Redigerer Stavanger (avsnitt)

== Politikk ==
{{Utdypende artikkel|Liste over ordførere i Stavanger|Kommunestyrevalg i Stavanger}}
[[Fil:Leif Johan Sevland 2007.jpg|miniatyr|Tidligere ordfører [[Leif Johan Sevland]] åpner Stavanger Games 2007.]]
[[Fil:Bjørg Tysdal Mo.jpg|miniatyr|Varaordfører Bjørg Tysdal Moe [[juni]] 2008]]

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
|parti2= [[Høyre]]
|parti2prosent= 30,3
|parti2prosentendring= +7,3
|parti2stemmer={{formatnum:22598}}
|parti2stemmerendring= +6 094
|parti2seter= 21
|parti2seterendring= +5
|parti2formannskap= 5
|parti1= [[Arbeiderpartiet]]
|parti1prosent= 32,1
|parti1prosentendring= +6,7
|parti1stemmer={{formatnum:23897}}
|parti1stemmerendring= +5 707
|parti1seter= 22
|parti1seterendring= +4
|parti1formannskap= 5
|parti3= [[Fremskrittspartiet]]
|parti3prosent=8,8
|parti3prosentendring= −0,1
|parti3stemmer={{formatnum:6523}}
|parti3stemmerendring= −178
|parti3seter= 6
|parti3seterendring=
|parti3formannskap= 3
|parti7= [[Venstre]]
|parti7prosent= 3,7
|parti7prosentendring= −1,0
|parti7stemmer={{formatnum:2739}}
|parti7stemmerendring= −602
|parti7seter= 3
|parti7seterendring=
|parti7formannskap= 1
|parti5= [[Kristelig Folkeparti]]
|parti5prosent= 4,6
|parti5prosentendring= +0,2
|parti5stemmer= {{formatnum:3422}}
|parti5stemmerendring= +261
|parti5seter= 3
|parti5seterendring=
|parti5formannskap= 1
|parti9= [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti9prosent= 2,9
|parti9prosentendring= −3,6
|parti9stemmer= {{formatnum:2161}}
|parti9stemmerendring= −{{formatnum:2482}}
|parti9seter= 2
|parti9seterendring= −2
|parti9formannskap= 1
|parti4= [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti4prosent= 4,6
|parti4prosentendring= −0,1
|parti4stemmer={{formatnum:3447}}
|parti4stemmerendring= +45
|parti4seter= 3
|parti4seterendring=
|parti4formannskap= 1
|parti14= [[Folkets parti]]
|parti14prosent= 0,4
|parti14prosentendring= −8,8
|parti14stemmer= 326
|parti14stemmerendring= −{{formatnum:6286}}
|parti14seter=
|parti14seterendring= −6
|parti14formannskap=
|parti10= [[Senterpartiet]]
|parti10prosent= 2,1
|parti10prosentendring= −2,7
|parti10stemmer= {{formatnum:1582}}
|parti10stemmerendring= −1 844
|parti10seter= 1
|parti10seterendring= −2
|parti10formannskap= 1
|parti6=[[Rødt]]
|parti6prosent= 3,8
|parti6prosentendring= −1,6
|parti6stemmer= {{formatnum:2854}}
|parti6stemmerendring= −1 068
|parti6seter= 3
|parti6seterendring= −1
|parti6formannskap= 1
|parti11= [[Pensjonistpartiet]]
|parti11prosent= 1,3
|parti11prosentendring= −0,4
|parti11stemmer= 941
|parti11stemmerendring= −282
|parti11seter= 1
|parti11seterendring=
|parti11formannskap=
|parti12=[[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
|parti12prosent= 0,6
|parti12prosentendring= −0,2
|parti12stemmer= 457
|parti12stemmerendring= −154
|parti12seter=
|parti12seterendring=
|parti12formannskap=
|parti17= [[Liberalistene]]
|parti17prosent= 0,3
|parti17prosentendring= 0
|parti17stemmer= 216
|parti17stemmerendring= +44
|parti17seter=
|parti17seterendring=
|parti17formannskap=
|parti8= [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti8prosent= 3,2
|parti8prosentendring= +3,2
|parti8stemmer= {{formatnum:2387}}
|parti8stemmerendring= +{{formatnum:2387}}
|parti8seter= 2
|parti8seterendring= +2
|parti8formannskap=
|parti13= Folkestyret-listen
|parti13prosent= 0,5
|parti13prosentendring= +0,5
|parti13stemmer= 382
|parti13stemmerendring= +382
|parti13seter=
|parti13seterendring=
|parti13formannskap=
|parti15= [[Partiet Sentrum]]
|parti15prosent= 0,4
|parti15prosentendring= +0,4
|parti15stemmer= 293
|parti15stemmerendring= +293
|parti15seter=
|parti15seterendring=
|parti15formannskap=
|parti16= [[Norgesdemokratene]]
|parti16prosent= 0,4
|parti16prosentendring= +0,4
|parti16stemmer= 263
|parti16stemmerendring= +263
|parti16seter=
|parti16seterendring=
|parti16formannskap=
|sumstemmer={{formatnum:74968}}
|sumseter=67
|sumformannskap=19
|valgdeltakelse=66,7
|ordfører=[[Sissel Knutsen Hegdal]]<small>(2023–2024)</small><br>[[Tormod Wilson Losnedal]] <small>(2024–)</small>
|ordførerparti= H
|varaordfører= Henrik Halleland
|varaordførerparti= KrF
|merknader=Kilde: <ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://einnsyn.no/kalender?f=87dfd2d2-ff3f-4db3-be35-ee5a77a192bf&m=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2F27C837F2-54AF-4680-8F26-E2D4E7A98B8D |utgiver= Stavanger kommune |tittel=Stavanger bystyre (2023–2027) (23.10.2023)}}</ref>
}}

