Redigerer Stavanger domkirkes kor (avsnitt)

== Krypten ==
Se egen artikkel om [[Stavanger domkirkes krypt]].

[[Fil:Gravsteiner fra krypten i Stavanger domkirke.jpg|thumb|Gravsteiner fra [[krypten]] i Stavanger domkirke. De står nå oppstilt i Rektorhagen på [[Kongsgård]], inn mot [[Bispekapellet]] (Munkekirken). {{byline| Arne Kvitrud, 2015}}]]
Krypten er rommene under koret. Det er en utvendig inngang (kjellerdør) til krypten rett ovenfor Bispekapellet. I dag er krypten gravd ut, innredet som møterom, og brukes i [[menighet]]ssammenheng.

I 1929 ble golvflaten beskrevet å være omtrent som i et alminnelig våningshus. Det var lavt under taket, så en snaut kunne stå oppreist. Det første rommet var det største, og hadde tidligere vært brukt som fyrrom. Nå var det brukt som lagerrom. Fra dette rommet førte to forholdsvis smale rom parallelt videre inn under koret. I det rommet som var nærmest Bispekapellet var det mange klebersteiner, en del var fra trappen som ble funnet under gravingen mellom Domkirken og Bispekapellet i 1918. Der var også fire klebersteinshoder. I det andre rommet var det et skifersteinlager, og om lag 15 store gravsteiner med innskrifter.

Begravelsesstedet viste tidligere den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i Stavanger i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på [[Stavanger kirkegård|Kirkegården]] og på [[Fattigkirkegården (Stavanger)|Fattigkirkegården]] under Kleiva. Stanken fra gravkistene steg opp i kirkerommet, og måtte ventileres ut av krypten. Det ble gjort ved å ha et vindu med jerngitter uten glass. I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret i Domkirken. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag hundre kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang. I 1958<ref>Rogalands avis, 10. januar 1958.</ref> ble fire gravsteiner satt opp i Rektorhagen langs muren mot [[Bispekapellet]]. To middelaldergravsteiner fra krypten, og som har vært brukt igjen, er utstilt i våpenhuset. Flere gravsteiner er brukt som fundament for gjerdet til Kongsgård mot Haakon VIIs gate, noen er i [[Stavanger Museum]], noen ble brukt ved steinhoggeriet til [[Den kombinerte innretning]] og noen er brukt i [[Badedammen]].

Under koret ble det i 1967 avdekket et ca. 80&nbsp;cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn flere av gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56 % sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060.<ref>Gulliksen, 1999.</ref> Senere har [[Paula Utigard Sandvik]]<ref>Sandvik, 2006.</ref> fått gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag, samlet viser de at kullaget er fra perioden 800-950. To skjeletter og ett brannlag er trolig fra 1000-tallet.

Ved graving i krypten i 1867<ref>Stavangeren 17.4.1867.</ref> ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av [[gull]]. Spiralringer var mest i bruk i [[vikingtid]] og tidligere.