Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

==== Sankt Svithun ====
Domkirken hadde et armbein («armlegg») fra [[sankt Svithun]].<ref>DN IV nummer 1074- http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4532&s=n&str= og i oversettelse hos Jørgensen og Saletnich, 1999, side 64-65.</ref> En har ment at kirken fikk armbeinet da kirken ble innviet, og at kirken samtidig ble viet til Sankt Svithun. Eldbjørg Haug legger vekt på at en bare kjenner til at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i kong [[Knut den mektige]]s tid, 1093 og 1150, og at armbeinet må ha vært tatt ut på et av disse tidspunktene.<ref>Haug, 2005, side 119 med henvisning til Christopher Hohler. Jamfør også Helle, 2008.</ref> Knut Helle mente at helgenskrinet kan ha vært åpnet flere ganger. Ingen skriftlige kilder knytter sankt Svithun til Stavanger før i 1205.<ref>[[Skálholt|Skålholtsbok]] yngsta, [[Baglersagaene|Böglunga sogur]], side 262</ref> Armbeinet kan også ha vært knyttet til en eventuell trekirke der Domkirken står nå.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim - Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>

I [[Breviarium Nidrosiense]] fra 1516 er det en [[latin]]sk prekentekst på rim for bruk på St Svithuns minnedag. Det åpner med "Fryd dere folk i WInchester, vær glade folk i Stavanger."<ref>Lapidge, 2003, side 133.</ref> Prekenen inneholder opplysninger som Michael Lapidge mente må være hentet fra dokumenter produsert på sluttet av 1000-tallet. Det er trolig laget i Winchester for bruk i Stavanger.<ref>Lapidge, 2003, side 129 og 134.</ref> Fra Stavanger har teksten så blitt brakt videre til [[Nidaros]]. Eldbjørg Haug mente at det var en eldre engelsk Svithunliturgi fra perioden 966-1066, og at Svithunkulten kom til Stavanger i eller nær denne perioden.<ref>Eldbjørg Haug foredrag på Arkeologisk Museum i Stavanger 19. april 2005 i regi av Byhistorisk Forening.</ref>