=== Offentlige etater ===
Stavanger er sete for [[Stavanger tingrett]], [[Sør-Vest politidistrikt|Sør-Vest Politidistrikt]] med hovedsete i [[Stavanger politistasjon]] og [[Stavanger fengsel]] på Finnestad nordvest i kommunen.

Stavanger regnes som sentrum for [[oljeindustri]]en i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som [[Sokkeldirektoratet]], [[Havindustritilsynet]] og det statlige aksjeselskapet [[Petoro]] har sine hovedkontorer i Stavanger. [[Sjøkartverket]] holder også til i Stavanger.

Byens største helseinstitusjon er [[Stavanger universitetssjukehus]] som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. [[Gamle Stavanger Sykehus]] er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formål og huser også administrasjonen til [[Rogaland fylkeskommune]].

[[Nysnø Klimainvesteringer|Nysnø]] som er statens klimainvesteringsselskap ble stiftet i 2017 med hovedkontor i Stavanger. De skal investerer i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Lønnsdivisjonen i [[Direktoratet for forvaltning og økonomistyring|Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ]]) holder også til i Stavanger. [[Skatteklagenemnda]] ble opprettet i 2016.  [[Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten]] ble etablert i 2019. 

Stavanger universitetssjukehus (4790 ansatte) og Universitetet i Stavanger (3860 ansatte) har til sammen 50% av de statlige ansatte i regionen.

=== Utdanning ===
[[Fil:UiS-Inngang skilt.jpg|miniatyr|Vestinngangen til universitetet.]]
[[Fil:MHS trebygget.JPG|miniatyr|Det eldste av byggene på Misjonshøgskolen]]
I middelalderen ble det Latinskolen, eller [[Stavanger katedralskole|katedralskolen]] som den også ble kalt etablert. Dette var Stavangers første undervisningsinstitusjon, og lå mellom Domkirken og Skolebekken rett ved Breiavatnet. Den ble bygd like etter år [[1300]] og stod faktisk frem til [[1840]] da den gamle steinbygningen ble revet.  

