Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

=== Stalin kommer til makten ===
[[Fil:Christ saviour explosion.jpg|miniatyr|Rivningen av [[Frelseren Kristus-katedralen]] i Moskva i 1931. Organisert religion ble undertrykket i Sovjetunionen, og mange kirkebygg ble lagt i ruiner eller omgjort til andre formål.]]

Etter den russiske revolusjon ble [[Stalin]] valgt til generalsekretær i [[Sovjetunionens kommunistiske parti]] i 1922. Mot slutten av Lenins liv var han ofte i konflikt med Stalin. Lenin mente blant annet at Stalin var en alt for grov type til å passe som generalsekretær.

Allerede siden 1917 fantes det en liten gruppe innen sentralkomiteen med det uoffisielle tilnavnet ''triumviratet''. Den bestod av Stalin, [[Lev Kamenjev|Kamenjev]] og [[Grigorij Zinovjev|Zinovjev]]. Zinovjev var leder for [[Komintern]], mens Kamenev fungerte som leder for [[Politbyrået i Sovjetunionen|Politbyrået]] i Lenins sykefravær. Kort før oktoberrevolusjonen hadde Lenin forsøkt å få et partiutvalg til å ekskludere Zinovjev og Kamenev fra partiet, fordi de skulle ha røpet bolsjevikenes planer om revolusjon for den borgerlige regjering. Dette ble imidlertid avverget av Stalin. Triumviratets hovedmotstander var [[Lev Trotskij]].

16. desember 1922 var det av sykdomsgrunner slutt på Lenins lederrolle. Kort tid etter var Lenin ute av stand til å arbeide, og slik forble det frem til hans død. Legene forbød ham enhver anstrengelse, for slikt ville fremskynde hans død. ''Triumviratet'' befestet nå sin stilling, og klarte å holde trotskistene unna reelle maktposisjoner. Lenin døde i 1924, og det var duket for maktkamp.

I et skriv til sentralkomiteen, anklaget Trotskij ''triumviratet'' for å være fjernere fra arbeiderstatens idealer enn [[krigskommunisme]]ns regime under borgerkrigen. Han oppfordret den gamle garde til å slippe frem de yngre generasjoner. Dette endte med at Trotskij selv ble ekskludert fra partiet ved utgangen av 1927. Han ble først forvist til sovjetrepublikken [[Kasakhstan]], og senere landsforvist fra Sovjetunionen.

Men omtrent samtidig brøt også triumviratet sammen: Kamenev og Zinovjev kom i opposisjon til Stalin, som fant nye støttespillere i [[Nikolaj Bukharin]], [[Jan Rudzutak]], [[Mikhail Frunze]] og [[Feliks Dzerzjinskij]]. Kamenev og Zinovjev ble fjernet fra maktposisjonene i 1926. Under [[Moskvaprosessene]] rundt ti år etter ble de dødsdømt og henrettet.

I 1927 hadde Stalin fått all makt i Sovjetunionen. Offisielt nøyde han seg med vervet som generalsekretær i kommunistpartiet, men alle avgjørelser av betydning måtte innom Stalin.