Redigerer Suðuroy (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:Fo.fiskeindustri.2.jpg|thumb|Fra fiskemottak i Vágur. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Vardin Pelagic Tvoroyri 2013.JPG|thumb|Varðin Pelagic på Tvøroyri med T.F. Thomsens pakkhus til venstre. {{byline|Eileen Sandá}}]]
[[Fil:Hvalba scenery.jpg|thumb|Sauer på beite ved Hvalba. Utsyn mot Lítla Dímun. {{byline|Erik Christensen}}]]

Av befolkningen i yrkesaktiv alder i 2013 var 72,9 % sysselsatt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/arbei-sfj-ld-og-arbei-svirkin-skift-kyn-og-b-sta-2005-2010|tittel=Arbeiðsfjøld og arbeiðsvirkin skift á kyn, bústaður, ár, eind og mát|utgiver=Hagstova Føroya|språk=færøysk|besøksdato=22. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140726072838/http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/arbei-sfj-ld-og-arbei-svirkin-skift-kyn-og-b-sta-2005-2010|arkivdato=2014-07-26}}</ref> På samme tidspunkt fordelte flertallet av lønnsmottagerne seg på bransjene hav- og kystfiske (7,4 %), havbruk (3,8 %), fiskeforedling (16,3 %), skipsfart og maritim industri (9,8 %), varehandel (8,5 %) samt offentlig administrasjon og tjenesteyting (34 %).<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/l-ntakarar-skift-vinnugrein-kyn-aldur-og-s-slu-2004-2013|tittel=Løntakarar skift á kyn, aldur, vinnugrein, ár og sýslur|utgiver=Hagstova Føroya|språk=færøysk|besøksdato=22. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140726064750/http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/l-ntakarar-skift-vinnugrein-kyn-aldur-og-s-slu-2004-2013|arkivdato=2014-07-26}}</ref> Lønnsnivået på Suðuroy er lavt, sammenlignet med resten av Færøyene. I perioden 1985–2005 var lønnsveksten på Suðuroy 69 %, mens lønnsveksten for hele Færøyene var 104 %.<ref name="næring"/>

De viktigste fiskerihavnene er Tvøroyri, Vágur og Hvalba. I Vágur og på Tvøroyri finnes dypvannskaier, fiskemottak, spedisjonsfirmaer og verft for reparasjon og skipsbygging.<ref name="havn"/> På Tvøroyri åpnet Varðin og Delta Seafoods fellesforetak, Varðin Pelagic, i 2012. Fiskemottaket sysselsetter om lag 100 personer, og har fryselager for 14&nbsp;000 tonn fisk.<ref>{{Kilde www|url=http://vardinpelagic.com/?page_id=67|tittel=History|utgiver=Varðin Pelagic|språk=engelsk|besøksdato=31. juli 2014}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|utgivelsesår=2013|tittel=Tvøroyri’s Pelagic Booster|publikasjon=Faroe Business Report, the International Review of Faroe Islands Industry and Trade|side=60–61|språk=engelsk|url=http://fbr.nordixis.co/_fbr13/60-61_POTV.pdf|issn=1903-1173|besøksdato=2014-08-06|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808063940/http://fbr.nordixis.co/_fbr13/60-61_POTV.pdf|url-status=død}}</ref> Rock Trawl Doors i Vágur produserer [[trål]]dører for eksport.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rock.fo/|tittel=Rock Sp/f|språk=engelsk og færøysk|besøksdato=6. august 2014}}</ref> Faroe Maritime Technic i samme bygd utvikler filtre og renseanlegg for oljeholdig vann i skipsfarten.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Olsen, Maria|utgivelsesår=2008|tittel=Forging the new Faroes|publikasjon=Faroe Business Report, the International Review of Faroe Islands Industry and Trade|side=12|språk=engelsk|url=http://fbr.nordixis.co/_fbr08/FBR_2008.pdf|issn=1903-1173|besøksdato=2014-08-06|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808063927/http://fbr.nordixis.co/_fbr08/FBR_2008.pdf|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dendanskemaritimefond.dk/uddelinger/2010/254.html|tittel=Faroe Maritime Technic, "Oil Conveyor" - rensning av Bilge water|utgiver=Den Danske Maritime Fond|besøksdato=6. august 2014|språk=dansk|dato=2010|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140808050804/http://www.dendanskemaritimefond.dk/uddelinger/2010/254.html|arkivdato=2014-08-08}}</ref> Hvalba har en forholdsvis stor trålerflåte, et fiskemottak og en fabrikant av fiskeredskaper, Bergið Fishing Gear, som spesialiserer seg på bunntråler.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Olsen, Maria|utgivelsesår=2007|tittel=Turning south, Bergið style|publikasjon=Faroe Business Report, the International Review of Faroe Islands Industry and Trade|side=66–67|språk=engelsk|url=http://fbr.nordixis.co/abr07/066-067.pdf|issn=1903-1173|besøksdato=2014-08-06|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808063907/http://fbr.nordixis.co/abr07/066-067.pdf|url-status=yes}}</ref> Den tidligere hvalfangerhavnen Lopra var utgangspunkt for prøveboringer etter olje på færøysk sokkel i 1980- og 1990-årene. Ingen funn har vist seg drivverdige.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.tinganes.fo/logir/alit/2004.00%20Orka%20og%20orkupolitikkur%20Ein%20l%C3%BDsing%20av%20orkus%C3%B8gu,%20r%C3%A1kum%20og%20royndum%20%C3%AD%20F%C3%B8royum%20og%20%C3%B8%C3%B0rum%20londum.pdf|tittel=Orka og orkupolitikkur. Ein lýsing av orkusøgu, rákum og royndum í Føroyum og øðrum londum|forfatter=Niclasen, Arnstein|år=2004|forlag=Vinnumálaráðið|utgivelsessted=Tórshavn|side=215–217|språk=færøysk|besøksdato=2014-07-22|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808202949/http://www.tinganes.fo/logir/alit/2004.00%20Orka%20og%20orkupolitikkur%20Ein%20l%C3%BDsing%20av%20orkus%C3%B8gu,%20r%C3%A1kum%20og%20royndum%20%C3%AD%20F%C3%B8royum%20og%20%C3%B8%C3%B0rum%20londum.pdf|url-status=død}}</ref> Vágur fungerer som servicehavn for enkelte letebrønner på færøysk sokkel.<ref name="havn" />