[[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen i Stavanger]] ble grunnlagt i 1843 og er dermed den tredje eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, etter [[Krigsskolen]] ([[1750]]) og [[Universitetet i Oslo]] (1811). Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. I 2016 fusjonerte MHS seg sammen med [[Diakonhjemmet Høgskole]], [[Haraldsplass diakonale høgskole]] og [[Høgskolen Betanien]] og dannet [[VID vitenskapelige høgskole]].

[[Universitetet i Stavanger]] ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av [[Høgskolen i Stavanger]] som hadderøtter tilbake til Rogaland distriktshøgskole som ble opprettet i 1969. Universitetet har om lag {{formatnum:9000}} studenter og {{formatnum:1000}} ansatte og er organisert i tre [[Fakultet (utdanning)|fakulteter]]: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på [[Ullandhaug]]. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.

[[Kunstskolen i Stavanger]] ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. [[Scandinavian School of Management]] tilbyr [[høgskole]]studier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5&nbsp;% eid av [[John Bauergymnaset|John Bauer-konsernet]]. [[Solborg Folkehøgskole]] tar årlig imot vel 140 elever og eies av [[Normisjon]]. Andre private skoler er [[International School of Stavanger]], [[The British International School of Stavanger]] og [[Stavanger franske skole]] som er i samme lokaler som [[Kampen skole (Stavanger)|Kampen skole]].

Stavanger er en studentby og kommunen har stort fokus på Kunnskapsbyen Stavanger. I alt er det om lag 14. 000 studenter knyttet til [[Studentsamskipnaden i Stavanger|Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS)]] sine tilslutningsskoler (BI, VID, UiS, Noroff, Kunstskolen i Stavanger og HLT-Høyskolen for ledelse og teologi).

Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, [[BI Stavanger]], Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger 
Peteka – Stavanger, PNI Opplæringssenter, Stavanger Offshore Tekniske skole og Stavanger urban folkehøgskole som er Norges nyeste og første urbane folkehøgskole.

De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene [[St. Olav videregående skole (Stavanger)|St. Olav]], [[St. Svithun videregående skole|St. Svithun]], [[Stavanger katedralskole|Stavanger katedralskole, Kongsgård]], [[Hetland videregående skole|Hetland]], [[Jåttå videregående skole|Jåttå]], [[Godalen videregående skole|Godalen]] og [[Bergeland videregående skole|Bergeland]].

Stavanger hadde i skoleåret 2020-21 i overkant av 16 500 elever i grunnskolen [https://www.stavanger.kommune.no/barnehage-og-skole/skole/plan-for-skolestruktur-2021-2035/#20649].  I desember 2023 gikk 7 391 barn i en stavangerbarnehage [https://www.stavanger.kommune.no/samfunnsutvikling/arsrapporter-for-stavanger-kommune/]. 

=== Bydeler ===
[[Fil:Stavanger_bydelskart.png|miniatyr|venstre|Kart over bydeler i Stavanger<br />
{|class="wikitable sortable"
!Bydel
!Befolking<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2012-03-14-26.html Folkemengde etter kjønn og alder. Stavanger. Bydel. 1. januar 2012.]</ref><ref>[http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2012-02-23-13.html Folkemengd, etter kjønn, alder og kommune. 1. januar 2012. Rogaland]</ref>
|-
|[[Hundvåg bydel|Hundvåg]]
|align="right"|{{formatnum:13013}}
|-
|[[Tasta]]
|align="right"|{{formatnum:14269}}
|-
|[[Eiganes og Våland]]
|align="right"|{{formatnum:22939}}
|-
|[[Madla]]
|align="right"|{{formatnum:20935}}
|-
|[[Storhaug]]
|align="right"|{{formatnum:14908}}
|-
|[[Hillevåg]]
|align="right"|{{formatnum:19187}}
|-
|[[Hinna]]
|align="right"|{{formatnum:21852}}
|-class="sortbottom"
|'''Totalt'''
|align="right"|{{formatnum:127506}}
|}]]

{{Se også|Valgkretser i Stavanger}}

Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt [[bydelsutvalg]] som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett,{{Tr|har de beslutningsmyndighet?}} men har uttalerett i de fleste saker som angår sitt område.

