Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Bessemerprosessen tas i bruk ====
[[Fil:Converters in the old smelting hut in Sulitjelma.jpg|thumb|Konverter i den gamle smeltehytten.{{Byline|Rolf Thorstensen/Nordlandsmuseet}}]]

På denne tiden var [[bessemerprosess]] en kjent metode for fremstilling av metaller. I Sulitjelma ble bessemerkonvertorer tatt i bruk i februar 1897.<ref name="SH3">{{Kilde www|url=http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/Smelteh.htm|tittel=Smeltehyttene og deres drift.|besøksdato=20. desember 2015|arkivdato=1954|forfatter=Lorentz L. Hagen|utgiver=Sulitjelma historielag}}</ref> Bessemerprosessen hadde blitt brukt i kobberfremstillingen på Røros siden 1888, og erfaringene derfra ble lagt til grunn også i Sulitjelma. Man hentet folk fra Røros til å lære opp arbeiderne til å bli såkalte ''kobberblåsere''. Bessemeringen foregår i en stor konverter eller kjele konstruert som en horisontal trommel av tykke stålplater. I Sulitjelma ble kjelen fôret innvendig med ildfaste steiner bestående av kvarts og leire. Fôringen er dermed med i den kjemiske prosessen. Bessemerkonverteren er åpen i toppen. På siden er det blåsepiper ([[dyse]]r) for å blåse inn trykkluft.<ref name="SH" />

Prosessen i bessemerkonverteren gikk over to trinn. Trykkluft ble blåst inn i den flytende skjærsteinen, som bestod av CuS og FeS. Jernet ble oksidert til FeO og svovelen ble oksidert til SO<sub>2</sub>. FeO reagerte videre med kvarts (SiO<sub>2</sub>) og ble til slagg.<ref name="SH" /> Dersom inneholdet av kvarts i smeltemassen ikke var høyt nok, ble det tilsatt ekstra.<ref name="KLO" /> Når flammen som stakk opp av konverteren skiftet farge, visste man at det var på tide å snu konverteren for å tappe ut slagget. Deretter stod man igjen med en stor del av det ønskede metall, men nå i kjemisk forbindelse med svovel; Cu<sub>2</sub>S med et kobberinnhold på rundt 80 %.<ref name="SH" /> Dette første trinnet ble kalt slaggblåsing. Andre trinn bestod av mer blåsing som brant bort svovelet, såkalt ''kobberblåsing''.<ref name="KLO" /> Sluttproduktet var bessemerkobber, også kalt ''blissmer'', som inneholdt rundt 99 % kobber. I dette var det også edelmetaller; 7 gram gull og 500 gram sølv i hvert tonn blissmer.<ref name="SH" /> I tillegg var det igjen en liten andel jern, svovel og oksygen i sluttproduktet.<ref name="KLO" />

Den første smeltehytten i Sulitjelma var oppført i tre. Den brant ned høsten 1898, men produksjonen fortsatte etter at det ble satt opp et provisorisk skur over ovnene. Det ble bygget en ny smeltehytte i Fagerli med fire ovner og to  konvertere. Den nye hytten var murt opp av stein, og ruinen av den står fremdeles rett ved gruvemuseet i Fagerli.<ref name="SH" />