Redigerer Sosial støtte (avsnitt)

===Biologisk grunnlag===
Mange studier har forsøkt å identifisere et biopsykososialt grunnlag for forbindelsen mellom sosial støtte og helse. Sosial støtte har vist seg å ha en positiv påvirkning på immunforsvaret, det nevroendokrinologiske system og kardiovaskulærsystemet<ref name=T07>{{cite book|last=Taylor|first=S.E.|title=Foundations of health psychology|year=2007|publisher=Oxford University Press|location=New York|pages=145–171|editor=Friedman, H.S., & Silver, R.C.|chapter=Social support}}</ref>. Selv om disse systemene blir nevnt separat her, har evidens vist at disse systemene kan interagere og påvirke hverandre<ref name=U2009 />.

* ''Immunforsvaret'': Sosial støtte blir generelt assosiert med bedre immunfunksjon<ref name=U2006 /><ref>{{cite journal|last=Herbert|first=T.B.|coauthors=Cohen, S.|title=Stress and immunity in humans: A meta-analytic review|journal=Psychosomatic Medicine|year=1993|pages=364–379}}</ref>. For eksempel henger det å være mer sosialt integrert sammen med lavere nivåer av inflammasjon (målt ved hjelp av C-reaktivt protein, en markør for inflammasjon)<ref>{{cite journal|last=Loucks|first=E.B.|coauthors=Berkman, L.F., Gruenewald, T.L., Seeman, T.E.|title=Relation of social integration to inflammatory marker concentrations in men and women 70-79 years|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-cardiology_2006-04-01_97_7/page/n79|journal=American Journal of Cardiology|year=2006|volume=97|pages=1010–1016}}</ref>, og mennesker med høyere grad av sosial støtte har en lavere mottakelighet for å bli forkjølt<ref name=C97 />.

* ''Det nevroendokrinologiske system'': Sosial støtte har blitt forbundet med lavere kortisolnivåer («stresshormon») som en reaksjon på stress<ref>{{cite journal|last=Turner-Cobb|first=J.M.|coauthors=Sephton, S.E., Koopman, C., Blake-Mortimer, J., Spiegel, D.|title=Social support and salivary cortisol in women with metastatic breast cancer|journal=Psychosomatic Medicine|year=2000|volume=62|pages=337–345}}</ref>. Nevroavbildningsarbeider har påvist at sosial støtte reduserer aktivering av regioner i hjernen som er forbundet med sosial engstelse, og denne reduserte aktiviteten kan også knyttes til reduserte nivåer av kortisol<ref>{{cite journal|last=Eisenberger|first=N.I.|coauthors=Taylor, S.E., Gable, S.L., Hilmert, C.J., Lieberman, M.D.|title=Neural pathways link social support to attenuated neuroendocrine stress response|journal=NeuroImage|year=2007|volume=35|pages=1601–1612}}</ref>.

* ''Kardiovaskulærsystemet'': Sosial støtte har blitt funnet å redusere kardiovaskulær reakitivtet til stressorer<ref name=U2006 />. Det er funnet lavere blodtrykk og hjertefrekvens<ref>{{cite journal|last=Unden|first=A.L.|coauthors=Orth-Gomer, K., Elofsson, S.|title=Cardiovascular effects of social support in the work place: twenty-four hour ECG monitoring of men and women|journal=Psychosomatic Medicine|year=1991|volume=53|issue=1|pages=50–60}}</ref>, som man vet er en fordel for kardiovaskulærsystemet.
Selv om det er funnet mange fordeler, indikerer ikke all forskning positive effekter av sosial støtte på disse systemene<ref name=SETReview />. For eksempel, noen ganger vil tilstedeværelsen av en støtteperson kunne føre til økt nevroendokrin og fysiologisk aktivitet<ref name=KG />.