Stavanger er videre inndelt i 22 [[:Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger|delområder]] og 218 [[Grunnkretser i Stavanger kommune|grunnkretser]].

Oppvekst- og levekårsstatistikk for kommunen er delt i fire områder uten avgrensning for bydeler. Områdene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevåg, Storhaug og Hundvåg og Madla. [[Arbeids- og velferdsetaten]] (NAV) som åpnet 3. juli 2006 benytter også denne inndelingen.

[[Hundvåg bydel|Hundvåg]] bydel består av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via [[Stavanger bybru|Bybrua]] som ble åpnet i 1978. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har {{formatnum:12631}} innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvågkrossen som ligger på øya Hundvåg. Av industri kan det tradisjonsrike [[Rosenberg Verft]], som ligger på Buøy, nevnes.

[[Tasta]] bydel består av nordre del av tidligere [[Hetland herred]]. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for [[Stora Stokkavatnet|Stokkavatnet]] og [[Byhaugen]]. [[Austre Åmøy]], som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3&nbsp;km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79&nbsp;moh.)

[[Eiganes og Våland]] er vest i kommunen og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har {{formatnum:20126}} innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01&nbsp;km². [[Stavanger domkirke]], [[Byparken i Stavanger|Byparken]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og [[Kongsgård videregående skole]] ligger innenfor bydelens grenser.

[[Madla]] utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for [[Stora Stokkavatnet|Stokkavatnet]] og [[Ullandhaug]]. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87&nbsp;km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da [[Håland herred]] ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger [[KNM Harald Haarfagre]], også kjent som Madlaleiren.

[[Storhaug]] ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for [[Vågen i Stavanger|Vågen]], [[Breiavatnet (Stavanger)|Breiavatnet]] og [[Hillevågsvatnet]] samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.

[[Hillevåg]] ligger midt i kommunen, med [[Mosvatnet]] i nord og [[Ullandhaug]] i vest, [[Gandsfjorden]] i øst og [[Sørmarka (Stavanger)|Sørmarka]] i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. [[Tjensvoll]] var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som [[Stavanger universitetssjukehus]] og [[Universitetet i Stavanger]].

[[Hinna]] er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, [[Sandnes]] i sør, [[Sola]] i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00&nbsp;km² og kommunens høyeste punktet er [[Jåttånuten]], 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger [[Viking Stadion]] her.

=== Samferdsel ===
Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross [[Boknafjorden]] som deler fylket i tre. [[Europavei 39|E39]] med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via [[Rennfast]]sambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot [[Haugesund]]. RV13 med [[Ryfast|Ryfast-tunnelen]] krysser Boknafjorden til [[Solbakk]] i Ryfylke

Veitrafikk på [[riksvei 44]] går sørover gjennom bydelene [[Hillevåg]] og [[Hinna]] til [[Sandnes]]. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en [[årsdøgntrafikk]] på {{formatnum:45000}} kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har{{Når}} en årsdøgntrafikk på nesten {{formatnum:65000}} kjøretøyer.

[[Fil:Kolumbus - Rute 47 fra Lauvik.jpg|miniatyr|«Kolumbus»]]
[[Fil:MF Stavanger.jpg|høyre|miniatyr|MF «Stavanger» går mellom Stavanger og Tau i Ryfylke]]

Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet [[Kolumbus]], og bussene kjøres av [[Boreal Transportation|Boreal]]. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger. Byterminalen og området rundt Breiavatnet er sentrums knutepunkt for bussene.

Jernbanen mellom [[Egersund]] og Stavanger åpnet 27. februar 1878. [[Jærbanen]] fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009.

