Redigerer Stornesle (avsnitt)

=== Som tekstilfiber ===
[[Fil:Elsa_en_de_wilde_zwanen_(8206147124).jpg|thumb|upright|Elisa i eventyret ''De ville svaner'' strikket skjorter av nesler for å redde brødene sine.]]
Plantefibre fra stornesle har vært brukt som [[tekstil]]fibre og var i nødstider en erstatning for importert [[lin]].<ref name="Carlberg_1981"/> Utvinningen av fibrene omfattet det å rense stenglene for løv og legge dem til røyting, det vil si å legge dem i vann, eller utover en gressbakke for å la plantematerialet løses opp.<ref name="naob-røyte"/> Deretter ble det brukt et verktøy kalt en bråk for å løsne fibrene fra plantematerialet, før man [[spinning (tekstil)|spant]] dem sammen til en tråd.<ref name="hoffman"/> 

En god del nesler ble funnet sammen med [[Kvalsundskipet]] fra slutten av 700-tallet etter Kristus. De var trolig lagt i myra til røyting. Eldre tradisjoner i Jølster opplyser dessuten at tråd fra nesler ble brukt som [[renning]] i [[åkle]]r.<ref name="høeg"/> Et [[antependium]] fra gamle [[Glemmen kirke]], overlatt til [[Norsk Folkemuseum]], er et eksempel på et håndarbeid som inneholder tråd av stornesle, som sannsynligvis ble brukt da det gikk tomt for ulltråd.<ref name="hoffman"/> 

I sin tid anbefalt noen tyske og skotske forfattere å dyrke nesle for å utnytte dem i tekstiler. Den norske botanikeren [[Fredrik Christian Schübeler|Fredrik Schübeler]] mente det ikke ville lønne seg i sammenligning med billig innført lin, og begrunnet det med arbeidsmengden det ville kreve å holde en flerårig åker fri for ugress.<ref name="hoffman"/> Det eksklusive tekstilet fra 1700- og 1800-tallet, kalt [[nettelduk]], ble laget av fibrene fra en plante fra østlige områder, ikke fra fra brennesle i Norge slik det er oppgitt en del steder.<ref name="hoffman"/> [[Carl von Linné|Linné]] beskrev den østlige planten på 1700-tallet under navnet ''Urtica nivea'', og plasserte den altså i nesleslekta. Det betyr at informasjonen oppgitt i verket ''[[Planter og tradisjon]]'' av botaniker [[Ove Arbo Høeg]] om at ''Urtica'' ble brukt til å veve nettelduk kan være riktig,<ref name="høeg"/> selv om det ikke betyr at stornesle ble brukt i det tekstilet. Noen tiår etter Linnés tid beskrev den franske botanikeren Charles Gaudichaud-Beaupré den østlige planten under navnet ''[[Boehmeria nivea]]''.<ref name="gbif-boehmeria-nivea"/>

Bruken av neslefibre i tekstiler illustreres godt ved eventyret ''{{ikkerød|De ville svaner}}'', av dikteren og forfatteren [[H.C. Andersen]], skrevet i 1838. Hovedpersonen, prinsessen Elisa, trosser smerten ved å sanke nesler. Deretter strikker hun skjorter av dem, fordi de skal brukes for å befri hennes 11 brødre, prinser som var blitt til ville svaner.<ref name="HCAndersen_1838"/>

Roten av nesle kan brukes for å utvinne [[plantefarger|gulfarge]].<ref name="Jensen_1993"/>