Redigerer Svalbard (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Svalbards historie}}
[[Fil:Spitsbergen 1758.jpg|thumb|300px|Svalbard-kart fra 1758.]]
Svalbard er første gang nevnt i islandske annaler (Skálholtsanal nedtegnet i 1350) for [[1194]] med den korte kommentaren «Svalbarði funðinn» (Svalbard funnet) som ikke ble utdypet nærmere. Det er usikkert om dette var [[Spitsbergen]], østkysten av [[Grønland]] litt nord for Island eller [[Jan Mayen]]. I den islandske [[Landnåmabok|landnåmsboken]] fra [[13. århundre|1200-tallet]] er Svalbard også nevnt, men det er usikkert om dette er det samme som dagens Svalbard. I landnåmsboken står det «fra Langanes på nordsiden av Island er fire døgrs hav til Svalbard nord i Havsbotnen».<ref name="svalbardhav" /><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Thuesen, Nils Petter | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norges historie i årstall | isbn = 8245801305 | forlag = Orion | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906017 | side = 50}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Landnåmsboken | isbn = 8203177530 | forlag = Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031803006 | side = 169}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjesdal, Carl O. Gram | utgivelsesår = 1976 | tittel = Store Norske | isbn = 8271290126 | forlag = Store norske Spitsbergen kulkompani A.S | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708080 | side = 19}}</ref> 17. juni [[1596]] gjenoppdaget [[Frisland|frisisk]]-nederlandske [[Willem Barents]] øyene da han forsøkte å finne en rute gjennom [[Nordøstpassasjen]] til Kina. Barents kom først til en øy der de kom i kamp med Isbjørn og kalte øya for Bjørnøya og deretter Vest-Spitsbergen som ble gitt nederlandsk navn etter formen på fjellene. Barents og hans følge var ikke sikre på om Spitsbergen var en øy eller en del av fastlandet.<ref name="svalbardhav">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Svalbard og havområdene | isbn = 8205132518 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081424003 | side = 11}}</ref><ref name="Ottar1996">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ottar: Til Svalbard? | utgivelsessted = Tromsø|utgiver=Tromsø museum| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304036 | side =25 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Thoralv | utgivelsesår = 1997 | tittel = Det har hendt på Svalbard | isbn = 8291668035 | forlag = I samarbeid med Svalbard museum : Distribusjon: A/S Bladet "Nordlys" | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082603019 | side = }}</ref> På 1600-tallet gjennomførte nederlendere de første overvintringene.<ref name=":0" /> På 1600-tallet gjorde [[Danmark-Norge]] og Storbritannia krav på overhøyhet; mens Nederland, Frankrike og Spania krevde rett til fiske og fangst. Etter overbeskatning av hval og hvalross mistet Svalbard betydning og ble på 1800-tallet betraktet som ''[[terra nullius]]'' (land som ikke tilhører noen).<ref name="Ottar1996" /> I 1671 gjorde den tyske legen [[Friedrich Martens]] nøyaktige observasjoner av øygruppens [[Planter|flora]] og [[fauna]].

Fra [[1890-årene]] da Norge ble bedt om å gjøre krav på øygruppen, tok det 30 år før Norges regjering tildels motvillig til slutt godtok et fransk utkast til traktat ved Paris-konferansen i 1920. Den [[17. juli]] [[1925]] ble loven om Svalbard sanksjonert av [[Kongen i statsråd]], og 14. august samme år ble øygruppen Svalbard offisielt overtatt av Norge.<ref name=":0" /> En av grunnene til at dette lyktes, var at norske forhandlere kunne vise blant annet til forskningsinnsatsen til den unge [[realfag]]studenten [[Hanna Resvoll-Holmsen]]. I 1907 og 1908 utførte hun et pionerarbeid om plantelivet på Svalbard. En som spesielt støttet henne, var fyrst [[Albert I av Monaco]], som inviterte henne til åpningen av det [[oseanografi]]ske museum i Monaco i 1910. Her ble hennes Svalbard-forskning også publisert. Resvoll-Holmsen ble senere professor ved universitetet i Oslo, og var avgjørende for fredningen av [[Sjoa (elv)|Sjoa]] og [[Gjende]].<ref>Oppslag i ''Dagbladet'' 20.juli 2006</ref>

Flere av polarekspedisjonene brukte Svalbard som utgangspunkt, blant annet de som ble ledet av [[Roald Amundsen]] og [[Umberto Nobile]].

På slutten av [[1930-årene|1930-tallet]] gjennomgikk den norske bergdriften en omfattende utbygging og Svalbard-budsjettet gikk med årvise overskudd. Det vitenskapelige forskningsarbeidet ble videreført. Likevel ble det ikke funnet midler til isbryter for øygruppen.

Etter [[Tyskland]]s angrep på [[Sovjetunionen]] den [[22. juni]] [[1941]] ble alle mennesker evakuert fra Svalbard med britiske krigsskip, russerne til Russland og nordmennene til [[Storbritannia]]. Samtidig ble alle strategiske objekter (bl.a. kull- og oljelagre, kraftstasjoner, radiostasjoner) destruert. Norske styrker ble stasjonert i Longyearbyen, Barentsburg og Svea. 8. september 1943 ble den beskjedne norske garnisonen på Svalbard angrepet av en massivt overlegen tysk styrke anført av slagskipet Tirpitz. Det kom til et kort, men kraftig slag ved Barentsburg der en liten gruppe norske soldater ytet et innbitt forsvar. Ni nordmenn ble drept i trefningen, én døde under fangetransport til Tyskland. I alt falt 25 nordmenn i tjeneste på Svalbard under den 2. verdenskrig.