Hvalba har Færøyenes høyeste utbytte fra jordbruksarealet; et ''[[markatal]]'' på 98 [[mørk (måleenhet)|mk.]], der 1 mk. tilsvarer 0,41&nbsp;km². Gamle jordbruksbygder som Sumba og Hvalba er stadig en stor andel [[kongsbonde|kongsjord]], men mesteparten av jordbruksarealet på Suðuroy er odelsjord.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/yvirlit-yvir-ognar-og-kongsj-r|tittel=Ogn skift á markatalsbygdir, ognarar og eind|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=7. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140714151257/http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/yvirlit-yvir-ognar-og-kongsj-r|arkivdato=2014-07-14}}</ref> Sauehold er den vanligste driftsformen, etter at Færøyene fikk et felles meieri i Tórshavn i 1960, og de fleste melkeprodusentene på Suðuroy har omstilt driften til sauehold. I perioden 1990–2013 ble antallet melkeprodusenter på Suðuroy redusert fra 9 til 1, mens utbyttet per melkeku har økt med ca. 50 %.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/vinna-og-veida/landbunadur|tittel=Garðar, mjólkkýr og innvigað mjólk í 1 000 litrum skift á ár, slag og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=7. juli 2014}}</ref> Av de store øyene har Suðuroy den høyeste tettheten av sauer, 85 sauer per km², eller 14&nbsp;000 i alt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thorsteinsson, Kári|år=2001|tittel=Hagar og seyðamark|forlag=Føroya jarðarráð|utgivelsessted=Tórshavn|isbn=978-9991830971|språk=færøysk}}</ref> Ullvarefabrikanten Sirri ble etablert i Vágur i 2000 av Karin og Árni Brattaberg. Sirri har utsalg i Tórshavn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sirri.fo/about+sirri.html|tittel=About Sirri|utgiver=Sirri|besøksdato=3. august 2014|språk=engelsk|arkiv-dato=2014-08-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140811212751/http://www.sirri.fo/about+sirri.html|url-status=yes}}</ref>

I Lopra og Sumba produseres og selges kildevann, som ble funnet ved utbyggingen av [[Sumbiartunnilin]]. Kirvi i Lopra selger vannet i store beholdere til offentlige institusjoner og lignende, mens Kelduvatn i Sumba tapper vannet på halvlitersflasker med merkenavnet Bjørg.<ref>{{Kilde www|url=http://us.fo/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiler%2FUS%2Fdalking_og_vernd%2Fgodkenningar_og_loyvi%2Feinnytisilot%2Ffylgiskjol%2FPoul_Hansen_EB-002_06062014.pdf|tittel=Fylgiskjal til loyvi at framleiða, flyta inn og selja øl, mineralvatn og lidnar leskidrykkir í einnýtisíløtum|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. august 2014|språk=færøysk|dato=2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140808052451/http://us.fo/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiler%2FUS%2Fdalking_og_vernd%2Fgodkenningar_og_loyvi%2Feinnytisilot%2Ffylgiskjol%2FPoul_Hansen_EB-002_06062014.pdf|arkivdato=2014-08-08}}</ref> Kirvi ble etablert av seriegründeren [[Jákup Joensen]] i 2010 og solgt til nye eiere i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://kirvi.fo/?page_id=26|tittel=Um Kirvi|utgiver=Kirvi Lopransvatn|språk=færøysk|besøksdato=6. august 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140810043945/http://kirvi.fo/?page_id=26|arkivdato=2014-08-10}}</ref>

Tjenesteytende næringer, deriblant varehandel, bankfilialer og serveringssteder, er konsentrert i de større bygdene. [[Forretningsbank]]en [[Suðuroyar Sparikassi]], etablert i 1943, har hovedkontor i Vágur og filialkontor i Tórshavn.<ref>{{Kilde www|url=http://ss.fo/suduroyar+sparikassi+stovnadur.html|tittel=Um bankan. Suðuroyar Sparikassi stovnaður|utgiver=Suðuroyar Sparikassi|besøksdato=24. juli 2014|språk=færøysk|arkiv-dato=2014-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140728064157/http://ss.fo/suduroyar+sparikassi+stovnadur.html|url-status=yes}}</ref> Forretningsbankene [[Eik Banki]] og [[BankNordik]] har filialer på Tvøroyri. I de store bygdene finnes også infrastruktur for turismen, slik som turistinformasjon, hoteller, gjestgiverier, utleieboliger og campingplasser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.visitsuduroy.fo/DK/index.asp?pID={A51C98F2-4F76-4597-AF3B-3BDD8E12C6B8}|tittel=Information om Suðuroy|utgiver=Turistinformationerne i Suðuroy|besøksdato=24. juli 2014|språk=dansk, færøysk og engelsk}}</ref> Turismen har vært tiltagende siden tidlig i 1990-årene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.visitsuduroy.fo/index.asp?pID={3C253660-84A5-42CA-A1E7-C5590DF38FA2}|tittel=Suðuroyar Ferðavinnufelag. Søga|utgiver=Kunningarstovan í Suðuroy|besøksdato=24. juli 2014|språk=færøysk}}</ref>