[[Stavanger lufthavn, Sola]] ligger i Sola kommune ca. 14&nbsp;km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra [[oljeplattform]]er i [[Nordsjøen]]. Flyplassen har direkte forbindelse med Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Bergen, Berlin/Schöenefeld, Billund, Esbjerg, Frankfurt, Fuerteventura, Graz, Göteborg, Hannover, Innsbruck, Kraków, Kristiansand, Kristiansund, København, Lanzarote, Las Palmas, London/Gatwick, London/Heathrow, Málaga, Murcia, Newcastle, Oslo, Paris/Orly, Praha, Riga, Rygge, Salzburg, Sandefjord, Skien, Tenerife, Trondheim, Warszawa og Ålesund. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som har cirka 25 daglige avganger.

Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til [[Ryfylke]], i rutene til [[Finnøy]], [[Strand]], [[Suldal]] og [[Sauda]]. [[Flaggruten]] trafikkerer strekningen Stavanger – [[Kopervik]] – [[Haugesund]] – [[Stord]] – [[Bergen]]. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]]. Den siste ruten til [[DFDS|DFDS Seaways]] mellom Stavanger og [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] ble nedlagt 1. september 2008. Den nye utenriksterminalen ved [[Risavika]] på Sola, som sto ferdig 1. oktober 2008, skal ta over utenlandstrafikken<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.solabladet.no/modules/module_123/proxy.asp?C=102&I=25944&D=2|tittel=Ingen ferger for ny utenriksterminal|utgiver=[[Solabladet]]|forfatter=Andreas Askildsen|dato=2008-05-29|besøksdato=2009-04-14
}}{{Død lenke|dato=oktober 2018|bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==== Energi ====
Rådhuskvartalet og [[Stavanger svømmehall|svømmehallen]] varmes mest av 500&nbsp;kW [[varmepumpe]] og [[biogass]] fra [[Kloakkanlegg|kloakk]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.tu.no/artikler/reduserer-co2-utslipp-og-varmer-bygninger-med-byens-kloakk/366570|tittel=Reduserer CO2-utslipp og varmer bygninger med byens kloakk|fornavn=Kjetil S.|etternavn=Grønnestad|utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]|dato=9. januar 2017|besøksdato=9. januar 2017|sitat=Kloakkvarmen skal dekke 60-70 prosent av de tre byggenes varme- og kjølebehov.}}</ref>

=== Religiøse forhold ===
{{Se også|Liste over kirker i Stavanger}}
[[Den norske kirke]] har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 [[menighet]]er, fra [[Vardeneset]] i nord til [[Gausel]] i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: [[Ytre Stavanger prosti]] og [[Stavanger domprosti]]. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.

Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til [[Stavanger/Kristiansand bispedømme|Christianssand stift]], men 1. januar 1925 ble [[Stavanger bispedømme]] gjeninnstiftet. [[Reinald av Stavanger|Reinald]] var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje [[Magnus Erlingsson]], skrev et [[privilegiebrev]] til Stavangerbiskopen [[Eirik Ivarsson]] hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen.

[[Relikvie]]t av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes [[St. Svithun skole]] og [[St. Svithun videregående skole]], [[St. Svithuns gate]], Syftesokbakken og Syftesokveien. [[Syftesok]] er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til [[St. Svithuns kirke|St. Svithun]]. Da ble den første katolske kirken i byen siden [[reformasjonen]] innviet.
[[Fil:Stavanger domkyrkje.jpg|miniatyr|Stavanger domkirke fra 1125 er byens katedral og ligger midt i byen, rett rundt domkirken ligger også [[Bispekapellet]] fra 1200-tallet og de rekonstruerte grunnmurene til 1200-tallets [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]]]]
Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at [[Det Norske Misjonsselskap]] ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert [[Misjonshøgskolen|Misjonsskolen]] gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på [[Misjonsmarken]]. Byen har også blitt kjent for sitt sterke [[bedehus]]miljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble ''Stavanger Indremisjon'' stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig [[haugianere]]) ledet av presten [[Lars Oftedal]]. Dette er i dag [[IMI Kirken]] som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i [[Bergelandsgata]] som etterhvert ble kjent på folkmunne som ''Bedehusgatå''. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved [[Asbjørn Kloster]]s arbeid ble byen også godt kjent som ''totalavholdsbyen'' noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.

