ''[[À]]'' brukes for angivelse av enhetspris, på samme måte som på norsk.

Tysk ''[[ü]]'' regnes som en variant av ''y'', og beholdes av og til i utenlandske egennavn. En [[dierese]] brukes i noen få spesialtilfeller (for eksempel i «Aïda»). Bokstavene ''ä'' og ''ö'' kan være resultatet av en fonetisk prosess som kalles [[omlyd]], hvor ''a'' eller ''å'' blir til ''ä'' i bøyning (''natt – nätter'', ''tång – tänger''), og ''o'' blir til ''ö'' (''bok – böcker''). Dette er imidlertid bare en liten del av bruken av disse bokstavene. I tillegg blir ''u'' til ''y'' (''ung – yngre'') i adjektiv med omlyd. Den tyske konvensjonen om å skrive ''ä'' og ''ö'' som ''ae'' og ''oe'' hvis disse bokstavene ikke er tilgjengelige er like uvanlig på svensk som på norsk, og i domeneadresser brukes vanligvis ''a'' og ''o'' i stedet for ''å'', ''ä'' og ''ö''.

I svensk ortografi brukes [[kolon]] stort sett på samme måte som på norsk, men med enkelte unntak. Kolonet brukes for å angi priser, for eksempel ''10:50 kronor'' for ''10 kronor och 50 öre''; i forkortelser som ''1:a'' for ''första'' og ''S:t'' for ''Sankt''; og før alle typer endelser som kan legges til tall, bokstaver og forkortelser, slik som ''53:an'' for ''femtitrean'' (''53-eren''), ''första a:t'' for «den første a-en» og ''tv:n'' for ''televisionen'' (''tv-en'').