[[Sovjetunionen]] fremsatte i [[1944]] krav om at Svalbard skulle bli et norsk-sovjetisk [[kondominium]] (felleseie) og at [[Bjørnøya]] skulle bli sovjetisk. Senere ble kravene avstått.

Den [[1. juni]] [[1973]] vedtok regjeringen å opprette tre [[nasjonalpark]]er, to større [[naturreservat]]er og 15 fuglereservater på øygruppen. Norges miljøengasjement på Svalbard har vært svært omfattende.

[[Fil:Longyearbyen airport.JPG|thumb|300px|Svalbard lufthavn ble tatt i bruk i 1974.]]
Byggingen av rullebanen ved [[Svalbard lufthavn, Longyear]] startet i [[1973]], og det første flyet landet på flyplassen den [[14. september]] [[1974]]. Lufthavna åpnet offisielt den [[2. september]] [[1975]].

I desember [[1978]] ble Svalbard tilknyttet det automatiske rikstelefonnettet. [[NRK]] TV startet den [[22. desember]] [[1984]] som det første europeiske kringkastingsselskap ordinære direktesendinger av et riksdekkende TV-program ved å knytte Svalbard til riksnettet over [[Kunstig satellitt|satellitt]].

Den [[29. august]] [[1996]] inntraff [[Operafjell-ulykken]], da et russisk [[Tupolev Tu-154]]-fly styrtet på Operafjellet 14&nbsp;km øst for [[Svalbard lufthavn, Longyear]] i forbindelse med innflyging. Ulykken kostet 141 mennesker livet og er den største flyulykken i Norge noensinne.

I november [[2001]] ble det første lokalstyret på Svalbard valgt.

Den [[1. februar]] [[2004]] ble Svalbard tilknyttet fastlandet via to [[Fiberoptikk|fiberoptiske]] sjøkabler. Bakgrunnen for legging av kablene var [[Norsk romsenter]]s ønske om å tilby kundene en bedre, raskere forbindelse mellom satellittstasjonen [[Svalbard satellittstasjon|SvalSat]] og resten av verden.
De to {{Nowrap|1 400 km}} lange, uavhengige strekkene som ble lagt langs havbunnen mellom [[Longyearbyen]] og [[Harstad]] i tidsrommet [[21. juli]] til [[15. august]] [[2003]], består av til sammen 32 [[Fiberoptikk|fiberoptiske]] enkeltkabler med 40 [[forsterker]]e og en samlet kapasitet på 40 [[Gigabit|Gbits]]/[[sekund|s]].

Norge ratifiserte den [[2. juni]] [[2006]] en [[traktat]] med [[Danmark]] for delelinjen av kontinentalsokkelen og fiskerisonene mellom [[Grønland]] og Svalbard.

Den [[20. mars]] [[2015]] kl 11:11 på formiddagen, var det total [[solformørkelse]] over det meste av Svalbard.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mn.uio.no/astro/tjenester/kunnskap/solformorkelsen-20.-mars-2015.html|tittel=Solformørkelsen 20. mars 2015 - Institutt for teoretisk astrofysikk|besøksdato=2017-10-23|språk=no|verk=www.mn.uio.no}}</ref> Unntatt var østlige halvpart av Edgeøya, Kong Karls land, Hopen og Kvitøya. Bjørnøya falt også utenfor totalskyggen. Sentrallinjen krysset innover Svalbard ved [[Kapp Linné]] ytterst i Isfjorden, gikk nordøstover og krysset omtrent ved midten av Wijdefjorden og gikk deretter ut i havet ved [[Hinlopenrenna]]. Denne formørkelsen var ellers total bare over [[Færøyene]], resten av totalsonen gikk over hav eller over pol-isen omtrent til Nordpolen.

Sommeren [[2015]] ble [[Per Gustav Porsanger]] sammen med sine to [[New Zealand|newzealandsk]]e venner, Tara Mulvany og Jaime Sharp, de første som noensinne har padlet i [[kajakk]] rundt Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya og Edgeøya i løpet av én sammenhengende tur.

21. desember 2018 ble [[SpareBank 1 Nord-Norge]]s filial i Longyearbyen ranet av en 29 år gammel russisk turist.<ref>{{Kilde avis |url=https://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10551 |tittel=Ba skolen holde igjen barna etter ranet |besøksdato=2018-12-21 |fornavn=Svein Rune |etternavn=Kjøllesdal |avis=Svalbardposten |url-tilgang=abonnement |arkiv-dato=2018-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181221213405/https://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10551 |url-status=yes }}</ref> Gjerningsmannen ble pågrepet i sentrum av Longyearbyen kort tid etter.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.nordlys.no/krim/longyearbyen/svalbard/siste-ran-i-banken-i-longyearbyen/s/5-34-1030172 |tittel=Sender bankraner til Tromsø for varetektsfengsling |avis=Nordlys |forfattere=Astrid Øvre Helland, Are Medby |dato=2018-12-21 |besøksdato=2018-12-21}}</ref> Han var bevæpnet med en rifle under ranet og fikk med seg {{Formatnum:70000}} kroner.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bK11BB/russisk-turist-fengslet-etter-bankran-paa-svalbard |tittel=Russisk turist fengslet etter bankran på Svalbard |avis=VG |forfatter=Halvor Bjørntvedt |dato=2018-12-22 |besøksdato=2018-12-24}}</ref> Han skal ha beklaget seg til de ansatte under ranet og hevdet at de ville få tilbake pengene.