==== Andre trossamfunn ====
Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005

{{columns-list|
* [[Den romersk-katolske kirke]] {{formatnum:4700}} per 2009<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www|url=http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article3459998.ece|tittel=400 nye medlemmer|utgiver=[[Rogalands Avis]]|forfatter=Øyvind Berekvam|dato=2008-04-08|besøksdato=2009-04-15|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111002100501/http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article3459998.ece|arkivdato=2011-10-02}}</ref> [[St. Svithun katolske kirke]]
* [[Islam]] {{formatnum:2950}}
* [[Human-Etisk Forbund]] {{formatnum:2132}}
* [[Metodistkirken]] i Norge 745
* [[Jehovas vitner]] i Norge 396
* [[Det norske Baptistsamfunn]] 369
* [[Trosbevegelsen|Kristne senter]] 306
* [[Pinsebevegelsen|Pinsemenigheter]] 284
* [[Buddhistforbundet]] 226
* [[Den Evangelisk Lutherske Frikirke]] 202
* [[Det Norske Misjonsforbund]] 178
* [[North Sea Baptist Church]] 163
* [[Adventistsamfunnet]] 125
* [[De Frie Evangeliske Forsamlinger]] 95
* [[De siste dagers hellige|Mormonere]] 120<ref>[[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]] – [http://jesukristikirke.no/kontakt-oss/finn-en-menighet/stavanger.html Stavanger menighet] {{Wayback|url=http://jesukristikirke.no/kontakt-oss/finn-en-menighet/stavanger.html|date=20111219005307 }}</ref>
* [[Stavanger International Church]] 66
* [[Den Lutherske Bekjennelseskirke]] 24
* Andre 955
}}

=== Forsvaret ===
Siden 2003 har [[NATO]]s [[Joint Warfare Centre]] vært lokalisert på [[Jåttå]] i Stavanger. Frem til 2009 var også [[Fellesoperativt hovedkvarter]] plassert her.

Rekruttskolen [[KNM Harald Haarfagre]], ofte omtalt som ''Madlaleiren'', ligger på [[Madla]]. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'.

[[Ulsnes]] er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på [[Hundvåg]]. [[Heimevernet]]s avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.<ref name="FORACS">{{Kilde www|url=http://www.nato.int/related/foracs/facil.htm|tittel=NATO FORACS Facilities|utgiver=NATO|besøksdato=29. august 2014|arkiv-dato=2013-03-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130310192151/http://www.nato.int/related/foracs/facil.htm|url-status=død }}</ref>

[[Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08]] har hovedkvarter i [[Vatneleiren]] i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger.

=== Befolkningsutvikling ===
Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:

{|class="wikitable"
! År
! Befolkning<ref name="ssb kommunehefte">[http://www.ssb.no/fob/kommunehefte/1103/fob_1103_tabeller.pdf ssb kommunehefte]</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kommunefakta Stavanger|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/kommunefakta/stavanger|besøksdato=2017-09-24|språk=nb-NO}}</ref>
|-
|1769||align="right"|{{formatnum:3337}}
|-
|1801||align="right"|{{formatnum:3916}}
|-
|1855||align="right"|{{formatnum:16121}}
|-
|1900||align="right"|{{formatnum:36202}}
|-
|1950||align="right"|{{formatnum:67181}}
|-
|2001||align="right"|{{formatnum:109566}}
|-
|2009||align="right"|{{formatnum:121610}}
|-
|2013||align="right"|{{formatnum:129191}}
|-
|2017||align="right"|{{formatnum:132729}} 
|}

=== Innvandringen ===
Etter at det ble funnet [[olje]] i [[Nordsjøen]] har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det {{formatnum:10916}} personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/innvbef/arkiv/tab-2000-11-13-09.html], hentet 29. mars 2009</ref> 1. januar 2008 var tallet {{formatnum:16636}}.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [https://archive.today/20120526192615/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html hentet 29. mars 2009]</ref> Siden 1972 har innflyttingen vært på over {{formatnum:4000}} per år, og jevnt stigende. I 2008 var det {{formatnum:8191}} inflyttere til kommunen.<ref>http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/1103.html</ref> Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over {{formatnum:2000}} nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.<ref name="SSB">[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11 Tall om Stavanger kommune] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=11|date=20110324084505 }}, hentet 29. mars 2009</ref>

Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:

{|class="wikitable"
! Land
! Befolkning<ref>{{kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-01-25|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526192615/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2008-04-29-11.html|arkivdato=2012-05-26 }}</ref>
|-
|I alt||align="right"|{{formatnum:18434}} 	
|-
|[[Polen]]||align="right"|{{formatnum:1686}}
|-
|[[Storbritannia]]||align="right"|{{formatnum:1364}}
|-
|[[Tyrkia]]||align="right"|{{formatnum:1125}}
|-
|[[Somalia]]||align="right"|728
|-
|[[Tyskland]]||align="right"|680
|-
|[[Danmark]]||align="right"|676
|-
|[[Sverige]]||align="right"|670
|-
|[[Vietnam]]||align="right"|543
|-
|[[India]]||align="right"|535
|-
|[[Pakistan]]||align="right"|535
|-
|[[USA]]||align="right"|529
|-
|[[Bosnia-Hercegovina]]||align="right"|502
|-
|[[Iran]]||align="right"|502
|-
|[[Russland]]||align="right"|458
|-
|[[Filippinene]]||align="right"|383
|-
|[[Thailand]]||align="right"|374
|-
|[[Frankrike]]||align="right"|360
|-
|[[Irak]]||align="right"|350
|-
|[[Kina]]||align="right"|350
|-
|[[Kosovo]]||align="right"|342
|}
Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:
{|class="wikitable"
!Kontinent
!Befolkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectout/ShowTable.asp?FileformatId=2&Queryfile=20179242320315215395447Innvandforeldre&PLanguage=0&MainTable=Innvandforeldre&potsize=6|tittel=Mitt SSB: Statistikkbanken|besøksdato=2017-09-24|språk=no|verk=www.ssb.no}}{{død lenke|dato=januar 2018|bot=InternetArchiveBot }}</ref>
|-
|I alt
|{{formatnum:29422}}
|-
|[[Europa]] (Uten Tyrkia)
|{{formatnum:14625}}
|-
|[[Asia]] (Med Tyrkia)
|{{formatnum:9090}}
|-
|[[Afrika]]
|{{formatnum:3638}}
|-
|[[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Mellom-Amerika]]
|{{formatnum:1285}}
|-
|[[Nord-Amerika]]
|639
|-
|[[Oseania]]
|145
|}

=== Vennskapsbyer ===
Stavanger har [[vennskapssamarbeid]] med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. 
{{kolonner}}
* {{Flagg|Skottland}} [[Aberdeen]]
* {{Flagg|Madagaskar}} [[Antsirabe]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Esbjerg]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Eskilstuna]]
* {{Flagg|Nicaragua}} [[Estelí]]
* {{Flagg|Island}} [[Fjarðabyggð]]
* {{Flagg|USA}} [[Galveston]]
* {{Flagg|USA}} [[Houston]]
* {{Flagg|England}} [[Harlow]]
* {{Flagg|Finland}} [[Jyväskylä]]
* {{Flagg|Brasil}} [[Macaé]] <ref>http://www.macae.rj.gov.br/noticias/leitura?noticia=27089</ref>
* {{Flagg|Eritrea}} [[Massawa]]
* {{Flagg|Palestina}} [[Nablus]]
* {{Flagg|Israel}} [[Netanya]]
* {{Flagg|Frankrike}} [[Toulouse]]